COP28/Dubai:

Norge gir 50 millioner dollar til Amazonasfondet

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

Under en 15-årsmarkering av Amazonasfondet på COP28, annonserte Norge et bidrag på 50 millioner dollar til Brasils innsats for å redusere avskogingen. Dette er det første bidraget fra Norge siden 2018.

– En reduksjon på 50 prosent i avskogingen i Amazonas i 2023 er nok et resultat av president Lulas evne til målrettet handling. Dette er viktig for Brasil – og for verden. Amazonasfondet er viktigere enn noen gang for å stoppe avskoging og bidra til bærekraftig utvikling i Amazonas, og derfor er det riktig at Norge bidrar med 50 millioner dollar til dette arbeidet, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Også klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen berømmer president Lula for hans sterke lederskap.

– Nok en gang viser president Lula at sterk og målrettet politikk gir resultater. Det er en stor ære å feire 15 år med Amazonasfondet sammen med miljøminister Marina Silva i dag. Det ligger tung symbolikk å restarte våre bidrag til Amazonasfondet på dette klimatoppmøtet, sier Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Amazonasfondet ble nemlig opprettet av president Lula for 15 år siden for at det skulle bli mulig å forvalte internasjonale bidrag til støtte for Brasils innsats mot avskoging. Brasil var Norges første samarbeidsland etter opprettelsen av Regjeringens klima- og skogsatsing som nettopp ble lansert under et annet klimatoppmøte – på Bali i desember 2007.

Siden oppstarten av samarbeidet har Brasil redusert utslipp fra avskogingen tilsvarende nesten 80 år med norske territorielle utslipp.

Norges viktigste

Klima- og skogsatsingen er Norges viktigste internasjonale bidrag for å motvirke klimaendringer og bevare biologisk mangfold gjennom å beskytte regnskogen.

Siden oppstarten for 15 år siden har Klima- og skogsatsingen utvidet sitt virkeområde til en rekke andre tropiske samarbeidsland. Nå ser vi historiske resultater av disse samarbeidene, og i statsbudsjettet for 2024 øker regjeringen bevilgningen til dette arbeidet med mer enn 30 prosent, fordi regnskog og annen natur er det beste systemet vi har for CO2-fangst og -lagring.

Samlet har Norge utbetalt 5 milliarder amerikanske dollar som bidrag for å bevare verdens tropiske skoger og forbedre levekårene til mange hundre millioner mennesker som lever i og av regnskogen.

Flere givere

Lula-regjeringen har varslet et klart og ambisiøst mål om å stoppe avskogingen innen 2030. President Lula understreker også at internasjonal støtte gjennom Amazonasfondet kan spille en viktig rolle i å støtte iverksettelsen av Brasils handlingsplanen for å redusere avskogingen og å oppnå en bærekraftig utvikling i Amazonas (PPCDAm).

– Brasils suksess er kritisk viktig for regionen, men også for verden. Med sterk innsats for å redusere avskoging og ambisiøse mål for å redusere klimautslipp, fungerer Brasil som en global leder og pådriver for denne agendaen, sier statsråd Bjelland Eriksen.

Amazonasfondet gir dessuten det internasjonale samfunnet en flott mulighet til å bidra.

Siden januar i år har Storbritannia, USA, EU, Sveits, Danmark og Tyskland forpliktet seg til å bidra til Amazonasfondet.

Å stoppe avskogingen i Brasil dette tiåret vil kreve enestående ambisjoner, handling og samarbeid. Amazonasfondet er viktigere enn noen gang – både for å stoppe avskoging og for å bidra til bærekraftig levebrød i skogregioner.

Stor effekt

I løpet av de siste 15 årene har Amazonasfondet bidratt betydelig til Brasils vellykkede politikk for å håndtere avskoging og fremme bærekraftig utvikling i Amazonas.

Eksempler er støtte til bærekraftige produktive aktiviteter med lokale og tradisjonelle samfunn og økte inntekter fra bærekraftige produkter, rettshåndhevelse, brannforebygging, handlingsplaner på statlig nivå, miljøregistrering av private landområder og støtte til urfolks territorier og beskyttede områder. Mer enn 100 millioner amerikanske dollar er blitt investert i aktiviteter knyttet til bærekraftig produksjon så langt, og har kommet mer enn 200 000 mennesker til gode.

Amazonasfondet har også vært en viktig premissleverandør internasjonalt. Fondet har blant annet inspirert til opprettelsen av tilsvarende nasjonale klimafond i andre land. At konstruksjonen av fondet har vist seg så vellykket er et symbol på lederrollen Brasil har tatt.

Eksempler på resultater av Amazonasfondet gjennom 15 år

  • 61 000 mennesker i urfolksgrupper har hatt direkte nytte av fondet
  • 241 000 mennesker har hatt nytte av bærekraftige aktiviteter finansiert av fondet
  • 101 urfolksområder i Amazonas er støttet
  • 75 millioner hektar skog er direkte forvaltet
  • 74 millioner hektar verneområder har fått styrket miljøforvaltning
  • 196 verneområder er støttet
  • 653 institusjoner støttet direkte og gjennom partnere
  • 1,1 millioner landeiendommer registrert i landmiljøregisteret
  • 1800 miljøinspeksjonsoppdrag utført

Om Amazonasfondet

Amazonasfondet ble opprettet av president Lula i 2008 for å muliggjøre mottak av internasjonale bidrag til Brasils innsats for å stoppe avskoging.

Fondet er en resultatbasert mekanisme med dobbel nytteeffekt: Utbetalinger skjer etter at avskogingen er redusert, og midlene brukes deretter på tiltak som skal redusere avskogingen ytterligere og bidra til en bærekraftig utvikling i regionen.

Under Lulas forrige presidentskap ble avskogingen i Amazonas redusert med omtrent 80%.

Mellom 2009 og 2018 betalte Norge totalt 8,3 milliarder kroner for redusert avskoging.

Midler fra Amazonasfondet til nye prosjekter ble frosset fra september 2019 til desember 2022, etter beslutning fra den forrige regjeringen om å avskaffe Amazonfondets brede representasjon fra sivilsamfunnet og andre interessenter i styringskomiteen. Dette var brudd på den juridiske avtalen med Norge.

1, januar 2023 undertegnet president Lula et presidentdekret som gjeninnførte fondets styringsstruktur slik at Amazonas-fondet igjen kunne bli reaktivert.