Norge og EU enige om utestående spørsmål i fiskerisamarbeidet etter brexit
Pressemelding | Dato: 11.11.2024 | Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
Norge og EU har blitt enige om flere forvaltnings- og kvotespørsmål på fiskeriområdet som har vært uavklart siden Storbritannia forlot EU
– Respekten for viktige prinsipper knyttet til norsk fiskeriforvaltning og suverenitet er grunnleggende i vårt forhold til EU. Det er derfor positivt at vi nå har klart å bli enige med EU om viktige utestående spørsmål på fiskeriområdet, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
EU forplikter seg til å sørge for at all fangst av torsk i fiskevernsonen ved Svalbard så vel som i Smutthullet holdes innenfor den torskekvoten Norge nå fastsetter. Dette innebærer en styrket forvaltning av den viktige torskebestanden i Barentshavet. EU vil også støtte Norges forslag til fastsettelsen av en uerkvote i internasjonalt farvann i Norskehavet.
Norge har helt siden midten av 1980-tallet tildelt EU en kvote på nordøstarktisk torsk i fiskevernsonen rundt Svalbard. Da Storbritannia forlot EU ble EUs fiskekvote redusert, og EU har vært uenig i størrelsen på sin kvote. Som en del av enigheten med EU om tiltak for å styrke fiskeriforvaltningen, vil Norge sette kvoten til EU til et nivå som tilsvarer de nåværende EU-landenes torskefiske i sonen før brexit. For 2025 blir kvoten 9 217 tonn. Norske fiskeres torskekvote berøres ikke.
– Enigheten vil gi forutsigbarhet i den norske fastsettelsen av torskekvote til EU i fiskevernsonen ved Svalbard, samtidig som den vil sikre at all torsk som fiskes av EU-fartøy, også i Smutthullet, blir avregnet mot kvoten satt av Norge, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Enigheten er bekreftet gjennom en brevveksling mellom Norge og EU, etter en rekke møter ledet av utenriksminister Eide og visepresident i kommisjonen Maroš Šefčovič.
– Norge har et bredt og godt forhold til EU på en rekke områder. Dette forholdet bygger på langsiktige avtaler og respekt for hverandre, sier utenriksminister Eide.
Bakgrunn
Etter at Storbritannia gikk ut av EUs felles fiskeripolitikk, var det nødvendig for Norge å sette separate kvoter for fartøy fra EU og Storbritannia for fiske etter torsk i fiskevernsonen ved Svalbard. EU har siden vært uenig i den norske kvotefastsettelsen. Samtidig har man fra norsk side over tid jobbet for å styrke forvaltningen i de nordlige områdene, slik at alle lands fiske foregår i tråd med kyststatenes prinsipper om en bærekraftig forvaltning.
Enigheten mellom Norge og EU omfatter nye tiltak for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene, og som del av enigheten vil Norge også fastsette en kvote til EU i tråd med det fisket dagens EU-land hadde før brexit.
Den nye enigheten bygger videre på en politisk forståelse fra april 2022, og kvoten til EU tildeles innenfor rammen av tredjelandskvoten fastsatt for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. EUs kvote tas ikke fra den prosentvise kvoten som gis norske fiskere. Denne er uendret.
Hva er Norge og EU enige om?
- Norge og EU er enige om gjennomføring av tiltak som til sammen skal gjenopprette balansen i EU og Norges forhold på fiskeriområdet etter brexit. Enigheten vil bli nedfelt i en brevveksling. Enigheten omfatter tiltak for å sikre bærekraftig fiskeriforvaltning, og Norge vil som en del av enigheten fastsette ny kvote til EU.
- Brevvekslingen vil sikre ro om den norske fastsettelsen av torskekvote til EU i fiskevernsonen ved Svalbard, samtidig som den vil sikre at all torsk som fiskes av EU-fartøy, også i Smutthullet, blir avregnet mot kvoten som Norge har satt. Dette gir forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene på grunnlag av ulike typer avtaler.
- Som en følge av enigheten vil Norge tildele EU en kvote på 2,8274 % av referansekvoten på torsk i fiskevernsonen rundt Svalbard.
- Enigheten sikrer at all fangst av torsk fra EU-fartøy holdes innenfor den kvoten Norge fastsetter.
- EU vil også støtte fastsettelsen av en uerkvote til fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet, i tråd med kyststatenes anbefaling.
- Norge har fått gjennomslag for at kyststatens rett til å regulere og forvalte bestander i egne jurisdiksjonsområder må respekteres.
- Enigheten tydeliggjør og sikrer anerkjennelse av Norges rett, i tråd med havretten, til å fastsette kvoter, regulere og forvalte fiskeriressursene i havområder underlagt norsk suverenitet, inkludert i fiskevernsonen ved Svalbard. Den sikrer også at det ikke skal tas bifangst av torsk i Smutthullet i tillegg til den kvoten Norge har fastsatt for torsk i fiskevernsonen.
- I sum gir den bredere enigheten med EU bedre kontroll med uttaket av fiskeressursene enn vi hadde før brexit. Kvoten som tilfaller EU-fartøy basert på enigheten gjør ikke at kvotene for norske fartøy reduseres.
Hva er Norge og EU fortsatt uenige om?
- Norge og EU er fortsatt uenige om bruk av oppsamlingspose i Smutthullet.
- Norge mener det bør være forbudt å bruke oppsamlingspose i rekefisket i Barentshavet.
- Bruk av slik pose leder til økt bifangst av torsk, blåkveite og hyse. Slik bifangst er uønsket fra et forvaltningsperspektiv.
- Norge har ønsket et slikt forbud for alle fartøy som fisker reker i Smutthullet i flere år, og fikk i 2022 gjennomslag for et forbud i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC). EU og Island har imidlertid reservert seg mot dette forbudet, og forbudet er derfor ikke bindende for dem.
- Norge har tatt opp bruk av oppsamlingspose i møtene med EU, og vil fortsatt arbeide for at alle land som fisker i Smutthullet slutter seg til forbudet. Norge vil derfor oppfordre EU til å oppheve reservasjonen slik at de kan bidra til bærekraftig forvaltning i Barentshavet og arbeide for harmoniserte og omforente tiltak i internasjonalt farvann.