Norge oppfyller klimaforpliktelsene etter Kyotoprotokollen

Kyotoprotokollen ble vedtatt på klimakonferansen i Kyoto i 1997 og har tallfestede utslippsforpliktelser for industriland med lik tilnærming til rapportering og bokføring. Første forpliktelsesperiode var 2008-2012 og andre forpliktelsesperiode var 2013-2020. Da Kyotoprotokollen ble vedtatt, stod industrilandene for godt over halvparten av de globale utslippene. Det å bli enige om regelverk for å begrense disse utslippene, ble vurdert som et viktig steg. Dette var imidlertid langt fra tilstrekkelig for å motvirke menneskeskapte klimaendringer.

Gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter i tråd med regelverket i Kyotoprotokollen har Norge redusert gjennomsnittlige årlige utslipp i perioden 2013-2020 med 16 prosent i forhold til Norges utslipp i 1990. Slik ble Norges klimamål for 2020 oppfylt.

- Kyotoprotokollen har vært en viktig internasjonal avtale for å kutte utslippene av klimagasser. Kyotoprotokollen åpnet mange dører for samarbeid mellom land og gjorde signering av Parisavtalen mulig, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Andre forpliktelsesperiode regulerte kun drøyt ti prosent av de globale utslippene. Grunnen var at bare EU, Norge, Sveits, Island, Liechtenstein og Australia forpliktet seg. Parisavtalen fra 2015 gir rammene for et globalt arbeid med utslippsreduksjoner etter 2020, hvor alle land melder inn sine bidrag. Det kommer derfor ikke en tredje forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. Til nå har mer enn 190 land meldt inn nasjonale bidrag under Parisavtalen, inkludert Norge.

Kyotoprotokollen fungerte som en kvoteavtale. For hvert tonn CO₂-ekvivalenter som ble sluppet ut i løpet av forpliktelsesperioden, måtte land levere én klimakvote til oppgjør. I oppgjøret leveres kvoter inn på en egen konto, og kan ikke benyttes flere ganger.

Norge tok på seg en forpliktelse om at de gjennomsnittlige årlige utslippene i perioden 2013-2020 skulle være 16 prosent lavere enn utslippene i 1990. Vi har derfor kunnet utstede knapt 349 millioner kvoter til bruk til oppfyllelsen av forpliktelsen. De samlede norske utslippene var knapt 422 millioner tonn i åtteårsperioden. Netto utslipp fra skog- og arealbruk gikk omtrent i null, siden Kyotoprotokollens bokføringsregler ga oss anledning til å utstede omtrent like mange kvoter for tilvekst som vi må levere som følge av avskoging.

Selve utslippsforpliktelsen ble overholdt gjennom en kombinasjon av nasjonale klimatiltak, bidrag fra norske bedrifters deltakelse i det europeiske kvotesystemet og statlige kvotekjøp.

Hvis vi ikke hadde gjennomført klimatiltak i Norge, ville utslippene våre trolig vært i størrelsesorden 25 prosent høyere. Gjennom deltakelsen i EUs kvotesystem har Norge fått overført kvoter både fra Europa og fra utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland som vi kan benytte til oppfyllelsen av Kyotoprotokollen.

Norge har også siden 2007 hatt et statlig program for kjøp av kvoter som var nødvendig for å oppfylle forpliktelsene i de to periodene. Nesten alle kvotene under kjøpsprogrammet stammer fra prosjekter i utviklingsland. Siden 2013 har det norske kvotekjøpsprogrammet utelukkende kjøpt kvoter fra nye eller sårbare prosjekter, der norsk finansiering var nødvendig for å gjennomføre utslippskutt.

Den 24. oktober sendte Norge inn sin sluttrapport (True-up period report) for den andre forpliktelsesperioden til FNs klimakonvensjon (UNFCCC). Rapporten kan leses på deres nettside.