Næringsministeren vil ha gigabatterifabrikker til Norge

Arbeidet med en batteristrategi som bidrar til å realisere det norske verdiskapingspotensialet, var noe av det første næringsministeren tok tak i. Nå vil han ha norske aktører på banen.

– Det er svært viktig at norske aktører posisjonerer seg i en nordisk og europeisk batteriverdikjede. Det inkluderer blant annet tilgang på nødvendige råvarer, produksjon av batterikomponenter, anvendelse av batterier innenfor transport, industri og andre bransjer, og resirkulering av brukte batterier. Men det haster om vi skal ha mulighet til å ta markedsandeler i et raskt voksende marked. Derfor må vi satse nå, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Omsetningspotensialet i norsk batteriverdikjede er anslått til å kunne bli 90 milliarder kroner i 2030. Det er større enn eksempelvis både havvind og hydrogen til sammen.

– Batterier er et av seks sentrale satsingsområder i regjeringens  grønne industriløft og Norge har streke forutsetninger for å lykkes langs hele batteriverdikjeden. Vi må legge til rette for storskala battericelleproduksjon i Norge. Batteristrategien blir viktig i denne sammenhengen, sier næringsminister Vestre.

Allerede har flere batteriinitiativ sett dagens lys i her til lands. Blant dem er Skaland Grafitt og Freyr i nord, Beyonder og Corvus i vest, Hydrovolt, Elkem og Vianode i øst og Morrow i sør. Og ambisjonen er at det skal bli flere. Regjeringens nye batteristrategi er i siste fase. De neste ukene vil arbeidet inkludere dialog med aktører i næringen og andre interessenter.

Den endelige batteristrategien legges frem i løpet av våren 2022.

Vil tiltrekke seg privat kapital

Regjeringen vil sikre rammebetingelser som gjør næringslivet i stand til å være internasjonalt konkurransedyktig, og vil utvikle en komplett verdikjede for norsk batterinæring. Det inkluderer virksomhet innen råmaterialer, batterikomponenter og utnyttelse samt innsamling og resirkulering.

– Regjeringen ønsker å legge et løp som er kraftfullt nok til å tiltrekke den private kapitalen som må til for å få opp fabrikkene i Norge. Vi skal sørge for arealer, krafttilgang, utdannelse av de rette menneskene, eksportfinansieringsordninger, konkurransedyktige tilskuddsordninger og aktiv bruk av det statlige eierskapet, sier Vestre.

Regjeringen må peke ut en tydelig retning

Det er allerede etablert et betydelig kunnskapsgrunnlag på batterifeltet av Prosess21, Energi21, NHO, Norsk Industri, Nordisk Ministerråd og andre, men det mangler tydelige signaler om retning.

– Batteristrategien vil oppsummere kunnskapsgrunnlaget vi har, og konkretisere regjeringens ambisjoner. Vi skal legge frem en operativ handlingsplan som skal bidra til å realisere det norske verdiskapingspotensialet i batteriverdikjeden på en miljømessig, bærekraftig måte. Norge har viktige fortrinn, vi har fornybar kraft, kritiske råvarer og industriell kompetanse, sier næringsministeren.

Om batteristrategiarbeidet

• Batterier er ett av seks hovedsatsingsområder i Grønt industriløft.
• Arbeidet med en batteristrategi har pågått siden desember og bygger på et bredt kunnskapsgrunnlag.
• Arbeidet inkluderer innspill fra næringen og aktører som tidligere har gjennomført kunnskapsarbeid om potensialet i batterinæringen.
• EIT InnoEnergy Scandinavia og Den europeiske batterialliansen er «sparringspartner» for Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med strategien.
• Regjeringen vil legge frem en batteristrategi våren 2022.