4 av 10 elever på laveste nivå i digital kompetanse

 – Jeg hadde forventet bedre resultater. Norge bruker mer digitale verktøy i skolen enn de fleste land i verden. De siste 10-15 årene har vi brukt svært store ressurser på digital teknologi og digitale læremidler. Fra første dag som kunnskapsminister har jeg vært tydelig på at vi må bruke de læringsverktøyene som gir best læring, Resultatene i denne undersøkelsen føyer seg inn i rekke med for dårlige resultater for norsk skole. Den utviklingen skal vi snu. Den må vi snu, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Den internasjonale undersøkelsen ICILS (International Computer and Information Literacy Study) kartlegger 14-åringers digitale kompetanse og evne til algoritmisk tenkning. ICILS måler ferdigheter som å bruke en datamaskin, beherske ulike programmer, finne informasjon på nett, være kritisk til informasjonen og formidle den på ulike måter. 34 land deltok i undersøkelsen, deriblant Danmark, Sverige og Finland.

Sverige og Finland ligger på samme nivå som Norge, mens Danmark er ett av fire land som gjør det signifikant bedre. Danmark og Finland har en tilbakegang siden forrige deltagelse. Det er første gang Sverige deltar.

Undersøkelsen ble også utført internasjonalt i 2018, men regjeringen Solberg valgte da å ikke delta, slik at Norge bare har resultatene fra 2013 å sammenligne med.

I 2013 var Norge blant de beste landene i undersøkelsen. I 2023 presterer norske 14-åringer over gjennomsnittet av deltagerlandene i digital kompetanse, og på gjennomsnitt i algoritmisk tenkning.

4 av 10 skårer på de laveste nivåene

Undersøkelsen deler elevene inn i fire nivåer, der nivå 4 er det høyeste nivået. I 2013 var omtrent 24 prosent av de norske elevene på nivå en eller lavere. I 2023 har dette tallet økt til 40 prosent.

Disse elevene vil bare kunne bruke datamaskiner til å løse enkle oppgaver.

Undersøkelsen viser samtidig at Norge er et av de landene med størst andel elever som daglig bruker digitale verktøy og læremidler, i nesten alle fag.

Kan ha sammenheng med svake leseferdigheter

Forskerne bak undersøkelsen ønsker å undersøke videre om de lave prestasjonene kan ha en sammenheng med nedgang i leseferdigheter. Deler av oppgavene er teksttunge, og en del elever gir kanskje opp eller får ikke med seg hele oppgaveteksten.

– Dette er den samme tendensen som i andre internasjonale undersøkelser, som for eksempel PISA. En stadig større andel elever skårer på de laveste nivåene. Det innebærer at disse elevene kanskje ikke får utviklet de ferdighetene de trenger for å kunne komme seg videre i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det også færre som scorer på de høyeste nivåene i flere undersøkelser. Sånn kan vi ikke ha det, sier Nordtun.

Kunnskapsministeren mener digitale ferdigheter er avgjørende for å legge grunnlaget for at elevene skal kunne kritisk forstå, beskytte seg, bruke og eventuelt velge bort digitale løsninger i hverdagen. Samtidig må ikke arbeidet for digital kompetanse være en drivkraft for mer skjermbruk enn nødvendig, særlig blant de yngste. Derfor har regjeringen to år på rad satt av ekstraordinære midler til flere fysiske lærebøker, og også satt i gang flere tiltak for å gjøre skolen mer praktisk og aktiv.

– Vi skal fortsatt ha digitale verktøy i skolen, men de skal bare brukes der det bidrar til økt læring. For altfor mange elever bidrar digitale verktøy til lavere konsentrasjon og dårligere læringsmiljø, sier Nordtun.

Hovedfunn ICILS:

• Norske elever presterer over det internasjonale gjennomsnittet i digital kompetanse og befinner seg på det internasjonale gjennomsnittet for algoritmisk tenkning. Kun fire land ligger signifikant høyere enn Norge.
• Omtrent 60 prosent av de norske elevene scorer på nivå 2,3 eller 4. 40 prosent ligger på nivå 1 eller lavere (14 prosent under nivå 1). Kompetanse på nivå 2 eller høyere er ønskelig med tanke på å kunne bruke digital teknologi i læring på skolen.
• Sammenlignet med 2013 har gjennomsnittet av de norske elevenes målte digitale kompetanse blitt markant dårligere (fra 537 til 502 poeng). Nedgangen kommer i hovedsak av at det er en større andel av elevene som nå scorer på nivå 1 og under (økning fra 24 til 40 prosent).
• Jenter presterer bedre enn gutter i digital kompetanse, i algoritmisk tenking er det relativt likt.
• Elevenes hjemmebakgrunn har en klar sammenheng med deres faglige prestasjoner.
• Flere norske elever bruker daglig digital teknologi i fag enn det internasjonale gjennomsnittet.
• En større andel norske elever bruker også et bredt spekter digitale programmer og verktøy i undervisningen i de fleste timene på skolen, sammenlignet med de andre nordiske landene. Verktøy for presentasjoner, digital informasjon på nettet og tekstbehandling er mest vanlig. Det er betydelig mer bruk av digital teknologi på skolen sammenlignet med 2013.
• Lærerne er trygge på egen kompetanse og har høy mestringstro. De samarbeider også godt om å lage undervisningsmateriell som inkluderer bruk av digital teknologi Andelen som samarbeider om digital undervisning har økt kraftig siden 2013.

Fakta:

ICILS er en internasjonal undersøkelse som kartlegger 14-åringers digitale kompetanse. Undersøkelsen ble gjennomført våren 2023. Elevene blir testet i databruk, informasjonsinnhenting, informasjonsproduksjon og digital kommunikasjon. I tillegg kommer en egen del som tester elevenes evne til algoritmisk tenking.

Totalt har 34 land deltatt i undersøkelsen om digital kompetanse og 23 land i prøven som måler algoritmisk tenkning. I Norge har 4436 elever fra 153 skoler deltatt i undersøkelsen. I tillegg har 1366 lærere svart på en lærerundersøkelse.