Norge bidrar med én milliard kroner til Verdens helseorganisasjon

– Verdens helseorganisasjon er viktigere enn noen gang. WHO har gjentatte ganger vist sin betydning som møteplass og som koordinerende organ, særlig når krisen rammer. Både covid-19 og utbruddet av mpox viser hvor viktig det er med gode helsesystemer og internasjonalt samarbeid.  WHO har en nøkkelrolle i arbeidet for bedre helse på verdensbasis, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

For første gang arrangerer organisasjonen en investeringsrunde for å skaffe mer bærekraftig finansiering. Norge er vertskap for investeringsrunden sammen med blant annet Tyskland og Frankrike. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre er regjeringens representant på arrangementet for WHOs investeringsrunde under World Health Summit i Berlin. Mandag annonserte Norge sitt bidrag på én milliard kroner i fleksible midler til WHO over fire år. Dette kommer i tillegg til pliktige bidrag, og bidrag til WHOs arbeid i kriser.

– Det er en ære for meg som helse- og omsorgsminister å åpne arrangementet sammen med mine kolleger fra Tyskland og Frankrike. De største utfordringene på helsefeltet kjenner ingen landegrenser. Dette gjelder både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. WHO er avgjørende for at helsemyndighetene i alle land får god oppdatert kunnskap om felles utfordringer. WHO bringer oss også sammen, slik at vi kan ta tak i de største utfordringene i fellesskap, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

WHO er avhengig av fleksible midler for å kunne følge opp prioriteringene som er bestemt av medlemslandene i Verdens helseforsamling, WHOs øverste styrende organ. I dag er størstedelen av WHOs programbudsjett finansiert av frivillige bidrag, og hovedvekten av disse har vært øremerket spesifikke formål.

– WHO arbeider for alle menneskers grunnleggende rett til helse, og for vår felles sikkerhet når kriser oppstår. Det er ikke et spørsmål om vi vil få en ny epidemi eller pandemi, det er et spørsmål om når. Å bygge helsesystemer er krevende og tar tid. Da er vi avhengig av robuste organisasjoner som WHO, som jobber med dette over tid.  Fleksible midler sørger for at prioriterte oppgaver blir finansiert, sier utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim.