Nasjonale retningslinjer for fase 1 er vedtatt
Nyhet | Dato: 19.03.2019 | Sist oppdatert: 09.05.2019 | Kunnskapsdepartementet
Nasjonale retningslinjer for fase 1 ble vedtatt 15. mars 2019. Dette markerer en viktig milepæl for et historisk utviklingsarbeid for helse- og sosialfagutdanningene.
Nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene
Den 15.mars 2019 ble en historisk dag for helse- og sosialfagutdanningene. Da ble forskriftene for de åtte første utdanningene vedtatt.
Bakgrunnen for dette finner vi i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis. I meldingen ble det vist til at helse- og velferdstjenestene ikke har god nok innflytelse på det faglige innholdet i disse utdanningene. Det kom også frem at utdanningene er for statiske. Det ble konkludert med et behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå. Dermed ble RETHOS-prosjektet opprettet. Prosjektet har hatt som oppgave å sørge for utviklingen av forskriftsfestede retningslinjer for samtlige grunnutdanninger innen helse- og sosialfag. Dette er det største utviklingsarbeidet som er gjort på helse- og sosialfagutdanningene og inkluderer totalt 20 grunnutdanninger.
Felles kompetanse på tvers av profesjonsutdanningene
Kunnskapsdepartementet har oppnevnt programgrupper for hver enkelt utdanning i fase 1 som siden høsten 2017 har utviklet forslag til retningslinjer. Programgruppenes består av representanter fra utdanningene, helse- og velferdstjenestene og studentene.
Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger ligger til grunn for de nasjonale retningslinjene. Eksempelvis skal alle studenter etter endt utdanning kjenne til innovasjonsprosesser, ha digital kompetanse og kjenne til systematisk forbedringsarbeid. Studentene skal også få samarbeidskompetanse både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt. Felles kompetanse på tvers av profesjonsutdanningene skal bidra til arbeidslivsrelevans.
Retningslinjene skal være fleksible og forutsigbare
De nasjonale retningslinjene er forskriftsfestet og skal være styrende for institusjonenes lokale planer. De skal sikre nasjonale beskrivelser av minimum sluttkompetanse for hver enkelt utdanning og samtidig bidra til oppdaterte utdanninger, i tråd med brukernes og tjenestenes behov. De nasjonale retningslinjene skal også være fleksible og i tråd med samfunnsutviklingen, men samtidig være forutsigbare for institusjonenes arbeid med utdanningene.
Den enkelte institusjon skal på grunnlag av forskriftene utarbeide lokale planer med bestemmelser om faglig innhold, organisering, undervisningsformer, vurderingsformer og beskrivelse av praksisstudiene. Institusjonenes lokale planer skal være i samsvar med forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og med forskriften for den spesifikke utdanningen.
Følgende forskrifter er vedtatt:
- Forskrift om nasjonal retningslinje for barnevernspedagogutdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for bioingeniørutdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for ergoterapeututdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for fysioterapeututdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning
- Forskrift om nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning
Institusjonene må følge forskriftene fra studieåret 2020-2021.
Forskriftene vil innen få dager bli offentliggjort på lovdata.no og vil bli oversendt utdanningsinstitusjonene. Det vil i løpet av kort tid også sendes ut et rundskriv utdanningsinstitusjonene. Rundskrivet vil også bli tilgjengelig på nettsidene til prosjektet www.regjeringen.no/rethos.
Om RETHOS
Arbeidet med utvikling av nasjonale retningslinjer er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), Barne- og familiedepartementet (BFD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Det er organisert som et eget prosjekt, RETHOS-prosjektet.