Norge deltar i internasjonalt samarbeid om landbrukspolitikk

Opprettelsen av agroøkologikoalisjonen er en oppfølger etter FNs toppmøte om matsystemer høsten 2021. Mange av prinsippene for agroøkologi er gjenkjennelige fra norsk landbrukspolitikk og mye av det Norge allerede jobber med.

I Norge har vi blant annet jordbruksavtalen, eiendomspolitikken, samvirket og tollvernet. Disse faller godt sammen med flere av prinsippene som gjelder for agroøkologi, som deltakelse, medvirkning, eierskap og rettferdig fordeling. Jordbruket og befolkningen skal stå sammen i å møte ulike samfunnsutfordringer.

På et mer praktisk nivå legger agroøkologi også vekt på å ivareta, og spille på lag med, god dyrehelse og -velferd, jordhelse, kulturlandskapsverdier og biodiversitet. Primæroppgaven i jordbruket er å produsere mat, men jordbruket kan også gi vinn-vinn-løsninger. Dette er noe Norge lenge har vektlagt i arbeidet med «multifunksjonelt jordbruk», og som også er vektlagt innen agroøkologi.

Ved siden av arbeidet på hjemmebane er agroøkologi et viktig utgangspunkt for en landbruksmodell som kan benyttes mer av globalt, spesielt i utviklingssamarbeid. Dette er også reflektert i den nylig utgitte strategien for matsikkerhet i utviklingssamarbeidet.

– Vi har tro på å spille på lag med både bøndene og naturen for å bekjempe sult og å oppnå bærekrafts målene, og det er nettopp dette agroøkologi handler om. Derfor er det viktig at Norge deltar i koalisjonen som skal vise vei fremover for landbruket også internasjonalt, sier landbruks- og matminister Sandra Borch.

Mer om agroøkologi

Agroøkologi har ingen endelig definisjon, men er definert gjennom prinsipper og kjennemerker. En rapport fra en FAO-konferanse i 2018 etablerte 10 elementer for agroøkologi. Disse elementene ble i 2019 videreutviklet til 13 prinsipper for agroøkologi i en rapport fra «High-level panel of experts» (HLPE) nedsatt av Committee on World Food Security (CFS). De 13 prinsippene omfatter mye av det samme som de 10 elementene, og er som følger:

1. Resirkulering
2. Økt effektivitet og ressursutnyttelse, og redusert avhengighet av innsatsfaktorer
3. Jordhelse
4. Dyrehelse og dyrevelferd
5. Biologisk mangfold
6. Samspillseffekter
7. Økonomisk diversifisering
8. Medvirkning i kunnskapsutvikling og tverrfaglig tilnærming til innovasjon
9. Menneskelige hensyn og verdier, og god ernæring
10. Rettferdighet
11. Tilknytning og eierskap til ressurser og løsninger
12. Ansvarlig forvaltning og styresett for jord, areal og naturressurser
13. Deltakelse