Norge og EU etter den arabiske våren

Det er i Norges og EUs interesse at landene i Europas nabolag er tuftet på demokrati, respekt for menneskerettigheter og stabilitet.

- Tett kontakt med EU om felles prioriteringer i regionen er nyttig for Norge slik at vi jobber mot samme mål, sier Paal Aavatsmark som er ambassaderåd ved EU-delegasjonen.   

Mer penger til Nord-Afrika
Som følge av store samfunnsomveltninger i sine nærområder i sør under den arabiske våren, la EU i 2011 frem en ny naboskapsstrategi. Den har som mål å styrke relasjonene til EUs nabolag. EUs partnerskap med landene rundt Middelhavet er formulert gjennom naboskapspolitikken, EUs organisasjon for bilaterale forhold med land rundt Middelhavet, «Euromed» og det multilaterale partnerskapet for middelhavslandene, «Middelhavsunionen». 

Den nye strategien øker EUs bevilgninger til land i det sørlige naboskap frem mot 2013, midler som i stor grad satt til rådighet for utvikling av demokrati, handel og samfunnsbygging i land i det sørlige naboskap som har vært berørt av den arabiske våren. Norge har også styrket sitt engasjement i regionen siden våren 2011 og har i all hovedsak de samme prioriteringene og målsetningene som EU. Norge har eksempelvis gitt økt støtte til Egypt for støtte til demokratisk endring. Viktige premisser for den norske støtten er at den er etterspørselsdrevet, og at det ligger lokalt eierskap og oppfølgingsforpliktelser i bunnen.

Et sentralt element i EUs nye nabolandsstrategi, er at de gir mer midler til de land som viser vilje til reform og handling gjennom «mer-for-mer-prinsippet». De land som fremmer demokrati belønnes i form av penger eller med større grad av integrasjon med EU.

Fremdriftsrapporten for EUs nye nabolagsstrategi ble lagt frem i mai 2012 der det blant annet vises til at det er positivt at det er blitt gjennomført flere frie og rettferdige valg i regionen, men at landene i regionen må trappe opp sitt reformarbeid.

Finansiering gjennom ulike kanaler
Norske midler supplerer EUs engasjement gjennom bevilgning til Den europeiske utviklingsbankens nye strategi for teknisk assistanse i Nord-Afrika og støtte til Europarådets handlingsplaner for Tunisia, Marokko og Jordan. Europarådet er en strategisk partner for EU når det gjelder menneskerettighetsarbeid og justisreform i Nord-Afrika.

Så langt har EU primært benyttet Middelhavsunionen og dens finansieringsmekanisme som kanal for å implementere EUs nabolandspolitikk og midler til land i regionen. Brorparten av den norske støtten går gjennom multilaterale kanaler slik som FN, Verdensbanken og Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling. Det går også støtte direkte til tiltak i regi av det sivile samfunn. 

Mer tilstedeværelse
EU utnevnte i juni 2011 en spesialrepresentant for det sørlige nabolag Bernardino Leon for å styrke EUs politiske innflytelse og synlighet i regionen særlig i dialogen med myndigheter, sivile samfunn og internasjonale organisasjoner.

EU har også etablert en ekspertgruppe såkalt «Task Force for Southern Mediterranean» som skal samordne EUs innsats til landene i regionen i nært samarbeid med andre internasjonale finansinstitusjoner og partnere. I tillegg er det opprettet underliggende ekspertgrupper for Tunisia og Jordan.

I Tunisia forventes EU å ta en aktiv lederrolle, basert på en handlingsplan med fokus på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, kvinners rettigheter og økonomisk utvikling. I Jordan ønsker EU å fremme politisk utvikling ved å oppmuntre til dialog mellom politiske partier og det sivile samfunn samt støtte opp om valgprosessen gjennom å bistå med juridiske eksperter til media og til administrative reformer.

Norge har siden 2011 gitt støtte til gjennomføring av demokratiske valg, styrking av frie media, kvinners rettigheter, reform på justis- og sikkerhetssektoren, dialogprosesser og jobbskaping.