Nå endres veinormalene: Regjeringen åpner for mer gjenbruk og bygging av flere to- og trefeltsveier

Veinormalene er et viktig styringsverktøy, og et hjelpemiddel ved utforming og dimensjonering av offentlig vei- og trafikkanlegg. I dag skal veier med forventet framtidig årsdøgntrafikk (ÅDT) over 12 000, bygges som firefeltsvei, men endringene vi gjør i veinormalen åpner nå for å bygge to-/trefeltsvei opp til ÅDT 15 000. Det skal likevel være mulig å bygge firefeltsvei på veier med ÅDT 12 000 til 15 000, der det for eksempel er mye utfartstrafikk og en høy andel tungbiler. Det betyr at hensynet til effektiv trafikkavvikling fortsatt blir ivaretatt.

– Endringen vil altså innebære at det kan bygges to-/trefeltsveier flere steder der det i dag er krav til firefeltsvei. Vi ser på dette som et riktig grep, blant annet fordi vi kan ta bedre vare på naturen vår og at det gir utbyggere mulighet til å bygge billigere. Endringene er basert på faglig begrunnede forslag fra Statens vegvesen, og vil ikke bidra til å redusere trafikksikkerheten. Trafikktallene vi legger til grunn for nye veiprosjekter er fortsatt den forventede trafikkmengde 20 år etter at veien åpnes, sier Nygård.

Motorveier med fartsgrenser 90 km/t og 100 km/t

I dag skal nye firefeltsveier (H3) bygges etter standarden 110 km/t. Endringene i veinormalen åpner nå for at det kan bygges nye firefeltsveier med fartsgrenser 90 km/t og 100/t. Klima- og miljøministeren ser også de positive effektene av endringene.

– Nedbygging og endringer i arealbruk er den viktigste årsaken til tap av natur. Endringen i vegnormalene bidrar til at vi i større grad enn tidligere tar hensyn til klima og natur når vi skal bygge vei. Grepet vi nå tar med å heve terskelen for firefeltsvei gir ikke bare mindre naturinngrep, i tillegg følger lavere fartsgrenser som bidrar positivt til bla. mindre klimagassutslipp, støy, utslipp av svevestøv og mikroplast, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Ved for eksempel utbyggingsprosjekter, der formålet er utvidelse til fire felt, vil endringene blant annet gi bedre muligheter for gjenbruk av eksisterende veier, i tillegg til at det gir mer fleksibilitet når det kommer til plassering av veien i landskapet. Dette kan også være med på å redusere klimagassutslipp og ulempene knyttet til arealinngrep.

Etter gjeldene lov og forskrift, skal veinormaler som kan ha miljø- eller samfunnsmessige konsekvenser, godkjennes av Samferdselsdepartementet. Endringene som er foreslått fra Statens vegvesen bygger på forslag som ble sendt til Samferdselsdepartementet i juni 2022. Forslagene har senere vært ute til offentlig høring i tiden 1. november 2022 til 31. januar 2023, hvor det kom inn totalt 36 høringsuttalelser.

Dette er endringene i veinormalen:

• Veinormalklasse H2 (to/trefeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt), det vil si dagens standard/dimensjonering for veier med ÅDT 6 000-12 000 biler, endres slik at den kan benyttes opp til ÅDT 15 000. ÅDT-intervallet for veinormalklasse H2 (to/trefeltsvei) fastsettes dermed til 6 000-15 000.
• På veier med ÅDT 12 000-15 000 biler endres ikke innslagspunktet for veinormalklasse H3 (firefeltsvei) fra dagens 12 000. Det skal tydeliggjøres i veinormalene at trafikkfordelingen vurderes grundig ved oppstart av det enkelte prosjektet, med sikte på å avklare om veien bør bygges som H2- eller H3-vei.
• Nedre grense for smal firefeltsvei (smal veinormalklasse H3) heves fra ÅDT 6 000 til 8 000.
• Det innføres nye hastighetsklasser 90 km/t og 100 km/t for veinormalklasse H3, det vil si at nye motorveier kan bygges med disse fartsgrensene.