Nord Fiskarlags årsmøte

                                                                                         Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen,

Tusen takk for den hyggelige introduksjonen!

Og takk for at jeg får komme på årsmøtet deres!

Det er et spennende program. Jeg skulle gjerne vært her når turistfiske skal diskuteres.

Det er ikke noe som er viktigere for meg, som fiskeri- og havminister, enn å treffe dere og høre hva dere er opptatt av.

*

I villfisknæringen opplever vi nå nedgang i flere viktige bestander – særlig for nordøstarktisk torsk, som er et viktig driftsgrunnlag for mange.

Fram til nå har gode priser veid opp for mye av kvotenedgangen. Men det forventes ikke at det vil gjøre det i like stor grad fremover.

Det vil med andre ord bli krevende tider for fiskeflåten, landsiden og berørte kystsamfunn i tiden som kommer.

Jeg skulle selvsagt ønske at dette bilde så helt annerledes ut.

Men vi er nødt til å forholde oss til svingninger i bestandene.

Så får vi heller sette inn de tiltakene vi kan, som for eksempel beskytte småfisk, slik at den kan vokse opp og bidra til reproduksjon i bestandene.

Samtidig er det vanskelig å regulere oss bort fra det faktum at rekrutteringen til torskebestanden har vært under middels helt siden 2014.

I den sammenheng er jeg helt enig i formann Roger Hansens innledning i at det er ekstra viktig å ha fokus på kunnskap om de datafattige bestandene.

*

Som dere vet har vi et stabilitetselement som sier at kvoterådene ikke skal endres for mye fra år til år. For torsk er det maksimum 20 prosent. Det skal sikre at vi har noe forutsigbarhet.

Men minst like viktig er føre-var prinsippet: Er gytebestanden under føre-var nivået, settes stabilitetselementet til side i kvoterådgivningen.

Forskerne har estimert at gytebestanden vil falle under føre-var nivået i 2025. Det betyr at vi ikke kan garantere for stabilitetselementet når vi ser fremover.

Jeg kan ikke si hva fasit for neste års kvoter blir i dag, siden kvotefastsettelsen først skjer under kommisjonsmøtet senere denne måneden. Men kvoterådene for 2025 innebærer altså en betydelig nedgang fra fastsatt kvote for 2024. Det kan vi ikke komme bort fra.

*

Når det gjelder reguleringen av brosme og lange var den, som dere vet, ny i år.

Derfor var vi forberedt på at det kunne bli behov for å gjøre noen justeringer underveis – både for å finne en regulering som er bærekraftig, men også for å finne en regulering som fungerer for dere i næringen.

Hvordan reguleringen for brosme og lange blir til neste år, vil også bli drøftet i reguleringsmøtet i november. Jeg vil oppfordre dere til å komme med innspill til dette, så skal vi prøve å innrette reguleringen enda bedre til neste år.

*

Kjære forsamling,

Når fiskerinæringen står i en krevende situasjon, er jeg opptatt av å finne tiltak som kan bidra til å opprettholde aktiviteten langs kysten.

Det er bakgrunnen for har vi besluttet at bifangst av hyse skal økes fra 30 til 40 prosent for fartøy over 11 meter.

I tillegg har vi besluttet å øke ferskfisktillegget fra 20 til 30 prosent for fartøy i åpen og lukket gruppe.

Det er viktig at dere som fiskere og vi i forvaltningen har god dialog og finner gode løsninger i felleskap, når det kniper.

Endringene av torsk og hysefisket, sist uke, er et eksempel på det. Forvaltningen kom fort opp med et høringsnotat, og organisasjonene responderte raskt og konstruktivt på dette.

Det er jeg veldig glad for. Vi må bruke det handlingsrommet vi har til å justere kursen, når det er riktig. Og det må vi gjøre sammen.

Så er prognosene framover fremdeles usikre, og det er mange faktorer som spiller inn her, men vi vil vi følge kvotesituasjonen tett, og vurdere om vi skal gjøre andre justeringer, før året er omme.

Og når vi nå opplever at kvotene går ned, må vi sikre en enda bedre kontroll på ressursene. Derfor har vi foreslått i budsjettet for 2025, 4 millioner kroner til styrket fiskerikontroll i Troms og Finnmark.

Fiskerikriminalitet er konkurransevridende, og derfor er det viktig at kontrollen styrkes. Kontroll langs hele verdikjeden er avgjørende.

Så skal jeg si litt om kvotemeldingen og oppfølgingen av denne.

Som dere sikkert har fått med dere, var det viktig for regjeringen å fremme et forslag til Stortinget som tydelig markerte at vi står for en politikk som fordeler fiskeriressursene mer rettferdig.

Det gikk som en rød tråd gjennom hele kvotemeldingen.

Jeg er fornøyd med at kvotemeldingen fikk en bred forankring på Stortinget. Når det er en bred politisk enighet om fiskerinæringens rammebetingelser, gir det stabilitet og forutsigbarhet for dere som fiskere.

Når det gjelder oppfølging av tiltakene, er vi kommet godt i gang.

Forvaltningen prioriterer de tiltakene som kan behandles raskt og innføres allerede fra neste år.

Det gjelder for eksempel vedtaket om å styrke den åpne gruppen som fisker etter torsk. Og vedtaket om at avsetningen til åpen gruppe skal tas fra toppen.

De tiltakene vi ønsker å iverksette for den minste kystflåten fra 1. januar 2025 er å:

• styrke kvotegrunnlaget i torskefisket
• gjeninnføre trålstigene
• innføre en reverserbar sammenslåingsordning – den såkalte «ID-kvoteordningen»
• og sist, men ikke minst, innføre eierskapsbegrensninger i deltakerforskriften.

Alle disse tiltakene har vi bedt Fiskeridirektoratet om å forberede til reguleringsmøtet i november, slik at vi har et så godt grunnlag som mulig for å kunne vurdere hvordan det lar seg gjøre.

Andre tiltak vil bli fulgt opp og innført så snart prosessene er avsluttet.

Når det gjelder åpen gruppe, har Stortinget bedt regjeringen om å foreta en gjennomgang av formålet med åpen gruppe i fiskeriene, og vurdere innretningen og tiltak som i større grad bidrar til at åpen gruppe fungerer etter intensjonen.

Vi har derfor bedt Fiskeridirektoratet om å sette ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette. De har fått i oppgave å utarbeide en rekke forslag som deretter skal sendes på høring. Det vil gi oss et godt grunnlag for en kunnskapsbasert debatt om ulike veivalg.

Jeg ser frem til å følge dette arbeidet. Åpen gruppe er svært viktig for utviklingen langs kysten, særlig i Nord-Troms og Finnmark.

*

Når det gjelder strukturordningene, gjenstår det en god del arbeid, selv om prinsippene for at kvotene uavkortet skal gå tilbake til de ulike reguleringsgruppene, etter den såkalte modell X, er avklart.

Modell X var det som kjent Norges Fiskarlag som kom opp med. Så her er det nok et eksempel på at vi som politikere lytter til gode kompromisser utformet av næringenes egne organisasjoner.

*

Kvotemeldingen har også gitt oss et godt grunnlag til å jobbe videre med rammevilkår for industrien på land.

Når det gjelder salgslagenes styresammensetning og etterkontroll av fiskesalslagslovas bestemmelser, har vi satt i gang egne prosesser på det.

Summene av tiltak som vi nå følger opp, er å utvikle fiskeflåtens rammebetingelser, slik at vi kan ha levende og bærekraftige kystsamfunn også i fremtiden.

*

Kjære årsmøte,

Vi lever i en tid der vi i tillegg til naturens svingninger må forholde oss til store menneskeskapte utfordringer – klimaendringer, global uro i politikk og handel, og aktører som ikke har samme forståelse som oss for hva god forvaltning vil si.

Det setter enda høyere krav til oss.

Derfor må vi mobilisere ved hjelp av kunnskap, virkemidler – og ikke minst tett og god dialog med dere i næringa.

Gjensidig tillitt er en stor styrke her i landet.

Den må vi hegne godt om. Avslutningsvis vil jeg si noe som jeg har hørt hele min oppvekst og fått inn med morsmelka.

Vi skal stå på og vi skal stå han av!

Takk for oppmerksomheten!

***