Stortingsmelding om dyrevelferd:
Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen
Nyhet | Dato: 20.12.2024 | Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet
Det er 20 år siden det ble lagt frem en dyrevelferdsmelding i Norge. I dag lanserer regjeringen ny stortingsmelding om dyrevelferd.
– Norge har alle forutsetninger for å være ledende på dyrevelferd, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) som legger frem stortingsmeldingen sammen med fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Stortingsmeldingen omfatter produksjonsdyr i sjø og på land, kjæledyr, forsøksdyr og viltlevende dyr, og inneholder en rekke mål og vurderinger. Det er en bred kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger.
– Dyrevelferden i Norge er god, og vi skal ha en dyrevelferd som er i verdenstoppen. Det er gjort mye bra arbeid med dyrevelferd i Norge. Det er lang tradisjon for godt samarbeid mellom næringene, myndighetene og fagmiljøer, og det skal det fortsette å være fremover også. Denne meldingen bygger videre på det som er bra, og peker ut en klar retning for å styrke dyrevelferden ytterligere, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).
– Både oppdrettere og fiskere har et ansvar for at fisk og andre akvatiske dyr behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger. Fiskevelferd er ikke bare er en etisk forpliktelse vi har. Det er også en forutsetning for at vi skal ha en bærekraftig og dermed konkurransedyktig næring, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Både forskningsmiljøene, utdanningsinstitusjonene, samfunnet som helhet og ansvarlige dyreholdere må samarbeide om å sikre god dyrevelferd. Dyr har egenverdi og skal håndteres med respekt. God dyrehelse og trivsel er bra for dyrene selv og for dyreholdere, produsenter og forbrukere.
Når regjeringen nå legger frem stortingsmeldingen om dyrevelferd, står et levende landbruk og aktivt næringsliv i hele landet i sentrum. Forbrukere skal ha tillit til at jordbruk, havbruk og fiskeri leverer produkter basert på god dyrevelferd.
- Ha bedre oversikt over status og utvikling for dyrevelferden.
- Arbeide for at alle dyr har god fysisk funksjon, og for at dyr som holdes i intensive systemer i større grad får ivaretatt sine atferdsbehov.
- Vektlegge dyreholders ansvar og kompetanse.
- Fremme reduksjon og forbedring av dyreforsøk.
- Ha et hensiktsmessig regelverk og kompetent forvaltning.
Påvirke internasjonale rammer for dyrevelferd.
Nye tiltak for å bedre dyrevelferden
Siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd ble lagt frem, har det kommet ny kunnskap om dyrenes behov og naturlige atferd. Det er positive utviklingstrekk knyttet til dyrevelferd i norsk jordbruk, havbruk og fiskeri. Samtidig mener regjeringa at det er grunn til å se nærmere på enkelte forhold for å fortsette den positive utviklingen.
- Arbeide for god bruk av data som allerede finnes hos tilsynsmyndighetene og i næringene om det enkelte dyreholdet for å få bedre oversikt over status.
- Utrede hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov, kan fases inn i fremtidige driftssystemer.
- Utrede organiseringen av arbeidet med reduksjon, forbedring og erstatning av forsøksdyr (3R).
- Utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven. – Innhente mer systematisk kunnskap om årsaker til alvorlig vanskjøtsel av dyr og hvordan dette kan forebygges
Husdyrproduksjon
– Dyktige bønder er den viktigste forutsetningen for god dyrevelferd. Regjeringa legger nå opp til at arbeidet med dyrevelferd kan utvikles videre på en kunnskapsbasert måte, samtidig som vi tar hensyn til næringenes behov for forutsigbare rammevilkår, sier landbruks- og matministeren.
- Opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034.
- Innføre krav om sosial oppstalling av kalver fra to ukers alder.
- Innføre forbud mot fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.
- Videreutvikle og klargjøre regelverket slik at det blir enklere å forstå og etterleve.
- Følge med på bransjens planlagte omlegging til mindre hurtigvoksende slaktekyllinghybrider, og vurdere strengere regulering dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt.
- Innføre krav om at alle nye slaktekyllinghus skal bygges med mulighet for naturlig lys.
- Innføre krav om at slaktekylling skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
- Innføre forbud mot nyetablering av anlegg med miljøbur. Eksisterende miljøbur skal fases ut.
- Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg, skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/ manipulerbare elementer.
- Støtte næringens satsing mot systematisk avliving av nyklekkede hanekyllinger av verperase, og arbeide for et internasjonalt forbud.
- Innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for kalkun skal få tilgang til miljøberikelser i form av stimulerende innredning og spiselige/manipulerbare elementer.
- Arbeide for reduserte tap av småfe på utmarksbeite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
- Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av sau og lam på utmarksbeite.
- Kartlegge årsaker til tap av dyr på beite og bidra til bedre oversikt over tapsårsaker som grunnlag for målrettede tiltak.
- Kartlegge helsetilstanden for tamrein med spesiell oppmerksomhet på konsekvenser av utbygginger med videre.
- Føre en restriktiv rovviltpolitikk i tråd med Stortingets føringer, som bidrar til reduserte tap av tamrein.
Sports-, hobby- og selskapsdyr og viltlevende
– De fleste dyreeiere tar godt vare på dyrene sine. Likevel er det en utfordring at det varierende kompetanse hos dyreeiere. Regjeringen setter i gang tiltak som skal hindre at folk kjøper dyr på impuls, og sikre at folk skaffer seg nødvendig kunnskap og kompetanse slik at dyrene blir tatt godt vare på, sier Geir Pollestad.
- Innføre obligatorisk ID-merking og registrering av hund.
- Innføre forskriftsregulering av hundeavl.
- Innføre forskrift om registreringsplikt for store kattehold.
- Innføre forbud mot oppstalling av hest på spiltau i nye staller og ved ominnredning av eksisterende staller.
- Gjeninnføre forbud mot herptiler med overgangstid for de som eier dyr som er lovlig å holde etter dagens regelverk.
- Etablere et tverrsektorielt samarbeidsforum for forebygging og reduksjon av dyrepåkjørsler.
Målsetting om dødelighet ned mot fem prosent
Havbruk har vokst til å bli en betydelig næring og er i dag Norges nest største eksportnæring. Det drives oppdrett av blant annet laks, regnbueørret og andre arter langs hele kysten og på innlandet.
– Vi har over lengre tid sett at fiskevelferden i havbruksnæringen ikke er god nok. I denne meldingen setter vi et konkret mål om at dødeligheten må ned mot fem prosent. Allerede i dag er det oppdrettere som får til dette. Det viser at det er mulig gjennom systematisk arbeid, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivert Næss (Ap).
Målsettingen om å redusere dødeligheten til ned mot fem prosent gjelder for alle fiskearter i havbruksnæringen. For å nå dette målet skal det settes tydelige krav til kompetanse om velferd hos alle som håndterer fisk. Oppdretterne må kunne vise til gode planer for hvordan de skal sikre velferden til fisken og redusere dødelighet.
– Dyrevelferdsmeldingen er bare begynnelsen. Neste år kommer stortingsmeldingen for havbruksnæringen. Den vil inneholde konkrete insentiver for å bidra til bedre fiskevelferd, sier Sivertsen Næss.
Det har ikke vært like stor oppmerksomhet om dyrevelferd hos viltlevende fisk som hos produksjonsdyr. Alt fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og all høsting og utnyttelse av fisk skal skje så skånsomt som mulig. Det er derfor viktig at både yrkesfiskeren og fritidsfiskeren har god kunnskap om hvordan fisken skal håndteres og avlives.
- Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
- Vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk.
- At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
- Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
- Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
- Tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkningsanlegg.
- Stille tydelige krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen.
- Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
- Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.
- Det er et mål å fremme bedre kunnskap om dyrevelferd i fiskeriene og blant fritidsfiskere, særlig knyttet opp mot god produktkvalitet, skånsomme fiskemetoder og for å unngå spøkelsesfiske.
- Arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.
- Fremme tiltak for å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp.