Revidert nasjonalbudsjett

Nøkkeltall i revidert budsjett for 2023

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

For å gi lik tilgang til makroøkonomiske tall som kan være markedssensitive, offentliggjør Finansdepartementet enkelte nøkkeltall før revidert nasjonalbudsjett legges frem kl. 10:45. Mer detaljerte anslag blir publisert i budsjettet.

Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten.

Høyere prisvekst enn forutsatt i statsbudsjettet har ført til at det opprinnelige budsjettopplegget ville blitt mer innstrammende enn tiltenkt. Den varslede kompensasjonen for uventet pris- og lønnsvekst vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i grunnleggende velferdstjenester.

Krigen i Ukraina og dens ringvirkninger krever også politiske tiltak. Nansen-programmet, mottak og integrering av flyktninger og ekstraordinær bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger er kostbare, men nødvendige tiltak.

Finanspolitikken balanserer tiltakene rettet mot uforutsette hendelser med hensynet til ansvarlig økonomisk styring på kort og lang sikt. Regjeringen foreslår derfor å øke oljepengebruken med 56 milliarder kroner sammenlignet med budsjettet i høst, til 372,6 milliarder kroner. Som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien øker oljepengebruken med 0,4 prosentenheter fra 2022 til 2023. Av dette utgjør Nansen-programmet 0,3 prosentenheter og økt bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger 0,1 prosentenheter. Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer 3,0 prosent av Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til budsjettåret. Mens budsjettet i høst ble anslått å virke om lag nøytralt på økonomien, viser modellberegninger at budsjettet nå bidrar til å trekke opp BNP for Fastlands-Norge med 0,3-0,4 prosent. Finanspolitikken er lagt opp innenfor en ansvarlig økonomisk ramme, med en begrenset virkning på aktiviteten i fastlandsøkonomien.

Tabell: Noen økonomiske hovedstørrelser i Revidert nasjonalbudsjett 20231

 

2022

2023

 

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge

3,8

1,0

 

Sysselsetting, personer

3,9

0,8

 

Arbeidsledighetsrate, registrert(nivå)

1,8

1,8

 

Strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd, mrd. 2023-kroner

357,3

372,6

 

Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge (budsjettimpuls)2

-1,0

0,4

 

   Herav bidrag fra:

 

 

 

      Nansen-programmet

 

0,3

 

      Økt bistand til utviklingsland som er særlig rammet av krigens  ringvirkninger

 

0,1

 

Uttak fra SPU3

2,7

3,0

 

Memo:

 

 

 

Anslått bidrag fra finanspolitikken til vekst i BNP for Fastlands-Norge (pst.)4

 

0,3-0,4

 

¹ Prosentvis volumendring fra året før der ikke annet er angitt.

2 Endring fra året før i prosentenheter.  

3 Strukturelt, oljekorrigert underskudd i prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland (SPU) ved inngangen til året. 

4 Basert på beregninger med makromodellene KVARTS (0,4 pst.) og NORA (0,3 pst.), hvor det blant annet tas hensyn til at ulike utgifter og inntekter har ulik effekt på aktiviteten i økonomien. Beregningene er basert på hele offentlig forvaltning, dvs. kommuneforvaltningen og statsforvaltningen. I Nasjonalbudsjettet 2023 var tilsvarende anslag 0,1 pst. i KVARTS og 0,0 pst. i NORA.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, Nav og Finansdepartementet.