Norge er i takt med Nato

Vi har donert våpen, i FNs sikkerhetsråd arbeider vi for at rådet skal ha krigen høyt oppe på dagsordenen, vi er en av de største bidragsyterne av humanitær hjelp, vi har gitt budsjettstøtte til Ukraina og vi slutter opp om EUs sanksjoner.

Ikke siden etterkrigstiden har Norge gitt våpen til et land i krig i vårt nærområde. Vi har donert en stor mengde bekledning og utrustning, 4000 panservernmissiler av typen M72 og rundt 100 luftvernmissiler av typen Mistral.

Vi foreslår også å bevilge 400 millioner kroner til en britiskledet mekanisme for innkjøp av våpen og militært materiell til Ukraina. Vi jobber tett med Ukraina og allierte for å sikre god koordinering av leveranser av våpen.

Strandhagen har også god kunnskap om at ytterligere direkte donasjoner av tyngre og mer avanserte våpen fra Norge til Ukraina har vært og er til løpende vurdering og gjennomføring.

Av sikkerhetshensyn omtaler vi ikke slik støtte offentlig før våpnene er på plass.

Vi har satt av to milliarder kroner til bistand i Ukraina og nabolandene. I krigens første fase har vi vært blant de største giverne, også i absolutte tall. Våre humanitære bidrag gjør at FN, Røde Kors og frivillige organisasjoner kan beskytte barn og sivile og gi livsnødvendig hjelp.

Den ukrainske staten vil kollapse uten den direkte støtten den får blant annet gjennom Verdensbanken. Vi har derfor også gitt 200 millioner i budsjettstøtte gjennom Verdensbanken.

Strandhagen velger å overse at Russland er suspendert fra Østersjørådet, hvor Norge nå har formannskapet. I Barentsrådet og Arktisk Råd er møtevirksomheten stanset som følge av Russlands krigføring.

I likhet med de fleste av våre allierte har Norge redusert kontaktflatene med Russland til et minimum. Men det betyr ikke at det er fornuftig at absolutt all kontakt med Russland kuttes.

I motsetning til Strandhagen mener regjeringen det er viktig at Norge som naboland til Russland, formidler vårt syn på krigen, slik statsminister Jonas Gahr Støre gjorde direkte til den russiske presidenten 31. mars. Denne type kontakt skjer også i forståelse med våre allierte.

En rekke andre statsledere har gjort det samme, senest FNs generalsekretær António Guterres.

Og som Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har understreket: Nettopp i tider som dette er det viktig å opprettholde kommunikasjonskanaler med Russland blant annet for å unngå misforståelser og ytterligere opptrapping.