Nasjonale e-helseløsninger gjør helsetjenesten tryggere og mer effektiv

Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 22. desember 2021 endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som pålegger virksomhetene å bruke løsningene og betale for forvaltning og drift av dem. 

– Nasjonale e-helseløsninger er utviklet for at helsepersonell skal få enklere tilgang til nødvendig informasjon og for at innbyggerne i hele landet skal få enkle og sikre digitale tjenester. Forskriftsendringene skal bidra til at flest mulig tar løsningene i bruk, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol 

Vedtatt av Stortinget

Forskriftsendringene er en oppfølging av endringer i pasientjournalloven som ble vedtatt av Stortinget 17. desember 2021. Endringene innebærer at:

• Helsenettet pålegges alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, apotekloven og tannhelsetjenesteloven fra 1. januar 2022
• Kjernejournal pålegges helseforetak, private sykehus, kommunal legevakt og fastleger fra 1. juli 2022. Avtalespesialister fra 1. januar 2024.
• E-resept pålegges helseforetak, kommunal legevakt, fastleger, apotek og bandasjist fra 1. juli 2022, og private sykehus og avtalespesialister fra 1. januar 2023.
• Helsenorge.no – tilgjengeliggjøring av tjenester for selvbetjening, dialog og innsyn pålegges helseforetak fra 1. januar 2023.

Utover plikt til bruk av helsenettet, innføres det ikke plikt til bruk av nasjonale e-helseløsninger for den kommunale helse- og omsorgstjenesten med unntak av fastleger og kommunale legevakter.

Økonomisk kompensasjon

Videre innebærer forskriftsendringene at kommuner og regionale helseforetak pålegges å betale for forvaltning og drift av kjernejournal, e-resept og helsenorge.no fra 1. januar 2022. Kommunenes betaling dekker fastlegene, og regionale helseforetaks betaling dekker avtalespesialistene.

Apotek og bandasjister blir pålagt å betale for forvaltning og drift av e-resept.

Medlemsavgiften for helsenettet videreføres for alle brukere som i dag, og gjeninnføres for kommunene. I tillegg pålegges kommuner og regionale helseforetak å betale for grunndata og helseID. Kostnader til drift og forvaltning av grunndata og helseID vil bli fakturert som et tillegg til eksisterende medlemsavgift.

Kommuner og regionale helseforetak blir i statsbudsjettet for 2022 kompensert for eksisterende kostnader til forvaltning og drift av løsningene.

Helse- og omsorgsdepartementet opprettet i 2019 et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger som skal vurdere tallgrunnlaget for beregnede kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene.

Vekst i kostnader til forvaltning og drift, som er en konsekvens av nye investeringer, skal synliggjøres og behandles i den nasjonale styringsmodellen for e-helse. Årlige endringer i kostnader for kommunal sektor skal i tillegg drøftes i konsultasjonsordningen med KS. Kommunenes andel av kostnadsveksten skal ta utgangspunkt i en vurdering av nytten for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Prismodellene som ligger til grunn for betalingen av kostnadene til forvaltning og drift skal evalueres og justeres innen 2024 basert på erfaringer med ordningen.

Les forskriften på Lovdata.