Norge inngår nye avtaler for klimatilpasning med 500 millioner kroner

Under COP28 annonserer Norge nye avtaler for klimatilpasning verdt 520 millioner kroner. Pengene skal gjøre mennesker som allerede kjenner effekten av klimaendringene i stand til å fortsette livene sine. Under klimatoppmøtet i Glasgow lovet Norge å tredoble støtten til klimatilpasning innen 2026. 

– Lyden av klimaendringene er tørre vekster som knaser under føttene på fortvilte bønder og skvulp fra små innsjøer der det skulle stått modnet korn. Klimaendringene er her, og verden må tilpasse seg. De aller fattigste trenger hjelp til klimatilpsning for å sikre mat på bordet, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. 

Finansiering av klimatilpasning er ett av områdene man skal gjøre opp status på under årets klimaforhandlinger i Dubai. Ifølge FNs miljøprogram, UNEP, er finansiering til klimatilpasning redusert med 15 prosent globalt. Fordi klimatilpasninger er et eksistensielt spørsmål for spesielt bønder som er helt avhengig av den jorden de dyrker, er det ekstra viktig at Norge og andre land leverer på sine løfter. 

– Avtalene som Norge annonserer under COP28, retter seg i stor grad mot de mist utviklede landene. Det er de som har dårligst forutsetninger for å klare å gjøre de nødvendige tilpasningene selv. Samtidig er det avgjørende at de sitter i førersetet og er med på å lage løsningene slik at de er relevante. Det sikrer vi gjennom denne støtten, sier Tvinnereim.

Under COP28 vil følgende avtaler for finansiering av klimatilpasning bli annonsert: 

• Africa Disaster Risk Financing Program (ADRiFi ): Støtte gjennom den afrikanske utviklingsbanken med mål om å øke motstandsdyktigheten og beredskapen knyttet til ekstreme klimarelaterte hendelser i afrikanske land ved å styrke håndteringen av klimarisiko.  Støtten vil finansiere deltagelse for afrikanske land i forsikringsordning African Risk Capacity (ARC). ARC er den største forsikringstilbyderen mot klimarelaterte naturkatastrofer i Afrika. Fokus fremover er å gjøre forsikringsutbetalinger i forkant av ødeleggelser på bakgrunn av tidlig varsling og risikoanalyser.

Sum: 70 millioner over 3 år. 

• Tidlig varsling av ekstremvær: Med endret værmønster og mer ekstremvær er varslingssystemer for ekstremvær avgjørende for å redde liv, avlinger og eiendom. Norge øker støtten til alle ledd av varslingssystemene, fra måling av værobservasjoner til formidling av værvarsler til sluttbrukere og forebygging av skader forårsaket av ekstremvær. Norge støtter allerede det globale fondet SOFF (Systematic Observation Financing Facility) som finansierer investeringer i målestasjoner i de fattigste landene. Nå gir vi et ytterligere bidrag på 50 millioner kroner til dette fondet. I tillegg vil vi inngå en ny avtale med det globale fondet CREWS (Climate Resilience and Early Warning Systems) som finansierer bruk av værdata til utarbeidelse av varslingssystemer og formidling av værvarsler til sluttbrukere.

Sum: 150 millioner over 3 år (50 millioner til SOFF, 100 millioner til CREWS) 

• RISE Challenge: Studier viser at klima- og naturkrisen har ført til økt vold mot kvinner, blant annet som følge av økt ressursknapphet. RISE Challenge er et initiativ som kobler lokale kvinneorganisasjoner og miljøorganisasjoner for å redusere omfanget av kjønnsbasert vold i miljøsektoren. Den norske støtten går til klimatilpasning og fiskeri.

Sum: 30 millioner over tre år.

• Norsk konsortium som skal bedre tilgangen til værtjenester blant småbønder i Afrika. Småskala bønder og lokalsamfunn i Afrika sør for Sahara har begrenset tilgang til værvarsling av høy kvalitet, samt råd om hvordan de kan tilpasse produksjonsmetodene i landbruket for å tilpasse seg klimaendringene og bli mindre sårbare. Et konsortium under ledelse av Flyktninghjelpen, og der Utviklingsfondet, Norce, Christian Michelsens Institutt og NMBU er øvrige deltagere, vil møte denne utfordringen med målrettede klima- og værtjenester rettet mot småskala bønder i Malawi og Etiopia. Tilgang til pålitelige vær- og klimatjenester vil kunne bistå småbønder i å treffe informerte landbrukstekniske beslutninger og gjøre informerte valg basert på værvarsler og landbruksfaglige anbefalinger som følge av dette.

Sum: 230 millioner over 5 år

• Utvidelse av of BOLD (Biodiversity for Opportunities, Livelihoods and Development. BOLD har som mål å gjøre det mulig for nasjonale genbanker å bærekraftig bevare det genetiske mangfoldet av nøkkelavlinger og deres ville slektninger, og sikre langsiktig tilgjengelighet og tilgang for bønder, oppdrettere og andre brukere. Utvidelsen av BOLD har som mål å bidra til mat- og ernæringssikkerhet og klimarobusthet ved hjelp av forsømte underutnyttede arter (NUS).  Økt produksjon av NUS, i landbrukslandskap er et bevist middel for å fremme diversifisering og ernæringsmessig sikkerhet, og gir økt motstandsdyktighet mot klimaendringer.

Sum: 40 millioner over 2 år. 

Oppdatert 1. desember kl. 17.20: Korrigert sum fra 500 til 520 millioner i brødtekst og oppdatert informasjon om avtalene som inngås