Noreg investerer 350 millionar kroner i «usynlege resultat»

I ei tid med rekordmange kriser som blir forsterka av klimaendringane, er det viktigare enn nokon gong å investere i førebygging. Under klimatoppmøtet i Dubai annonserer Noreg ei støtte på 350 millionar kroner til FNs matvareprogram (WFP) over fem år. Pengane skal brukast til varslingsbasert innsats for mattryggleik og reduserte humanitære behov i Afrika sør for Sahara. 

– Dette er eit program som aldri vil skape store overskrifter fordi krisene blir varsla og handtert betre. Viss bønder får hjelp til å berge avlingar og buskap i forkant av tørke eller flaum, bidreg ein til å sikre at befolkninga har mat og inntekt. Dermed bidreg vi til å redusere eller hindre krisa, seier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Akkurat no står 735 millionar menneske i ei akutt matkrise, ifølgje FN. Det betyr svolt og underernæring som fører til auka sjukdom og død. For barn som er underernært over lengre periodar kan det gje uopprettelege skadar på kropp og hjerne som dei må leve med resten av livet. Dette påverkar moglegheitene til skulegang og til å ta seg ut av fattigdom.

– Behovet for nødhjelp globalt er rekordstort, og klimaendringane er ein av dei store drivarane. Å investere i førebygging er både rett og viktig. Rett fordi det vil redusere unødvendige lidingar for menneska som blir ramma og viktig fordi det er meir kostnadseffektivt å førebyggje enn å rydde opp etter kriser. I ei verd der gapet mellom humanitære behov og tilgjengelege ressursar aukar, må vi bruke pengane så effektivt som mogleg, seier Tvinnereim.

Fleire givarland har flytta store midlar frå utvikling og førebygging til humanitær innsats for å svare ut dei galopperande behova. Noreg meiner likevel at det er viktig å gjere begge delar. Samarbeidde med WFP og andre aktørar står sentralt i dette arbeidet.

Noreg støttar WFPs arbeid med nasjonale styresmakter i Niger, Madagaskar, Mosambik og Zimbabwe, for å utvikle nye system for tidleg varsling og respons i samband med tørke. Med den nye avtalen blir forlengd innsatsen med fem nye år, blir utvida til å omfatte nye risikofaktorar som flaum og syklonar, og vil inkludere tre nye land, Burkina Faso, Malawi og Tanzania.

– Vi ser allereie gode resultat frå arbeidet med varslingsbasert innsats, men det er behov for å skalere opp hjelpa for å nå målet om null svolt, seier utviklingsministeren.