Sikkerheten for våre ansatte må komme først
Tale/innlegg | Dato: 23.08.2022 | Utenriksdepartementet
Av: Statssekretær Erling Rimestad (Aftenposten, 23. august)
Det er umulig å være til stede i Myanmar uten å legge igjen penger som kommer militæret til gode.
De siste dagene har Aftenposten forsøkt å få i gang en debatt knyttet til boligene til noen av Norges diplomater i Myanmar. I den forbindelse ønsker vi å klargjøre følgende:
For det første: Det er helt feil å si at Norges arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Myanmar har havnet i andre rekke. Tvert imot, dette arbeidet er blitt enda høyere prioritert etter militærkuppet, siden alt samarbeid med myndighetene er frosset og avsluttet.
Vi har derfor tett kontakt med demokratibevegelsen og sivilt samfunn i Myanmar. Det er mulig fordi vi til tross for en vanskelig sikkerhetssituasjon fortsatt har flere norske diplomater ved ambassaden i Yangon.
Et av de tryggeste stedene å bo
For det andre: Dersom vi skal fortsette dette arbeidet i Myanmar, må vi kunne tilby våre medarbeidere et trygt sted å bo. Vi må sette sikkerheten til våre ansatte først.
Fra en samlet sikkerhetsvurdering vurderes Lotte hotell som et av de tryggeste stedene å bo i Yangon. Det er god kontroll på og rundt eiendommen. Derfor bruker flere nærstående ambassader det koreansk-eide hotellet.
Det er for øvrig bare grunnen hotellet står på, som er eid av militæret. For oss er nærhet til ambassaden, som ligger en km unna, også avgjørende.
I Yangon er det daglig sikkerhetstruende hendelser, og vi vil unngå unødige transportetapper. Hotellet ligger like ved hovedveien til flyplassen. Det er relevant dersom ansatte skal evakueres.
Viktigere enn noen gang
For det tredje: Helt siden militærkuppet 1. februar 2021 har Norge hatt en tydelig og kritisk stemme til kuppmakerne og militærets brutale overgrep. Vi har presset på for at FNs sikkerhetsråd skal engasjere seg i Myanmar. For å bøte på befolkningens lidelser og fattigdom har vi fortsatt et stort humanitært engasjement i landet. Vi har også videreført kontakten med demokratibevegelsen og sivilt samfunn.
For det fjerde: Å drive ambassader i konfliktområder utsetter oss for vanskelige dilemmaer. Slik er det også i mange andre land.
I Myanmar er det aller meste av eiendom og infrastruktur eid av militæret eller av personer med sterke bånd til militæret. Det er derfor umulig å være til stede i Myanmar uten å legge igjen penger som kommer militæret til gode. Dette gjelder for diplomater, FN og frivillige organisasjoner.
Våre kontakter i demokratibevegelsen og sivilt samfunn ønsker likevel at vi og andre land skal være til stede i Myanmar. I den tragiske situasjonen landet nå står i, mener vi det er viktigere enn noen gang å ha en operativ ambassade der.