Norge pådriver i kampen mot antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er i dag et begrenset problem i Norge sammenlignet med mange andre land. Men forekomsten øker i Norge, som i resten av verden. Antibiotikaresistente bakterier kjenner ingen grenser. De spres over landegrenser gjennom handel, mat, mennesker, dyr og miljø. De overføres mellom mennesker og dyr, og gjennom mat og drikkevann. For å bekjempe antibiotikaresistens og sikre virksomme antibiotika for fremtiden, er internasjonalt samarbeid nødvendig.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringens nasjonale strategi mot antibiotikaresistens for 2015-2020 inneholder derfor både nasjonale målsettinger for å redusere bruken av antibiotika, og en målsetting om at Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet mot antibiotikaresistens.

–Norge blir holdt frem som et foregangsland av Europakommisjonen. Vi får ros for å ha satt konkrete mål for reduksjon av bruk av antibiotika, sier helse- og mattrygghetsråd ved EU-delegasjonen, Ingrid Vigerust.

Vigerust arbeider blant annet med å følge med på arbeidet som skjer i EU på dette feltet, og koordinere samarbeidet mellom Norge og EU. Norge har satt seg ambisiøse mål for arbeidet mot antibiotikaresistens, og prøver å påvirke EU og EUs medlemsland til å gjøre det samme når ny handlingsplan mot antibiotikaresistens skal lages i år.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har deltatt på flere møter i EU på helsefeltet, blant annet deltok han på ministerkonferanse om antibiotikaresistens i Nederland 10. februar. Der spilte han en aktiv rolle, og holdt tre innlegg hvor han la frem norske synspunkter.  

Norge er et foregangsland

Når det gjelder bruk av antibiotika til dyr, er Norge et av de landene i Europa som bruker aller minst. I internasjonal sammenheng er det bruk av antibiotika i dyresektoren som det er viktigst å redusere. Norges tiltak for å redusere bruk av antibiotika i fiskeoppdrett har vakt særlig internasjonal oppsikt. Innføringen av effektive vaksiner har redusert bruken av antibiotika i norsk lakseoppdrett med 99 prosent siden 1997, samtidig som produksjonen er 20-doblet i samme periode.

–For å få ned bruken av antibiotika til dyr internasjonalt, ønsker Norge at det ikke skal være lovlig for veterinærer å tjene penger på å skrive ut resepter på antibiotika eller å selge antibiotika til dyreeiere med fortjeneste. Vi ønsker også å dele de gode erfaringene fra norsk lakseoppdrett med andre, slik at vi kan bidra til å redusere behovet for antibiotika, sier Vigerust.

På dagsordenen i EU

2016 er et viktig år for arbeidet mot antibiotikaresistens i EU. På rådsmøtet for helseministere 17. juni ble det vedtatt nye rådskonklusjoner om en rekke tiltak for å bekjempe antibiotikasresistens. Europakommisjonen vil starte arbeidet med en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens i år. I tillegg vil kommisjonen opprette et «One-Health Network» med både folkehelse- og dyrehelseeksperter for å samkjøre arbeidet mot antibiotikaresistens i de to sektorene. Kommisjonen vil ha økt oppmerksomhet på samfunnskostnadene ved utvikling av antibiotikaresistens, og konsekvensene for helsesystemene.

Fra juli 2016 får Norge en nasjonal ekspert i Europakommisjonen som skal jobbe i den koordinerende enheten for arbeidet mot antibiotikaresistens. Norges nasjonale ekspert vil spille en sentral rolle i kommisjonens omfattende arbeid på feltet fremover.

Farlig utvikling

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier kan leve videre og formere seg, selv om de utsettes for antibiotika. Det finnes ulike typer antibiotika, og bakterier kan utvikle resistens mot ett eller flere. Fremveksten av antibiotikaresistens skyldes bruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr. Samtidig har utviklingen av nye antimikrobielle legemidler stagnert. Fortsetter denne utviklingen, risikerer vi en fremtid hvor infeksjoner som i dag regnes som ufarlige fordi de kan behandles, igjen blir et alvorlig helseproblem og en hyppig dødsårsak. For å bekjempe antibiotikaresistente bakterier, må bruken av antibiotika, både til mennesker og dyr, reduseres.