Nå trer barnevernsreformen i kraft

Barnevernsreformen, som trer i kraft 1. januar 2022, gir kommunene mer ansvar på barnevernsområdet, og er viktig for utviklingen i barnevernet i årene som kommer. Gjennom reformen får kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Kommunene får fullt økonomisk ansvar for statlige barnevernstiltak og ordinære fosterhjem, og et helhetlig ansvar for å følge opp og veilede fosterhjem. Dette blir kommunene kompensert for gjennom en økning i rammetilskuddet.

– Det er viktig at barn og familier får hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. Jeg er opptatt av at dette skal bli en reform som kommer barna og barnefamiliene til gode, og som styrker det kommunale barnevernet. Kommunene har større nærhet til familier og bedre innsikt i behovene til barn og foreldre. Det blir viktig for meg å følge nøye med på kommunene sitt arbeid med barnevernsreformen når den trer i kraft, og jeg kommer til å ha en tett dialog med kommunesektoren, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Endringer i barnevernloven

Samtidig med reformen trer også flere endringer i barnevernloven i kraft. Endringene skal bidra til å nå målene i barnevernsreformen, og:

• tydeliggjøre kommunenes forebyggende ansvar
• styrke kommunenes styring med barnevernet
• stille krav til kompetanse i det kommunale barnevernet og i institusjonene

Fra nyttår innføres en plikt om at kommunestyret selv skal vedta en plan for arbeidet med å fremme gode oppvekstsvilkår for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt. I planen skal det komme frem hvilke kommunale tjenester som skal ha ansvar for ulike forebyggende oppgaver, og hvordan de skal samarbeide. Samtidig klargjøres også kommuneledelsens ansvar for den overordnede styringen av barnevernstjenesten.

­– Kommuneledelsen må ta ansvar for at barnevernstjenesten utfører sine lovpålagte oppgaver og har de ressursene og den bemanningen som må til. Det er viktig at barnevernet har god forankring i kommunen. Da må lokalpolitikerne følge med på hvordan barnevernet fungerer og hvordan tjenesten samhandler med de andre oppveksttjenestene. Disse lovendringene er viktige bidrag for å få dette til, sier Toppe.

Nye kompetansekrav innføres

Kompetanse og kunnskap er en forutsetning for å identifisere behov og kunne tilby tidlig og tilpasset hjelp. For ansatte i barnevernstjenesten som skal utføre kjerneoppgaver, innføres det nå krav om barnevernsfaglig master eller annen utdanning på relevant nivå. Kravene gjelder også for barnevernstjenestens leder.

Samtidig er kravene utformet med tanke på dagens ansatte. Disse har verdifull erfaring og kompetanse som barnevernet trenger. Personer som jobber i barnevernet i dag og som har utdanning på bachelornivå, kan derfor, frem til 1. januar 2031, oppfylle kompetansekravet gjennom en kombinasjon av relevant bachelorutdanning, arbeidserfaring og videreutdanning.

– De ansatte trenger både kunnskap og erfaring for å forstå familienes behov og situasjon raskt og presist. God kompetanse gjør at vi kan komme tidligere på banen og tilby hjelp før problemene vokser seg for store. Vi vet at mange av tjenestene har hatt nytte av de ulike kompetansetiltakene som allerede har blitt satt i verk, og nå blir det også et lovfestet krav om kompetanse hos de ansatte i barnevernet, sier Toppe.

Nyansatte på barnevernsinstitusjon skal fra 1. januar 2022 minst ha utdannelse på bachelornivå. For institusjonsledere gjelder kravet om utdannelse på masternivå fra 1. januar 2031.