Nasjonal dialog om bærekraftige matsystem

Tale/innlegg | Dato: 20.10.2023 | Landbruks- og matdepartementet

I lys av FNs bærekraftsmål, hvordan skal Norge nå mål for økt matproduksjon, sunnere kosthold klima og miljø, sysselsetting og økt verdiskaping?

Velkommen til nasjonal dialog om bærekraftige matsystem! Dette er den andre i rekken, og den første dialogen der vi møtes fysisk.

Med denne dialogen tar vi del i en større global prosess, initiert av FNs Generalsekretær Antonio Guterres i 2021. Hvert annet år samles FNs medlemsland for å avgi status og diskutere løsninger for veien mot et mer bærekraftig matsystem.

Utgangspunktet er de store globale utfordringene med å nå FNs bærekraftsmål, og den sentrale rollen som produksjon og forbruk av mat har for å som vi skal sikre nok, trygg og sunn mat til alle innenfor planetes tålegrense.

Sammen med utviklingsminister Anne Beate Tvinnerheim deltok jeg på det første statusmøtet for bærekraftige matsystem i Roma i sommer. Møtet var preget av de store utfordringene verden står overfor.
- Global sult og feilernæring har økt, samtidig som det produseres mer mat.
- Pandemi og Russlands krigføring i Ukraina har vist at globale matsystem er sårbare.
- Konsekvenser av klimaendringer og tap av natur.
- Andre globale trender, som urbanisering og endringer i demografiske forhold.

Bærekraftsmål nr. 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og bærekraftig matproduksjon er stadig mer sentralt, og alle land må planlegge for hvordan dette målet skal nås.

Et budskap jeg særlig merket meg under sommerens toppmøte var Samoas minister, som uttrykte oppgaven slik “Eat what you grow and grow what you eat”.

Dette er enkelt formulert - men også et viktig budskap som oppsummerer mange lands budskap under toppmøtet, inkludert Norge.

Det norske familielandbruket mener jeg ligger tett opp mot dette idealet, og et grunnlag for løsninger for mer bærekraftige matsystem.

Under møtet hadde Norge også et særlig fokus på å fremme fiskeri, akvakultur og akvatisk mat som et viktig bidrag for å oppnå matsikkerhet og god ernæring.

I Norge baserer vi oss på en aktiv forvaltning av land og hav, med en stor grad av medvirkning og nærhet mellom forbruker og verdikjeden for mat. Det er generelt gode muligheter i befolkningen til å sette sammen et sunt og variert kosthold.

Bærekraften i det norske matsystemet utfordres stadig. Avveininger mellom ulike hensyn må tas, og vi opplever ofte å stå overfor målkonflikter. Vi må fremme de løsningene som samtidig ivaretar både miljømessige, økonomiske og sosiale hensyn.

Det er ingen enkle svar på denne oppgaven. Det krever dialog og samarbeid på tvers av sektorer og gjennom hele verdikjeden, og det krever mer kunnskap.

Som et ledd i å styrke forståelsen av status og utfordringer for det norske matsystemet har Landbruks- og matdepartementet gitt et oppdrag til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og NIBIO leverte nylig en kunnskapsrapport om bærekraften i norsk jordbruksproduksjon. Basert på denne kunnskapssammenstillinga vil de før sommeren neste år levere en større vitenskapelig analyse.

I juni i år ble de nye nordiske ernæringsanbefalingene lagt frem. Der er den klima- og miljømessige påvirkningen av ulike matvaregrupper omtalt.

For å opprettholde et bærekraftig matsystem må vi ta hele landet i bruk. Verdikjeden for mat består i dag av et mangfold av store og små bedrifter som samlet sett har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i hele landet.

Men vi har et potensiale i å utnytte synergiene mellom blå og grønn sektor og se på mulighetene for å styrke arbeidet med grønn omstilling langs hele verdikjeden.

I Norge har vi også tradisjon for et tett samarbeid med privat sektor og med interesseorganisasjonene om å finne løsninger.

Gjennom dagen i dag skal vi diskutere utfordrings- og mulighetsbildet innenfor rammen av matsystemet, og særlig se på helheten i matsystemet.

Videre blir oppgaven å sette de store globale utfordringene inn i en nasjonal kontekst.

På vegne av regjeringen, som Norges koordinator for bærekraftige matsystem, ønsker jeg å få frem flest mulige perspektiver fra ulike deler av matsystemet på hvordan vi skal nå målet om økt matproduksjon, sunnere kosthold, bedre klima og miljø, økt sysselsetting og verdiskaping samtidig som vi skal nå FNs bærekraftsmål.

Min oppfordring er at vi alle lar oss inspirere og utfordre, og lære - gjennom dagen. På den måten kan vi stake ut vei en videre for et mer bærekraftig matsystem der det også er mulig å forene de ulike hensynene.