Næringsmiddelindustriens rammevilkår i urolige tider

Hvordan sikre matforsyning, verdiskapning og bærekraft i næringa, og samtidig produsere maten på en klima- og miljøvennlig måte som planeten tåler, står høyt på den internasjonale dagsordenen.

Å finne balansen her er en av vår tids store utfordringer. Dette er problemstillinger som preger vår  hverdag som politisk ledelse i landbruks- og matdepartementet.

Vi i Landbruks- og matdepartementet har et ansvar for hele verdikjeden i matproduksjonen. Vi har ansvar for politikk og virkemidler i hele matkjeden fra jord til bord. Foruten økonomiske virkemidler omfatter dette også tilsyns- og kontrollorgan knyttet til matproduksjon, og som landbruket og industrien må forholde seg til i det daglige.

Skjebnefellesskap er et mye brukt uttrykk for forholdet mellom primærjordbruket og næringsmiddelindustrien. Industrien er avhengig av stabil tilgang på norske råvarer av høy kvalitet. Jordbruket er helt avhengig av industrien for avsetning av sine produkter, og at det er bedrifter over hele landet som kan foredle varene.

Samtidig må industrien ha stabil tilgang på råvarer og andre innsatsvarer som vi ikke produserer selv – og til en rimelig kostnad. Dette er noe vi legger vekt på i forvaltningen av tollvernet. Tollfritak ved import av landbruksvarer til fiskefôr er et eksempel.  

Verdikjeden for matvarer ble satt på prøve under pandemien. Jeg er imponert over hvordan denne plutselige utfordringen ble håndtert. Bedriftene viste kreativitet fra dag en for å takle den nye situasjonen, og utfordringene som oppstod med tilgang til råvarer og innsatsfaktorer. Myndighetene definerte matkjeden som en samfunnskritisk funksjon og bidro på sitt vis gjennom fleksible ordninger for tilgang til arbeidskraft og grensepasseringer.

I sum gjorde dette at det norske matmarkedet fungerte som normalt, industrien leverte. Også Ukraina-krigen har satt forsyningslinjer på prøve, uten at det har vært merkbart hos forbrukerne.

Jeg mener verdikjeden for matproduksjon i Norge har en grunnstruktur som fungerer bra, den norske matsikkerheten er god.  

Når jeg møter industriens folk er usikre tider og behovet for forutsigbarhet et tilbakevendende tema - hvordan mener regjeringen industrien skal møte fremtiden.   

Det er ikke så lett å gi et godt svar på spørsmålet.   

For regjeringen er hverdagen slik at det ligger politiske prioriteringer i bunnen, og så må en ta tak i de praktiske utfordringene når de oppstår.

Det som er sikkert, er at matproduksjon og forsyningssikkerhet er viktig for denne regjeringen. I dagens verden må vi prioritere trygghet og beredskap. Det ligger veldig mye beredskap i en sterk innenlands verdikjede for mat.

Vi har demonstrert vilje til å prioritere matproduksjonen i de to jordbruksoppgjørene, med historisk høye økinger i budsjettstøtte. Dette gir industrien sikrere tilgang til råvarer, og til en lavere pris.

Vi har vedtatt å gjeninnføre statlige beredskapslagre for matkorn.  

Regjeringen arbeider med opptrappingsplaner for matproduksjon og inntekter

For et år siden var strømprisene svært høye. 16. september i fjor la regjeringen fram en pakke med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skulle hjelpe strømintensive bedrifter i en overgangsperiode.

Regjeringens håndtering av årets utfordrende vekstsesong med endringer i støtteordningen ved produksjonssvikt, har lettet situasjonen for deler av kornindustrien.

I budsjettet for 2023 la regjeringen vekt på at ekstra arbeidsgiveravgift var et midlertidig tiltak i en krevende tid. I forbindelse med budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å starte utfasing av den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften ved å heve innslagspunktet fra 750.000 til 850.000 kroner.

Dette er eksempler på regjeringens nylige tiltak for å styrke verdikjeden.  

Mattilsynet er en helt sentral aktør for næringsmiddelindustrien. Mattilsynet har mange roller, både ved å utvikle regelverk, føre tilsyn, være veileder og være en beredskapsorganisasjon.

Alle har fått merke at kostnadene i Norge har økt. Dette gjelder for næringsmiddelindustrien, og også for offentlige myndigheter, herunder Mattilsynet. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2024 foreslått å kompensere for økte priser og økte lønnskostnader.

I tillegg har Regjeringen foreslått å øke Mattilsynets budsjett ytterligere med 10 mill kroner, blant annet for å styrke beredskapen og utvikle tilsynet.

Mattilsynet er en sentral beredskapsinstitusjon. Det har vært mange hendelser de siste årene som Mattilsynet har fulgt opp. Det gjelder både matbårne sykdommer som salmonella og e.coli, og utbrudd av dyresykdommer, som for eksempel skrantesjuke og aviær influensa. Her er samarbeidet og dialogen mellom Mattilsynet og næringsaktørene svært viktig.

De siste årene har Mattilsynet jobbet mye med digitaliserings- og utviklingsarbeid.

Matkjedens samfunnsoppdrag er å sikre Norges befolkning nok og trygg mat produsert på norske ressurser, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse.

Regjeringen tar dette oppdraget på høyeste alvor. Vi vil legge til rette for å produsere så mye som mulig i Norge av den maten norske forbrukere etterspør.

Vi ser industriens utfordringer med de nye tidene:. Hvordan opprettholde konkurransekraft samtidig med nye krav knyttet til klima, sikkerhet for forsyning og beredskap.

Vi må sammen snu steiner, og lete etter de beste løsningene. Det er ikke sikkert de er enkle. Norge er et land i verden.  Industriens evne til omstilling, tilpasning og å finne nye løsninger gir likevel trygghet for at det vil være mulig i årene som kommer.     

Så vil jeg avslutte med å si at det er så bra med norsk matproduksjon.