Norge og EU enige om EØS-midler og tollfrie fiskekvoter

Bedre adgang for norsk fisk til EU

- Jeg er svært tilfreds med at vi nok en gang har fått til markedsforbedringer for norsk sjømat. EU er vårt viktigste marked og det har stor betydning for norsk sjømatnæring at vi nå har fått på plass flere nye tollfrie kvoter, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker.

Avtalen om bedre markedsadgang for norsk sjømat er forhandlet fram parallelt med forhandlingene om Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa.  

Avtalen innebærer:

• Nye tollfrie kvoter for filet og bearbeidede produkter som fryst makrell og fersk sild
• Økning på 50 prosent av nåværende kvote for krydder- og eddiksild
• Forlenget avtaleperiode fra fem til syv år

- Til sammen har vi fått en avtale som gir økt forutsigbarhet for næringen og kvoter som legger til rette for mer bearbeiding i Norge av sild og makrell. Det er positivt for industrien i Norge og  viktig for å utvikle nye markeder for disse fiskeslagene nå som det russiske markedet er stengt, sier Aspaker.

Norges viktigste eksportmarked

– Dette er en meget god avtale. EØS-midlene bidrar til vekst og utvikling i Europa, som er Norges viktigste eksportmarked. Samtidig er det lagt til rette for at blant annet norske bedrifter, forskere, kommuner, arbeidslivets parter og frivillige organisasjoner kan delta i programmer og samarbeidsprosjekter med EU-land, sier EØS/EU-minister Vidar Helgesen.

Norges skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (388 millioner euro) per år til 15 av de mindre velstående landene i EU. Avtalen gjelder fra 2014 til 2021. Økningen tilsvarer om lag inflasjonen siden forrige avtaleinngåelse i 2009.  

Svarer på felles utfordringer

– EØS-midlene skal i de kommende år først og fremst rettes inn mot å stimulere til nyskapning og vekst gjennom innovasjon, forskning og utdanning og økt mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet. Slik kan vi også bekjempe den altfor høye arbeidsledigheten blant ungdom i Europa. Samtidig vil vi legge vekt på å styrke Europas energisikkerhet og bidra til en offensiv klimapolitikk, sier Helgesen.

Regjeringen har ambisiøse målsettinger for en mer målrettet bruk av EØS-midlene i årene fremover i samarbeid med mottakerlandene som er ansvarlig for gjennomføringen. Målsettingene gjenspeiler de store felles utfordringene Europa står overfor.

- Deler av støtten skal settes av til å styrke demokratiske prosesser og respekten for menneskerettigheter. Blant annet vil vi søke å bedre romfolks levekår. Samtidig fortsetter støtten til det sivile samfunn. Regjeringen viderefører også et eget fond for å fremme anstendig arbeid i mottakerlandene i samarbeid med arbeidslivets parter her hjemme. Vi vil også prioritere tiltak for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, blant annet i arbeidslivet, sier Helgesen.

Regjeringen legger også vekt på å bruke EØS-midlene til å utvide politi- og justissamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Dette omfatter felles innsats for å håndtere Europas migrasjonsutfordringer. 

I tillegg opprettes et eget regionalt fond på om lag 850 millioner kroner. Det er en rekke utfordringer i Europa som gjelder flere land eller hele regioner og krever innsats over landegrensene. Formålet med det nye fondet er å støtte opp om slike initiativer og tiltak, og kan også inkludere land som ikke er mottakere av EØS-midler. Dette åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova.

Før avtalene trer i kraft må de godkjennes i Stortinget og av EUs medlemsland.

Fakta om EØS-midlene
Støtten er samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene (Norway Grants) og utgjør 179,1 millioner euro per år fra 2014-21. Den andre ordningen (EEA Grants) utgjør 221,2 millioner euro per år for samme periode, og inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein på tilsammen om lag 4 prosent av beløpet.