Morgendagens sykehus – morgendagens løsninger
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 14.09.2018
Av: Helse- og omsorgsminister Bent Høie (Innlegg i Aftenposten om utbyggingen av Oslo Universitetssykehus)
Det er på høy tid at Oslos innbyggere får nye sykehus. Men vi kan ikke lage morgendagens sykehus med gårsdagens løsninger.
Sykehustilbudet i Oslo vekker debatt. Det er ikke til å undres over at hovedstadens innbyggere og politikere er opptatt av at sykehusene som skal bygges vil gi dem hjelpen de trenger i årene som kommer.
Debatten om hvordan og hvor sykehusene i hovedstaden skal være, er ikke av det nye slaget. Den har rast i mange år uten at noen har greid å bli enige og uten at noen har greid å konkludere. Det har vært omfattende utredninger og brede høringer. Det har vært kamper og omkamper.
Avgjørelsen ble tatt i 2016. Nå er det på høy tid at vi kommer i gang med byggingen av Oslos nye sykehus. Sykehusbyggene i hovedstaden er blant dem som er i dårligst stand i hele landet.
På Aker skal det bli nytt stort akuttsykehus og lokalsykehus for bydelene i øst og sør.
Rikshospitalet skal være regionsykehus med lokalsykehusfunksjoner og vil bli utvidet.
Radiumhospitalet skal være spesialisert kreftsykehus der det skal bygges nytt klinikkbygg og protonsenter.
I tillegg skal det planlegges for ny regional sikkerhetsavdeling.
Diakonhjemmet og Lovisenberg skal få flere oppgaver og større ansvar.
Utbyggingen på Aker og Rikshospitalet skal skje etappevis og parallelt og vil etter planen starte i 2021.
Investeringene vil koste til sammen 27 milliarder kroner.
Noen stempler planene for det utvidede Rikshospitalet på Gaustad for «gigantsykehus». Planene om et ekstraordinært stort sykehus på Gaustad ble en gang for alle skrinlagt av meg i 2016. Det som planlegges nå er på størrelse med St. Olav og Haukeland. Det tror jeg de fleste vil finne rimelig, med tanke på at dette sykehuset skal ha regionsykehusfunksjoner for en region som dekker halve Norges befolkning.
Det blir sykehusdrift på Ullevål i mange år framover. Men på lang sikt kommer den til å opphøre. Noen mener vi bør ruste opp bygningene og fortsette med sykehusdrift her i tillegg å bygge ut på Aker.
Det har vi verken penger eller personell til å kunne gjøre.
Disse bygningene er svært gamle og behovet for renovering er svært stort. Ullevål skal derfor erstattes av nye og moderne sykehusbygg på Aker og Gaustad.
Oslo universitetssykehus har i dag rundt 1870 sykehussenger. Når første etappe av utbyggingen er fullført i 2027 skal sengetallet etter planen ha økt til omlag 2300. Det er en økning på 23 prosent. I samme periode vil befolkningen i Oslo øke med 11 prosent, viser beregninger.
Noen av dem som vil ha fortsatt drift på Ullevål argumenterer med at vi trenger enda flere sengeplasser enn dette. Jeg mener de argumenterer ut fra gårsdagens løsninger. Ikke ut fra dagens og morgendagens.
Trenger du sykehusbehandling, skal du legges inn på sykehus. Og du skal ligge der til sykehuslegen sier at du er ferdigbehandlet.
Men det er en kjensgjerning at vi ligger mindre på sykehus. Ikke fordi vi blir kastet ut av sykehusdirektører som vil spare penger, men fordi behandlingen av mange sykdommer blir stadig bedre og stadig mer skånsom. Vi trenger ikke nødvendigvis å legge pasienten i narkose og åpne brystkassen for å operere hjertet som har begynt å svikte. Vi kan skifte hjerteklaff ved å gå inn via blodårer i lysken – mens pasienten er våken.
Det gir bedre behandling. Det gir mindre liggetid på sykehuset.
Er du psykisk syk trenger du kanskje behandling på sykehus i en periode, men for å mestre sykdommen eller bli frisk trenger du mest av alt hjelp og støtte i ditt eget nærmiljø. Vi ser at oppsøkende team der sykehus og kommuner samarbeider gir svært god hjelp til psykisk syke pasienter som bor hjemme.
Stadig flere sykehus har egne hjemmesykehus der fagfolkene reiser hjem til alvorlige syke barn. Det gjør de ikke for å spare penger, men fordi det er bra for syke barn å være i hjemlige omgivelser.
Syke eldre som trenger behandling på sykehus, skal selvsagt få det. Men hyppige turer til og fra sykehuset kan også være en belastning for skrøpelige eldre. Å legge til rette for noe mer behandling hjemme eller på sykehjemmet er bra for mange. I flere kommuner har ansatte på sykehjem fått opplæring i intravenøs behandling. Det har ført til færre sykehusinnleggelser av eldre som trenger væsketilførsel eller intravenøs behandling.
Oslo får flere innbyggere og flere eldre. Det krever ikke bare gode sykehus og gode kommunale tjenester. Det krever også et godt og tett samarbeid mellom kommune og sykehus om pasienter med store behov.
Vi har store utfordringer som vi må møte sammen.
Men vi må møte dem med dagens og morgendagens løsninger.
Ikke med gårsdagens.