Naturmangfold i jordbrukslandskapet

På åkeren er det ikke ønskelig med stort mangfold. Der er det den dyrkede veksten som får råde grunnen, enten det er potet, hvete, raps eller noe helt annet. Bonden ønsker at avlingen skal få så lite konkurranse om vann, plass og næring som mulig. På beitene og i enga er det rom for litt flere arter. Her finnes blant annet en del planter som er tilpasset slått og beite. Dette kan være arter som blomstrer og setter frø tidlig, slik at de rekker det før dyra slippes ut. Eller det kan være arter som smaker vondt, og derfor får stå i fred.

Registrerer plantearter i jordbrukslandskapet

Når vi i 3Q-programmet registrerer plantearter i jordbrukslandskapet, er det særlig beite- og engarealene vi er opptatt av. Og plantene er viktige. De legger på mange måter grunnlaget for mange andre arter. Noen er næringsplanter for sommerfugllarver, andre blir spist av rådyr og elg. Mange har blomster som gir pollen og nektar til en rekke ulike insekter. Skjer det endringer i plantemangfoldet og sammensetningen av plantearter, kan det få stor betydning andre steder i næringskjedene.

Noe annet som er viktig er at plantene kan fortelle mye om arealene de vokser på. Trives de best der det er fuktig, eller spesielt næringsrikt, eller på steder med mye kalk i jordsmonnet? Ved å se på hvilke planter som dukker opp eller forsvinner på de ulike arealene, kan vi få informasjon om andre endringer som foregår.

Bekymringsfulle endringer

Undersøkelsene i 3Q-programmet viser at det skjer endringer i plantemangfoldet over tid. Noen av disse er bekymringsfulle. Blant annet ser vi at enkelte arter som er dårlige beiteplanter, men som trives der det er vått, ser ut til å være i fremgang. Vi ser også at en del arter som vi vet er viktige for insekter går tilbake.

Med god hjelp fra BirdLife Norge følger vi også med på utviklingen i en rekke fuglearter i jordbrukslandskapet. Spesielt er vi opptatt av de artene vi kan kalle kulturlandskapsarter, det vil si fuglearter som har mer enn halvparten av hekkebestanden i jordbrukslandskapet. Internasjonale undersøkelser har vist at flere av disse artene, som sanglerke og vipe, har gått betydelig tilbake i mange land. Vi ser de samme trendene her i Norge, men ikke for alle kulturlandskapsartene. Kanskje skyldes det at vi har et noe mer småskala jordbrukslandskap enn hva vi de har i andre land? Vi har nemlig funnet at et variert jordbrukslandskap er bra for antall fuglearter. Kanskje benytter vi noen miljøtiltak som virker etter hensikten, eller er det rett og slett en forsinkelse som gjør at vi ennå ikke ser disse trendene like klart for alle artene? Dette får vi først vite ved å fortsette å registrere fremover i tid.

Stort mangfold i mellomrommene

I tillegg til artsmangfoldet på grasmark og beite, er det først og fremst i alle «mellomrommene» i jordbrukslandskapet vi finner det største mangfoldet. Disse landskapselementene skaper variasjon, og variasjon skaper mangfold. Langs bekken eller dammen finner vi andre arter enn på beitet. Det samme gjelder på den åkerholmen eller i veikanten. Dette er også en del av jordbrukslandskapets mangfold. I en tidligere undersøkelse der vi tok for oss veikanter, fant vi gjennomsnittlig over 50 plantearter langs veikanter i jordbrukslandskapet på Østlandet.

Også åkerkanter er viktige for naturmangfoldet. Disse kan imidlertid ha svært ulik utforming og bredde. Det har selvsagt betydning for hvor godt de skaper rom for ulike arter. I denne sammenheng viser våre undersøkelser at noe av den landskapsmessige forenklingen som skjer i jordbrukslandskapet kan være uheldig. Når flere mindre jorder slås sammen til ett større, blir kantsonene mindre. Det samme skjer når et jorde som tidligere hadde en komplisert utforming, med mange ut- og innbuktninger, blir mer firkantet. Det blir helt sikkert enklere når det skal pløyes eller sås, men det blir også en kortere kant. Færre kantsoner gir færre leveområder for f.eks. planter og pollinerende insekter.

Kartlegger også pollinerende insekter

For å finne ut mer om dette følger vi nå også med på forekomsten av humler og dagsommerfugler, og hvilke plantearter som er tilgjengelige for dem, langs et antall kantsoner i jordbrukslandskapet.

Jordbruket har gjennomgått mange ulike endringer, og den store effektiviseringen og forenklingen av landskapet har fått mye kritikk på grunn av konsekvensene dette har fått for artsmangfoldet. Nå ser vi ikke de samme tendensene lenger. Tvert imot ser vi enkelte svært positive utviklingstrekk, som at det igjen blir mer vann i jordbrukslandskapet, blant annet i form av åpne grøfter og dammer. Vi ser også at alléer blir nyplantet eller erstattet. Vi vet imidlertid av erfaring at jordbrukslandskapet er dynamisk, og med den store betydningen det har for artsmangfoldet, mener vi det er svært viktig å fortsatt følge med på utviklingen.