Redegjørelse om nordisk samarbeid

President,

Takk til presidentskapet for at jeg som nordisk samarbeidsminister får holde en redegjørelse for Stortinget om nordisk samarbeid og Norges formannskap i Nordisk ministerråd.

Takk også til Stortingets delegasjon til Nordisk råd for gode diskusjoner under temasesjonen i Malmø nylig. Der diskuterte vi fremtiden for den nordiske velferdsmodellen, nordisk krise- og beredskapssamarbeid, grensehindre og ikke minst situasjonen i Ukraina.

President,

I disse dager går filmen om dronning Margrete I på kinoer i Norden. Den forteller historien om en sterk kvinne som endte opp som nordisk riksstyrer og grunnlegger av Kalmarunionen. Filmen gir oss et levende innblikk i vår felles nordiske historie. Vi har erfart unioner, allianser, kriger og strid i Norden.

Historien om den nordiske regionen i moderne tid, må kunne karakteriseres som en suksesshistorie. Vi finner alle de fem nordiske landene i toppen av FNs levekårsindeks. Det er uttrykk for at vi i Norden har lykkes med å skape gode, trygge velferdssamfunn som i stor grad evner å ivareta innbyggernes ønsker og behov. Årsaken tror jeg, er at vi deler en rekke kjerneverdier, verdier som også preger det nordiske samarbeidet og binder oss sammen. Åpne, liberale samfunn preget av stor tillit – både innad i landene og landene imellom, velfungerende institusjoner og en sterk tradisjon for samarbeid, er noen av dem.

Men vi kan ikke ta disse verdiene for gitt. I lengre tid har vi sett at multilateralt samarbeid og internasjonale kjøreregler har kommet under økende press. Og det går dypere. Selve grunnverdiene i det liberale demokratiet er under angrep. Nå er vi vitne til en brutal og folkerettsstridig angrepskrig på det europeiske kontinentet.

Det krever at vi står sammen om å forsvare våre verdier og står opp for en verden der internasjonal rett skal og må gå foran maktbruk. Det ukrainske folks kamp for sin frihet er en kamp for våre verdier.

Som følge av Russlands angrep på Ukraina har Nordisk ministerråd besluttet å fryse sitt samarbeid med Russland. Prosjektstøtten til Hviterussland er også fryst. Men det er viktig for meg å understreke at beslutningen er rettet mot disse landenes regjeringer og ikke det russiske og hviterussiske folk.

President,

I år er det 70 år siden Nordisk råd ble opprettet. Og 60 år siden Helsingforsavtalen ble signert. I fjor markerte vi 50 år for Nordisk ministerråd. Sammen har disse institusjonene bidratt til å forme det Norden vi ser i dag. I Hurdalsplattformen har regjeringen slått fast at vi ønsker å utvikle og fordype det nordiske samarbeidet.

I fjor sommer gjennomførte Nordisk råd og Nordisk ministerråd en spørreundersøkelse om den nordiske befolkningens syn på nordisk samarbeid. Svaret var klart – det nordiske samarbeidet har bred folkelig oppslutning. 60 prosent ønsker mer av det.

Det er et viktig signal til oss politikere. Jeg tror det er et uttrykk for at innbyggerne i Norden opplever at det nordiske samarbeidet har positive, praktiske konsekvenser for deres liv. I 70 år har innbyggerne i Norden kunnet reise fritt uten pass og bosette seg hvor de vil i regionen uten å søke om oppholdstillatelse. Nesten like lenge har vi hatt et felles nordisk arbeidsmarked. Slikt bidrar til tillit, det bygger identitet og det har reell betydning for menneskers liv.

President,

Pandemien har vært krevende for alle de nordiske landene. For to år siden reagerte hele Norden med inngripende tiltak for å beskytte liv og helse. Alle landene måtte foreta vanskelige og til tider ulike avveininger. De strenge innreiserestriksjonene medførte store utfordringer for arbeidstakere og bedrifter. Det satte folket i Norden, særlig i grensestrøkene, på en krevende prøve. Skolehverdagen til elever og studenter ble snudd på hodet. Utdannings- og forskningssamarbeidet på tvers av Norden fikk store begrensninger. Kulturlivet – som er en sentral del av det nordiske samarbeidet – ble også hardt rammet.

Når innbyggerne gjennom pandemien har opplevd innskrenkninger, har det ikke bare skapt praktiske utfordringer. Spesielt har norske restriksjoner skapt reaksjoner på svensk side. Svenske politikere har brukt ord som «sorg», «sinne», sågar «svekket tillit», om de følelsene som gjør seg gjeldende i befolkningen i grenseområdene.

Selv om vi fra norsk side ikke nødvendigvis deler disse oppfatningene, så må vi ta reaksjonene på alvor. Det er viktig å bidra til å gjenreise den gjensidige tilliten på tvers av de nordiske grensene.

Like fullt må vi kunne si at det nordiske samarbeidet har klart seg godt gjennom pandemien, på tross av midlertidige begrensninger og ulike nasjonale tilnærminger.

Pandemien har vært en påminnelse om avhengigheten av hverandre og viktigheten av samarbeidet vårt. Men pandemien har også bekreftet at den nordiske solidariteten står støtt og har praktisk verdi.

Når vi nå er i ferd med å legge pandemien bak oss, skal vi ta med oss lærdommene fra de siste to årene. Dette arbeidet er allerede i gang. 

President,

I 2019 satte de nordiske statsministrene et tydelig mål: Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region i 2030. Sammen skal vi bygge et grønt, konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden. Dette er kjernen i Nordisk ministerråds Visjon 2030.

Visjon 2030 er veikartet for vårt formannskap.

Visjonen speiler vår tids største utfordring – klimakrisen. Å løse den krever omstilling i alle deler av samfunnet. Gjennom tett nordisk samarbeid skal vi være en foregangsregion internasjonalt og bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål, Parisavtalen og Europas grønne giv. Det nordiske samarbeidet er derfor ikke bare viktig for Norge og Norden, men også for Europa og verden.

For å understøtte visjonen har vi en handlingsplan som konkretiserer oppgavene. Siden 2021 er det også lagt opp til fireårige budsjettplaner og en trinnvis dreining av det nordiske budsjettet. Dette var et viktig grep for å gi ministerrådet nødvendig kontinuitet. Dreiningen innebærer at noen sektorer har fått økte budsjettrammer, mens andre har fått sine rammer redusert. En slik dreining er helt nødvendig for å gjøre Ministerrådet i stand til å levere på visjonens mål. 

Samtidig kommer vi ikke utenom at budsjettplanen ble vedtatt før vi ble rammet av pandemien. Kultur- , forsknings- og utdanningssektoren ble særlig rammet. Derfor var det viktig å finne en budsjettløsning for 2022 som tok hensyn til den spesielle situasjonen som pandemien satte oss i. Jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid med Nordisk Råd i budsjettspørsmål. 

Midtveisevaluering av visjonen blir et viktig oppdrag under det norske formannskapet. Jeg vil sørge for god dialog med Nordisk råd og sivilsamfunnet i denne prosessen. Det som kommer frem i evalueringen, skal bidra til å sikre fortsatt stø kurs i arbeidet. Midtveisrapporten vil bli lagt fram for statsministrene til høsten, og på Nordisk råds sesjon i Helsingfors. 

President,

Det konkrete arbeidet som foregår i Norden generelt, og i regi av Nordisk ministerråd spesielt, er svært omfattende. Alle statsråder i denne regjeringen er dypt involvert innenfor sine ansvarsområder. La meg benytte anledningen til å belyse noen aktuelle områder som vi nå løfter fram gjennom det norske formannskapet.

Jeg vil starte med samarbeidet om krisehåndtering og forsyningssikkerhet.

Det nordiske samarbeidet om beredskap og krisehåndtering har lange tradisjoner. Pandemien har vist oss både på styrker og svakheter i samarbeidet. Det er derfor naturlig at de nordiske regjeringene har mottatt ulike forslag til hvordan vi kan videreutvikle og styrke oss på disse områdene, både gjennom uavhengige rapporter bestilt av Nordisk ministerråd selv og gjennom innspill fra Nordisk råd.

De nordiske statsministrene vedtok i november i fjor en felles erklæring om styrket samarbeid innen forsyningssikkerhet og beredskap. Erklæringen tar utgangspunkt i pandemien. Et viktig element er tilgjengelighet av kritisk arbeidskraft, med særlig henvisning til mobilitet over grensene. Erklæringen peker samtidig på nødvendigheten av å forberede seg på hele spekteret av mulige kriser. Betydningen av dette er på dramatisk vis blitt understreket av den kritiske situasjon som er oppstått etter Russlands invasjon av Ukraina: nært samarbeid mellom de nordiske land er viktig og nødvendig i møte med kriser av ulik art.

Samarbeidet på dette feltet skjer innenfor ulike rammer, bl.a. Nordisk ministerråd, Haga-samarbeidet om sivil samfunnssikkerhet, det nordiske forsvarssamarbeidet Nordefco, og den såkalte Svalbard-gruppen innen helseberedskap. Samarbeidet om utenrikspolitiske spørsmål, mellom våre utenriksministre og våre utenrikstjenester er også av stor betydning når en krise oppstår.

Nordisk samarbeid om sivil samfunnssikkerhet og beredskap har siden 2009 vært forankret i Haga-samarbeidet. Målet er å redusere landenes sårbarhet, forsterke felles responsevne og effektivitet, samt oppnå større gjennomslagskraft i internasjonale fora. Fra 2020 er det etablert et sivilt-militært samarbeid mellom Haga og Nordefco.

Gjennom EUs ordning for sivil beredskap, har de nordiske landene etablert et felles “nordisk veikart”. Dette sikrer at de nordiske landene har oversikt over hvilke ressurser og kapasiteter som er tilgjengelige i regionen og som de nordiske landene kan dra nytte av.

La meg gi et godt eksempel på konkret samarbeid. Sommeren 2018 ble Norden rammet av kraftige skogbranner. Situasjonen krevde at vi måtte hjelpe hverandre. Derfor bisto Norge i slukningsarbeidet i Sverige. Vi må være forberedt på at dette vil skje igjen. Derfor har vi siden 2019 gjennomført felles nordiske og nordisk-baltiske møter i forkant av sommersesongen, for å sikre at vi er godt forberedt og har god oversikt over behov og kapasitet.

President,

Helseberedskap har lenge vært en sentral del av nordisk samarbeid og er også en viktig prioritering under det norske formannskapet. Samtidig er det vanskelig å arbeide med nordisk helseberedskap uten å skue til det europeiske samarbeidet på området.

Våre nordiske naboer – Sverige, Danmark og Finland – bygger sin helseberedskap innen rammene av EU. Det må vi forholde oss til. Derfor vil regjeringen å arbeide for at Norge skal delta i EUs samarbeid om helseberedskap og kriserespons. De nordiske land kan i fellesskap ha mye å bidra med. Dette gjelder ikke minst vårt operative samarbeid med felles øvelser, felles situasjonsforståelse og bistand i kriser. Et godt eksempel er atomberedskapsøvelsen Arctic Rhein, som skulle vært gjennomført i Bodø i mai, men som er utsatt grunnet situasjonen i Ukraina.

De to siste årene har vist betydningen av åpne grenser og fortsatt handel, også i kriser. Forsyningssikkerhet har lenge vært et prioritert område for særlig Norge og Finland. I 2005 inngikk vi en avtale om opprettholdelse av vare- og tjenestebytte mellom våre land i krigs- og krisesituasjoner. Fra finsk og norsk side ønsker vi nå at det inngås tilsvarende avtaler med andre nordiske land.

Medisinsk utstyr og legemidler nevnes ofte. Men også matvarer, drivstoff og industriprodukter er helt sentralt. Matvaresektoren omfatter en rekke forskjellige verdikjeder. Mange av dem er lange og kompliserte. De nordiske landene har svært forskjellige forutsetninger når det gjelder produksjon og handel med matvarer, men alle vil på en eller annen måte være avhengige av innsatsfaktorer eller ferdigvarer fra andre land. Vi har en rekke felles problemstillinger i regionen, som vi sammen kan finne felles løsninger på. Finland, Sverige og Norge er allerede i startfasen for et felles utredningsprosjekt av emballasjetilgangen til matvaresektoren innenfor rammene av «Critical Nordic Flows»-prosjektet.

President,

De nordiske regjeringene er enige om at vi må ha som mål å styrke samarbeidet innen kriseberedskap. Men det må skje innenfor de etablerte rammene, der ansvaret ligger hos fagministre og fagmyndigheter. De nordiske samarbeidsministrene har et overordnet ansvar for koordinering av arbeidet i Nordisk ministerråd. På vårt møte i februar hadde det norske formannskapet lagt opp til drøfting av den videre oppfølgingen.

Blant de ulike forslagene som regjeringene vil vurdere, kan jeg nevne muligheten for enda bedre og mer systematisk kommunikasjon mellom oss når en krisesituasjon oppstår. Det er fremmet forslag om etablering av et eget nettverk for slik kommunikasjon, som også kan innebære mer formaliserte rutiner. Hvilke løsninger man vil bli enig om gjenstår å se; dette skal vi diskutere nærmere i samråd med alle berørte.

Et annet viktig felt som fortjener særlig oppmerksomhet er problemene knyttet til mobilitet over grensene i situasjoner der det blir nødvendig å innføre restriksjoner. Også her er det fremmet forslag til ulike løsninger. Det gjelder både praktiske forhold knyttet til adgang til grensepassering og tiltak for å avhjelpe eventuelle problemer som kan ha oppstått på områder knyttet til skatteforhold og trygderettigheter. Det er for tidlig å si hvilke løsninger som vil være mulige og nødvendige. Men vi vil bidra til en åpen og konkret drøftelse av de forslag som er fremmet og som vil komme, f.eks. fra Grensehinderrådet.

Før sommeren vil det bli lagt frem en studie, bestilt av Nordisk ministerråd, om forsyningssikkerhet og beredskap. Vi vil følge opp med konkrete drøftelser av forslag og anbefalinger fra denne studien.

Ytterligere styrking av det nordiske samarbeidet når det gjelder helseberedskap stod høyt på dagsordenen da våre helseministre møttes innenfor rammen av Nordisk ministerråd i Stavanger i forrige uke. Helseministrene undertegnet der en felleserklæring om økt helseberedskap. Blant tiltakene er blant annet en mekanisme for deling av situasjonsforståelse, effektivisere bistand ved hendelser og kriser, samt utvikle en infrastruktur for deling av helsedata.

De nordiske samarbeidsministrene vil følge arbeidet med alle disse spørsmålene tett, slik at vi kan se de mange sidene av dette saksfeltet i sammenheng og bidra til en helhetlig tilnærming. Det tas sikte på en samlet rapportering til de nordiske statsministrene og til Nordisk råd ved høstens møter.

La meg også legge til at vi gjennom NordForsk nå skal lyse ut midler til forskning på samfunnssikkerhet i Norden. Dette vil også bidra til å ruste oss til å bedre kunne møte fremtidens utfordringer. 

President,

Visjon 2030 er de nordiske landenes felles visjon for hvordan Norden skal ta sitt klima- og miljøansvar og bidra til den grønne omstillingen. Å nå utslippsmålene krever forsterket innsats og bred involvering fra både offentlige og private aktører og fra alle nivåer i samfunnet. I det norske formannskapet jobber vi for å styrke det nordiske klimapartnerskapet og løfte frem konkrete initiativ som gjør Norden til en pilot på grønn omstilling.

De nordiske landene jobber nært sammen for å oppfylle våre mål under Paris-avtalen gjennom europeisk samarbeid. Det nordiske samarbeidet omfatter ekspertsamarbeid på viktige fagfelt som utslippsreduksjoner og virkemidler, tilpasning og finansiering av klimatiltak i andre land.

COP26 ga oss Glasgow Climate Pact med klart budskap om gjennomføring av målene i Paris-avtalen om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader, og arbeide for å begrense den til 1,5 grader.

De nordiske klima- og miljøministrene leverte viktige bidrag for å få brakt «the Glasgow Pact» i havn, og fasiliterte sentrale deler av forhandlingene.

Gjennom programmet i den nordiske paviljongen på COP26 ble det lagt til rette for bred dialog mellom ulike aktører. Nordisk ungdom bidro aktivt, herunder med en presentasjon av «Nordisk ungdoms posisjonspapir på biodiversitet».

Det nordiske forsknings- og utdanningssamarbeidet vil også i årene fremover sikre at Norden får ny og oppdatert kunnskap om hva det grønne skiftet betyr for de nordiske samfunnene. Som eksempel settes i 2022 i gang en forskningsutlysning på grønn omstilling gjennom NordForsk som vil utfylle forskningen vi gjør nasjonalt.

Sammenhengen mellom klima og natur er en annen prioritering under det norske formannskapet. Vi har igangsatt et fireårig nordisk prosjekt om naturbaserte løsninger. Det vil si hvordan man kan løse utfordringer knyttet til klimagassutslipp, klimatilpasning og tap av naturmangfold ved å ta utgangspunkt i naturens egenskaper, prosesser og økosystem. Prosjektet skal bidra til økt bruk av naturbaserte løsninger i de nordiske landene, kunnskapsdeling om slike løsninger og til at naturbaserte løsninger blir mer integrert i samfunnsplanleggingen.

President,

Nordisk energisamarbeid er i tråd med den overordnede visjonen for nordisk samarbeid. Et nytt samarbeidsprogram på energiområdet for 2022-2024 er vedtatt. Det er enighet om å videreføre det gode nordiske el-markedssamarbeidet. Det arbeides med felles utfordringer innenfor EU/EØS, inklusive energitemaene i EUs grønne giv. Det er videre etablert et godt samarbeid om fornybar energi, energieffektivisering og karbonfangst og lagring (CCS). Det er enighet om å videreutvikle det nordiske energiforskningssamarbeidet, og nordisk energiforskning (NEF) som et velfungerende instrument i det nordiske energisamarbeidet. 

President,

Norden ligger langt framme i bærekraftig forvaltning av havområdene. Havpanelet påpeker at havet og omstillingen i havnæringene er viktige bidrag for å nå klimamålene. Vindkraft til havs, avkarbonisering av skipsfarten, naturbaserte løsninger og bærekraftige fiskerier er eksempler på at vi i Norden på mange områder kan gå i bresjen for den nødvendige omstillingen. Norge vil under sitt formannskap arbeide for å styrke den nordiske innsatsen for bærekraftig havforvaltning og koblingen havforvaltning og klima, blant annet i Skagerrak.

Dette henger også tett sammen med samarbeidet vi har med de nordiske landene for å få i gang forhandlinger om en global konvensjon mot plastforurensning. Her har Norden tatt en tydelig lederrolle. I begynnelsen av mars, på FNs 5. miljøforsamling under ledelse av klima- og miljøminister Espen Barth Eide, ble verdens land enige om å få på plass en rettslig bindene global avtale mot plastforurensning.

President,

Grønn skipsfart er et prioritert område i Norges formannskap. Norden som region har alle forutsetninger for å ta en lederrolle i arbeidet med å realisere nullutslippsskipsfart. På norsk initiativ er det bevilget midler under Visjon 2030 til utvikling av et veikart for nullutslippsdrivstoff for skipsfarten i Norden.

På klima- og miljøministermøtet 3. mai planlegges det for at klima- og miljøministrene slutter seg til en erklæring om økt samarbeid og konkret innsats for å etablere skipsfartsruter med nullutslipp i Norden. Dette med utgangspunkt i intra-nordisk fergetransport og andre særlig egnede ruter.

President,

Kunnskap og forskning om koblingen mellom likestilling og klimapolitikk er viktig for politikkutformingen i Norden. Høsten 2021 vedtok ministerrådet for likestilling å forplikte seg til en flerårig innsats for å sikre likestillingsperspektivet i klimaarbeidet knyttet til UN Women sitt initiativ Generation Equality. Dette er et rammeverk for et bredt og tverrsektorielt internasjonalt samarbeid på likestillingsområdet.

I januar ble det i arrangert et nordisk rundebord i Oslo om likestilling og klimarettferdighet, initiert av de nordiske likestillingsministrene, UN Women og sivilsamfunnsorganisasjonen Fokus. Rundebordet var et viktig oppspill til FNs Kvinnekommisjon i mars 2022, der Norge overleverte en fellesnordisk erklæring om at Nordisk ministerråd forplikter seg til å arbeide med likestilling innenfor klimaarbeidet.

President,

Skal vi lykkes i våre nordiske integrasjonsambisjoner, må innbyggerne, sivilsamfunn og barn og unge spesielt, sikres gode rammer for deltakelse i prosessene. Som et ledd i dette ble et nordisk sivilsamfunnsnettverk etablert i fjor. Nettverket består av 40 organisasjoner og vil være en viktig samarbeidspartner og kontrollinstans i innsatsen for å realisere Visjon 2030.

President, 

Den nordiske velferdsmodellen er et av Nordens varemerker. Men vi vet at pandemien har rammet skjevt og hatt store konsekvenser for arbeids- og samfunnsliv. Vi vet også at det felles nordiske arbeidsmarkedet har blitt berørt. Hva dette betyr på lang sikt, vet vi ennå ikke fullt ut. Men det er ingen tvil om at dette gjør samarbeidet om et sosialt bærekraftig Norden enda viktigere.

Mange barn og unge har blitt rammet av inngripende smitteverntiltak under pandemien. Det er behov for mer forskning og kunnskap om de langsiktige konsekvensene av pandemien og smitteverntiltakene for barn og unge.

For å sikre sosial bærekraft og opprettholdelsen av velferdsstaten i årene framover må vi få flere i arbeid. Det er en grunnleggende utfordring i alle nordiske land. Det er derfor igangsatt et større forskningsprogram om hvordan man kan øke yrkesdeltakelsen blant utsatte grupper som for eksempel unge, innvandrere, eldre arbeidssøkere og personer med helseutfordringer. Under ministermøtet om sosial helsepolitikk i slutten av mars ble effektive tiltak for å inkludere flere unge i arbeid, utdanning og samfunn drøftet. Pandemiens effekter på sårbare barn og unge vil også være hovedtema på en nordisk konferanse til høsten i regi av Norges forskningsråd, NordForsk og det norske formannskapet.

Utveksling av kunnskap og erfaringer som gjelder inkludering av unge med innvandrerbakgrunn i samfunnet vil være ett av mange tema på flere nordiske konferanser gjennom året. Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold blir også tema på et uformelt ministermøte til høsten. Dette er forhold som hindrer unge mennesker i å delta i samfunnet på linje med andre. 

President,

Å videreføre språk- og kultursamarbeidet er viktig for å oppnå målsettingen i Visjon 2030 om et sosialt bærekraftig Norden. Ytringsfrihet, mangfold og urfolkskultur er sentrale prioriteringer under det norske formannskapet.

Kunst, kultur og medier skaper møteplasser og er viktig for den fellesnordiske identiteten. Den nordiske språkforståelsen er kjernen i det nordiske kulturfellesskapet.

I regi av det norske formannskapet er flere initiativer under planlegging. Blant annet skal Norge som vertsland i løpet av høsten arrangere en nordisk konferanse om teknologigigantenes innflytelse på den demokratiske samtalen og på de redaktørstyrte nyhetsmediene. Dette er særskilt viktig i en tid der frie medier er under press og falske nyheter er et stort problem.

Videre vil formannskapet støtte aktivt opp om to viktige satsinger på kulturfeltet som skal finne sted i Canada i 2022. Det ene er Nordic Bridges, en stor nordisk kulturmønstring i fem byer i Canada gjennom hele året. Den andre er det arktiske kulturtoppmøtet Arctic Arts Summit som i 2022 finner sted i Yukon, Canada. 

President,

For at Norden skal lykkes med å bli en integrert region må vi ta i bruk digitale løsninger på tvers av landegrensene. Ministerrådet for digitalisering omfatter både de nordiske og de baltiske landene. God digital infrastruktur er også viktig for å sikre et konkurransedyktig Norden. Vi vil at Norden skal bli en ledende region i utvikling og bruk av 5G. For å oppnå dette utvikles det et oppfølgingsverktøy for å kunne måle og følge med på fremdriften i 5G-utbyggingen.

Et annet viktig initiativ er Cross Border Digital Services som handler om å få på plass grensekryssende tjenester i den nordisk-baltiske regionen. Et godt eksempel er prosjektet «Nordic Baltic eID Project», som ledes av Norge. Her legges det til rette for at nordiske og baltiske brukere kan logge seg inn i andre lands digitale tjenester ved bruk av sin egen eID. Andre prosjekter omfatter blant annet datadeling på tvers av grensene, samt grensekryssende tjenester knyttet til studier i utlandet.

Teknologiutvikling og digitalisering bidrar til at tjenester og arbeidsplasser blir mindre stedsavhengige. Gjennom pandemien har vi fått mye erfaring med slik stedsuavhengighet, både i privat og offentlig sektor. Vi ser nå tendenser til nye flyttemønstre i de nordiske landene, særlig fra de større byene til randsonen av disse byene. Kanskje kan fleksible arbeidsformer gjøre det lettere for distriktsområder å tiltrekke seg flere innbyggere – det være seg «fulltids-» eller «deltidsinnbyggere».

Regionalsektoren i Nordisk ministerråd har satt i gang tre kunnskapsprosjekter om hva digitalisering og flyttemønstre betyr for byenes attraktivitet og konkurransekraft. Arbeidet skal også si noe om hvilke strukturer og tiltak som kan understøtte en positiv utvikling i nordiske byer og distrikter. 

President,

Transportsektoren er en viktig del av løsningen når vi skal skape et grønt og konkurransedyktig Norden.

Pandemien har vist oss hvor viktig transporten mellom våre land er. I en tid med innreiserestriksjoner, ble det svært viktig å sikre best mulig flyt i godstransporten til og fra Norge. Med hyppig og god kontakt på nordisk myndighetsnivå klarte man å løse de problemene som oppstod.

Det norske formannskapet vil arbeide for å styrke det nordiske transportsamarbeidet. Aktuelle temaer er forvaltning av det nordiske luftrommet, grønne transportløsninger og sosial dumping i transportsektoren.

Transportsektoren er et område hvor nordisk samarbeid har en reell merverdi. Derfor arbeider det norske formannskapet for å utvikle et konkret og kontinuerlig nordisk transportsamarbeid, og vil i løpet av året ta opp spørsmålet om å (re)etablere et nordisk ministerråd for transport. Dette er en sak som også Nordisk råd har satt høyt på dagsorden.

President,

Selv om denne redegjørelsen først og fremst omhandler arbeidet under det norske formannskapet i Nordisk ministerråd, ønsker jeg også å trekke frem et par andre nordiske samarbeidsplattformer hvor Norge i år har formannskapet. Disse er svært viktige i den situasjonen vi nå står i med en pågående storskala krig i Europa.

I forrige uke holdt utenriksminister Huitfeldt sin årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget. Redegjørelsen tok opp de mange komplekse utenrikspolitiske sakene vi står i, men selvsagt særlig krigen i Ukraina. Som utenriksministeren vektla er nordisk og europeisk samhold av avgjørende betydning.

Norge, under ledelse av utenriksministeren, har i år formannskapet i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet N5. Dette er et viktig forum for åpen og tillitsfull dialog, på tvers av organisasjonstilhørighet og allianse. Ikke minst kan de nordiske landene her komme frem til felles posisjoner i de mange utenrikspolitiske spørsmålene.

President,

I tråd med Hurdalsplattformen er nordisk samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området en viktig prioritet for regjeringen. Nordisk forsvarssamarbeid har lange tradisjoner og er samlet i en integrert struktur under navnet Nordic Defence Cooperation (Nordefco). Under ledelse av forsvarsministeren har Norge i år formannskapet for Nordefco, i tillegg til nordisk-baltisk forum og Northern Group.

Det er utstrakt nordisk samarbeid om øving og trening. I tillegg arbeides det med flere avtaler som skal forenkle det praktiske samarbeidet mellom landene. Dette omfatter blant annet ordninger knyttet til militær mobilitet over landegrensene i Norden og utveksling av radardata. Totalforsvar er også en tematikk Norge vil prioritere under formannskapsperioden. Det er igangsatt et arbeid om å styrke sivil-militært samarbeid og øvelser i Norden.

Et godt eksempel på Nordefco-samarbeid er kontrakten om felles innkjøp av soldatuniformer som ble undertegnet i februar. Kontrakten har en ramme på rundt 4,5 milliarder kroner. Dette er svært gledelig og viser mulighetene som ligger i felles nordiske anskaffelser, ikke bare i forsvarssektoren. 

President,

Det nordiske samarbeidet er dynamisk. Det utvikler seg i takt med behovene i samfunnet og det som skjer rundt oss. Nye temaer, nye forhold og nye utfordringer krever nye tilnærminger.

Visjon 2030 krever at vi prioriterer. Selv om vi nå står i en ekstraordinær situasjon, må vi samtidig evne å fortsette arbeidet med de tre målsettingene vi har satt oss for det nordiske samarbeidet: et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et sosialt bærekraftig Norden.

President,

Jeg har holdt denne redegjørelsen mot et nattsvart bakteppe der Europa er scene for krigshandlinger av et omfang vi ikke har sett siden andre verdenskrig. I følge FN er nå 10 millioner ukrainere fordrevet fra sine hjem. To av de nordiske landene har grense til aggressoren bak de tragiske og uakseptable handlingene som utspiller seg i Ukraina. Selv om de nordiske landene har ulik sikkerhetspolitisk tilknytning, er vi alle berørt av det som utspiller seg. Det er også grunn til å minne om at en underliggende dimensjon i den pågående krigen i Ukraina nettopp handler om selvstendige staters grunnleggende rett til fritt å kunne velge allianser og samarbeidspartnere.

Ingen kjenner utfallet av det som pågår. Men det er tett kontakt mellom de nordiske landene innenfor ulike EU-formater, der det løpende tas stilling til de mange store og komplekse problemstillingene som følger av krigen. Sammen er vi i Norden rede til å hjelpe de mange menneskene i Ukraina som er blitt drevet på flukt av Russlands brutale krigføring. Våre sterke velferdssamfunn har de beste forutsetninger for å ta imot og gi dem beskyttelse.

President,

Norden står sammen i sin fordømmelse av Russlands aggresjon, og vi står sammen for å hegne om de verdiene som er bærebjelkene i det nordiske fellesskapet.

Takk.