Statsministerens innledning på møte om sikkerhet og beredskap i maritim sektor

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen,

Velkommen til dette møtet om maritim sikkerhet og beredskap. Maritim sikkerhet er nasjonal sikkerhet.

Dette er viktig tema som berører mange aktører, offentlige og private.

Formålet med dette møtet er;

å skape en felles forståelse av situasjonen, av risikobildet og de utfordringer vi står overfor;

og drøfte hvordan vi i dag håndterer dette og de tiltak som er innført, og hva vi kan/bør gjøre av ytterligere tiltak.

Vi har en god tradisjon i Norge for å stå sammen om store utfordringer og oppgaver, politiske partier langs hele spekteret, og offentlige og private aktører, organisasjoner, den norske modellen. Vi gjennomfører nå en stor forsvarssatning, to prosent av BNP, økte ressurser til alle deler av Forsvaret, jf. stortingsmeldingen (Forsvarsløftet). Vi har hatt Totalberedskapskommisjonen. Det har en verdi i seg selv å stå sammen.

Dere kjenner bakteppet: Vi har i dag en skjerpet, mer usikker sikkerhetspolitisk situasjon. På grunn av vår nabo Russlands storskala krig mot Ukraina.

Å sikre våre maritime verdier og interesser er viktig, både for samfunnet og spesielt for næringslivet. Sammen skal vi forebygge maritim, sikkerhetstruende aktivitet.

Truslene vi står overfor er ulike. Det handler om sikkerhet og beredskap til sjøs, ved våre havneanlegg, energiinstallasjoner til havs og på land, altså kritisk infrastruktur, og det handler om digitale trusler mot våre datasystemer. Altså hybride, sammensatte trusler; et kjennetegn ved hele situasjonsbildet i dag.

Det er i lys av dette jeg har tatt dette initiativet.

Jeg er glad for at mange sentrale aktører i denne viktige næringen er samlet her i dag. Vi har en god tradisjon i Norge for å komme sammen i møte med ekstra store utfordringer.

Maritim sektor rommer mange aktører:

Vi har den norske flåten – en av verdens største – en viktig del av Norges økonomi og en strategisk beredskapsressurs. – Både for Norge, NATO og våre allierte, i fredstid og i krise og krig.

Vi har Kystverket og havnenes rolle, som gjør at norske farvann er trygge og effektive transportleder. I krise og krig vil havnene spille en avgjørende rolle for allierte forsterkninger og militær mobilitet i Norge og Norden. For med Finland og Sverige i NATO vil havnene nå kunne ta imot allierte forsterkninger både til Norge og våre naboland.

Når det gjelder havnene har regjeringen iverksatt flere tiltak. Med unntak av tre havner (Kirkenes, Tromsø og Båtsfjord), som er spesielt viktige for en forsvarlig fiskeriforvaltning i nord, har vi stengt havnene for russiske fartøy. I sommer strammet vi ytterligere inn ved å innføre regler for maksimalt antall døgn som russiske fartøy kan ligge til kai i de tre havnene.

Vi følger EUs sanksjonstiltak og disse strammes fortløpende til. Vi har innført strenge innreiseregler for russiske borgere til Norge, slik at det i praksis kun er helt essensielle reiser som tillates. Det kan bli behov for ytterligere innstramminger.

Så – til ett dilemma: Sikkerhetstiltak kan komme i konflikt med næringsinteresser. Det er uansett regjeringens mål at alle tiltak som kan ha negative konsekvenser for næringer og fri skipsfart, gjennomføres på en så skånsom måte som mulig. Det betyr blant annet tid til omstilling. Jeg vil at vi diskuterer dette.

På dette møtet vil jeg gjerne høre fra dere;

Hvordan vurderer dere situasjonen innen maritim sikkerhet og beredskap?

Hva er den største utfordringen, hvor er risikoen og sårbarheten størst?

Hvordan kan vi styrke den maritime sikkerheten og beredskapen? Hva mer bør vi gjøre? Hvilke råd vil dere gi?

Og, når det gjelder eksisterende eller nye restriktive tiltak: Hvordan kan næringsinteressene best ivaretas samtidig?

Kan vi utvikle samarbeidet om totalforsvaret bedre? Altså samarbeidet mellom private og offentlige aktører, som NORTRASHIP-modellen og andre ordninger.

Trenger vi å modernisere disse ordningene for å skape enda bedre beredskap for Norge og våre allierte?

Arbeidet med maritim sikkerhet krever tett samarbeid mellom sivile og militære myndigheter, og mellom privat og offentlig sektor. Et bredt samarbeid – altså gode vurderinger og råd – fra etterretnings- og sikkerhetstjenestene er her helt sentralt.

Dette er bare noen temaer og stikkord.

Nå vil jeg først gi ordet til statssekretær Hans Petter Aasen, som møter i stedet for Justis- og beredskapsministeren, som er på reise. Han vil snakke om trusler langs kysten fra fremmede statlige aktører. Deretter Fiskeri- og havministeren og Forsvarsministeren, før ordet går videre til dere alle etater og organisasjoner som er her.

Så tar vi en diskusjon rundt bordet, og til slutt så oppsummerer jeg. Velkommen til dere alle.