Nato 70 år: Politisk samhold og byrdefordeling hovedsaker ved Natos ledermøte
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Nyhet | Dato: 03.12.2019
Politisk samhold og en mer rettferdig byrdefordeling blir hovedsakene når Natos stats- og regjeringssjefer møtes i London 3. og 4. desember. Møtet vil også markere alliansens 70-årsjubileum.
- Ledermøtet blir en viktig markering av at Nato gjennom 70 år har vært en garantist for vår sikkerhet, fred og velstand. Samtidig kan vi aldri ta Nato for gitt. Alle Natos medlemsland må ta et sterkere ansvar for felles sikkerhet og for å styrke det allierte samholdet, sier statsminister Erna Solberg.
Den transatlantiske byrdefordelingen og målet om at allierte skal bevege seg mot å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar og 20 prosent av forsvarsbudsjettene på investeringer, vil være en viktig del av dagsorden.
- Vi investerer i kapabiliteter, som nye kampfly, overvåkingsfly og ubåter, som styrker både nasjonal forsvarsevne og Nato. Vi bruker nesten 30 prosent av budsjettet på investeringer. Våre forsvarsutgifters andel av BNP har økt fra vel 1,5 prosent i 2013 og til 1,8 prosent i dag. Regjeringen har lagt som et premiss for neste langtidsplan at Norge skal bevege seg ytterligere i retning av å bruke to prosent av BNP på forsvar, sier statsminister Erna Solberg.
- Nato er det viktigste politiske forumet for å diskutere transatlantisk sikkerhet. Norge har de siste årene gått i front for viktige reformer i Nato. Tett dialog mellom allierte om alle saker av betydning for felles sikkerhet er viktig for å styrke og bevare det allierte samholdet. Vi støtter derfor forslaget om en strategisk gjennomgang av hvordan vi kan styrke den politiske dimensjonen i Nato. Vår militære styrke er bestemt av vårt politiske samhold, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
- Det er svært gledelig at Nato og allierte på dette ledermøtet understreker betydningen av beredskap og rask reaksjonsevne. Innfrielse av Natos beredskapsinitiativ (NRI) er en av hovedsakene på dette møtet, og Norge stiller viktige bidrag. Samtidig er det avgjørende for Natos evne til avskrekking og forsvar i en endret sikkerhetssituasjon, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Regjeringen informerte i juni om at Norge skal bidra med en fregatt, en ubåt og et kampflybidrag til Nato-initiativet som skal gi alliansen raskere reaksjonsevne. NRI går ut på at Nato i løpet av 30 dager skal kunne deployere 30 manøverbataljoner, 30 kampfartøy og 30 luftskvadroner.
Da Nato ble grunnlagt i 1949, ble det første hovedkvarteret etablert i London. Jubileet skal markeres med en mottakelse ved Buckingham Palace kvelden onsdag 3. desember, og ved et formelt møte mellom stats -og regjeringssjefene 4. desember.
Mer informasjon om ledermøtet finner du på Natos nettside.