Statsbudsjettet 2024
Nøkkeltall i Nasjonalbudsjettet 2024
Pressemelding | Nr: 50/2023 | Dato: 06.10.2023 | Finansdepartementet
Finansdepartementet offentligjør enkelte nøkkeltall kl. 08:00, før Nasjonalbudsjettet 2024 legges frem kl. 09:00. Mer detaljerte anslag blir publisert i budsjettet.
Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten har dempet seg. Lønns- og prisveksten er fremdeles høy. Fremover venter vi at sysselsettingen vil holde seg høy og arbeidsledigheten lav. Inflasjonen er ventet å komme ned, men det vil ta tid før den er tilbake på målet på 2 prosent.
Fortsatt høy prisstigning er nå den største utfordringen i den økonomiske politikken fordi det undergraver folks mulighet for økt velstand og en trygg økonomisk hverdag. Budsjettet holdes innenfor ansvarlige økonomiske rammer, slik at vi unngår å forsterke presset på renten. Målet er å bevare det gode utgangspunktet vi har, gjennom å holde arbeidsledigheten lav og sysselsettingen høy, samtidig som prisveksten dempes og folks kjøpekraft etter hvert kan øke.
Russlands angrep på Ukraina, et rekordhøyt antall flyktninger og høy kostnadsvekst gjør at utgiftene øker på flere områder. Regjeringen vil sikre fortsatt gode velferdstjenester for alle og ta vare på dem som er mest utsatt. Trygghet og beredskap prioriteres høyt og Norge vil stille opp for Ukraina og mennesker på flukt.
Regjeringen har klart å finne rom for nødvendige utgifter som følger av den ekstraordinære situasjonen vi nå står i, innenfor en samlet ansvarlig ramme. Bruken av fondsmidler i 2024 tilsvarer 2,7 prosent av anslått verdi av Statens pensjonsfond utland ved inngangen til neste år. Det er godt under den langsiktige rettesnoren i handlingsregelen på tre prosent. Budsjettforslaget gir en økning i bruken av fondsmidler som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, fra 9,9 prosent i 2023 til 10,3 prosent i 2024. Ifølge Finansdepartementets modellberegninger virker budsjettforslaget for 2024 nær nøytralt på aktiviteten i norsk økonomi til neste år.
Tabell: Økonomiske hovedstørrelser i Nasjonalbudsjettet 20241
|
|
2022 |
2023 |
2024 |
2025 |
|
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge (volum) |
3,8 |
0,6 |
0,8 |
1,9 |
|
Sysselsetting, personer |
3,9 |
1,3 |
0,1 |
0,5 |
|
Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå) |
1,8 |
1,8 |
2,0 |
2,1 |
|
KPI |
5,8 |
6,0 |
3,8 |
2,5 |
|
KPI-JAE |
3,9 |
6,4 |
4,1 |
2,7 |
|
Uttak fra SPU, prosent2 |
2,7 |
3,0 |
2,7 |
.. |
|
Oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. kroner |
282,7 |
290,5 |
336,5 |
.. |
|
Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. kroner |
338,6 |
372,3 |
409,8 |
.. |
|
Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, andel av trend-BNP for Fastlands-Norge |
9,5 |
9,9 |
10,3 |
.. |
|
Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge3 |
-1,1 |
0,4 |
0,4 |
.. |
|
Anslått bidrag fra budsjettforslaget til BNP for Fastlands-Norge i 2024, prosentenheter4 |
.. |
.. |
0,0-0,1 |
.. |
¹ Anslag for 2023-25. Prosentvis endring fra året før der ikke annet er angitt.
2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til året.
3 Endring fra året før i prosentenheter.
4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS (0,0) og NORA (0,1). Tallene må tolkes som effekten av budsjettet for 2024 sammenlignet med en referansebane hvor alle inntekts- og utgiftsposter vokser i takt med trendveksten i økonomien. Beregningene tar blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien. De er basert på hele offentlig forvaltning, dvs. kommuneforvaltningen og statsforvaltningen.
Kilder: Statistisk sentralbyrå, Nav og Finansdepartementet.