Åpning av Moldejazz

Sjekkes mot framføring

Kjære jazzvenner,

I min jobb er det ofte vanskelig å ta beslutninger. Ofte mye jeg må tenke på. Argumenter for og mot.

Men i Utenriksdepartementet sier de den avgjørelsen jeg brukte minst tid på å ta, var da jeg så at jeg var invitert til å åpne Moldejazz. Det var ja på flekken.

Jeg er så glad for å være her i dag. Etter to år med pandemi er det fantastisk å stå her og åpne selveste Moldejazz.

***

Vi lever i en verden med større motsetninger. Og med ledere som vil tilbake til det såkalte opprinnelige, med orden og kontroll.

Det strider jo mot grunnideen innenfor jazz. For i sin natur bryter jazzmusikken med det autoritære.

Og den bygger på en sammensmeltning mellom ulike kulturer, i motsetning til dyrkingen av det opprinnelige, det ordnede og det reine.

Hele Norge kjenner Molde by i norsk krigshistorie. Men andre verdenskrig førte også med seg sensur av fordømt musikk - inkludert jazzen.

På grunn av slektskapet til afroamerikansk kultur, ble den stemplet som «skeiv musikk». Og i Norge tok sterke krefter i NS-miljøene til orde for et totalforbud av jazz og det de kalte «swingpjatt».

NS-regimet forbød også engelske låttitler.

Slik ble jazz-klassikeren «Basin Street Blues», udødeliggjort av Louis Armstrong, satt opp på konsertprogram med tittelen «Brus i bassenget».

Når radioverten annonserte «Rosen på damesykkelen», så var det «Honeysuckle Rose» som ble spilt.

Hvorfor ble det slik? Hvorfor akkurat jazzen?

Jeg tror jazznestorene Bjørn Alterhaug og John Pål Inderberg er inne på noe viktig når de forteller oss at :

«Jazz er sanntidshandlinger mellom godt forberedte musikere. De krever at hver deltaker har funnet sin selvstendige stemme og våger å bruke den. For at samhandlingen ikke skal bryte sammen må det skje pragmatiske kompromisser». Sitat slutt.

Det høres nesten ut som samhandling mellom stater i en godt organisert verden. Selvstendige stemmer og kompromisser.

Men jeg er kanskje for prega av jobben og ser utenrikspolitikk overalt. Men jeg ser også Moldejazz, om ikke overalt, så mange andre steder enn i Molde.

Utenriksdepartementet skulle nylig være vertskap for Oslo Forum, en årlig samling for fredsmeklere fra hele verden. Der er det også vanlig å invitere en del internasjonale topper. Men en del av de navnene som kunne skape internasjonal blest uteble i år.

Jeg ga beskjed. Vi må tenke Moldejazz, sa jeg.

Utenriksdepartementets mange dyktige diplomater skjønte ikke helt hva jeg mente med det, så jeg måtte forklare.

Da fortalte jeg at grunnen til at Moldejazz har overlevd som internasjonal scene er jo at de er jazzmusikerens jazzfestival. De beste kommer dit. Av og til kommer stjerner alle kan navnet på, ja vel. Men det kan jo alle festivaler fikse.

Osloforum ble en suksess i år også. Og alle likte parallellen til Moldejazz.

Et arrangement av en sånn kvalitet, av et sånt kaliber, at det er dit de som har peiling vil tilbake. År etter år. Fordi de vet at det er der det skjer. Når Moldejazz er den eldste jazzfestivalen, ikke bare i Norge og Europa, men i verden i kontinuerlig drift så er det er tegn på kvalitet.

Men det handler om mer enn de beste musikerne. For her i denne byen fins det noen helt unike folk denne uka. Noen bor her, mens andre kommer hit denne uka.

En av dem er Arne Frostad. Han har vært frivillig i 53 år. Ikke nok med det, men kona, barn, svigerbarn og barnebarn har vært aktive i flere år.

Moldejazz er åpen for de som bare kan være frivillige ett år, men også et sted hvor folk har stilt opp i 20, 30 og 40 år.

Det er imponerende å se hvordan folk bruker ferie og fritid på å gjøre dette eventyret mulig. Men festivaler over hele Norge opplever at det er færre som melder seg til tjeneste nå enn før pandemien.

Derfor vil jeg takke alle dere som stiller opp for Moldejazz. Norsk frivillighet er en av våre fremste kvaliteter

Kjære alle sammen,

Musikken har en kraft i seg. En kraft til å bevege mennesker, men også til å skape noe nytt. Få oss til å bevege oss i en ny retning, til å høre noe nytt, til å oppdage noe nytt. Kanskje til ny innsikt som kan gjøre verden bedre.

Jeg håper at Moldejazz kan gjøre nettopp dette i år igjen. For verden trenger mer jazz.

Og med dette erklærer jeg den 62. Moldejazz for åpnet.