Noen regler er gode å ha, men Norge styres ikke på autopilot

Victor D. Norman gir meg skryt for nyttårstalen i en kronikk i DN 6. januar («Regler kan være gode å ha, men …»). Så la meg begynne med å si at jeg verdsetter både å lese og lytte til Victor Norman, en fagøkonom med politisk snert som evner å tenke høyt og til tider annerledes.

Normans hovedsak i kronikken var for øvrig ikke skryt, men kritikk av regjeringens økonomiske politikk som han mener er for regelstyrt, eller «satt på autopilot». Han etterlyste grep som bryter med reglene fordi tiden krever det.

Jeg er enig med Norman. I urolige tider kan man ikke sette politikken på autopilot, og det har vi heller ikke gjort. Vi har lagt bak oss den største pandemien siden spanskesyken. Vi har sett prisvekst vi ikke har opplevd siden 1980-tallet og et rentenivå vi ikke har hatt siden finanskrisen. Krigen i Ukraina, og krigen mellom Hamas og Israel, fører med seg enorme lidelser og har omfattende økonomiske og sikkerhetspolitiske ringvirkninger.

At vi følger handlingsregelen for bruk av penger fra pensjonsfondet, betyr ikke at vi styrer på autopilot. Handlingsregelen er snarere en kompasskurs.

På lang sikt skal uttaket av fondet tilsvare forventet realavkastning. Det setter en retning som sikrer at fondet også kommer kommende generasjoner til gode. I tillegg er det den smarteste måten å nyttiggjøre oss oljeinntektene. Men rammeverket er ikke bestemt for å følges slavisk år for år. Det er fleksibelt.

Arbeiderpartiet er en garantist for ansvarlig styring, tilpasset den tiden vi lever i.

Den økonomiske politikken gjennom 2023 er et eksempel. I revidert nasjonalbudsjett økte vi pengebruken med over 50 milliarder kroner. Det fulgte ikke noen regel. Det var riktig og nødvendig ut fra hvordan situasjonen endret seg etter at vi la frem statsbudsjettet for 2023 høsten før.

Det var ingen autopilot, men politiske valg å:

• hjelpe ukrainerne med deres selvforsvar gjennom milliarder til Nansen-programmet
• bosette titusenvis av ukrainske flyktninger og hjelpe dem ut i arbeid
• utvikle et større, sterkere og mer tidsriktig norsk forsvar i tråd med våre Nato-forpliktelser og
• styrke grunnleggende velferdstjenester for å støtte folk i møter med dyrtid.

Det var 2023. I 2024 bruker vi mindre oljepenger enn den forventede langsiktige realavkastningen av fondet. Også det er et politisk valg. Vi tilpasser politikken – gjennom et aktivt valg om pengebruken unngår vi å forsterke presset på renten. Det er viktig for folk og næringsliv i en økonomisk krevende tid.

Utover samlet pengebruk, som handlingsregelen, er politikkens kjerne, også i budsjettarbeidet, at man må prioritere. Ulike partier prioritere ulikt. Denne regjeringen har som mål at hverdagen skal bli bedre for folk i Norge, at folk etter år med reallønnsnedgang nå kan få bedre råd. Vi prioriterer grep som kan styrke velferden for folk i hele landet, vi styrker beredskapen og Forsvaret i en urolig tid og vi stiller opp for bedriftene som kutter utslipp og skaper jobber – 130.000 siden 2021.

Ikke noe av dette på autopilot eller etter regler vedtatt av andre. Men gjennom politiske valg, i demokratiets kjerne.