Norge slår på nettet i Arktis

Ved hjelp av to norske satellitter som ble skutt opp i sommer, kan Forsvaret nå kommunisere bedre og operere mer effektivt i nordområdene.

– Dette styrker Forsvarets evne til å forstå og håndtere situasjoner i regionen, samtidig som det bidrar til enda tettere samarbeid med våre allierte i NATO. Dette styrker Norges forsvarsevne i nord og bidrar til økt tilstedeværelse og nasjonal kontroll i våre områder, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Forsvarsministeren markerte aktiveringen av det satellittbaserte nettet med et første videoanrop fra Forsvarets Satellittstasjon på Eggemoen til kystvaktskipet Bjørnøya, som befinner seg nord for polarsirkelen.

Forsvarsministeren og to andre står foran en stor antenne med snø og sol i bakgrunnen
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), Sjef Cyberforsvaret Halvor Johansen og Kjell-Ove Skare fra Space Norway klippet snoren foran de nye satellittmottakerne på Forsvarets Satellittstasjon Eggemoen. Foto: Emil Bremnes / FD

Milepæl for norsk forsvarsevne

Den nye bredbåndskapasiteten i Arktis markerer en viktig milepæl for Norges forsvarsevne.

– For første gang har vi full kontroll over strategisk viktige kommunikasjonstjenester i et område som til nå har manglet bredbånd. Det gir oss bedre situasjonsforståelse i nord noe som er viktig for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i regionen. Dette bidrar til å trygge Norge, sier Gram.

  • Oppskytning: De norske satellittene som gir bredbåndsdekning i nord, ble skutt opp 12. august 2024 fra Vandenberg Space Force Base i California.

  • Norsk eierskap: Satellittene er eid og opereres av Space Norway, som også leder prosjektet Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM).

  • Offentlig-privat samarbeid: ASBM er resultatet av et unikt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Bidragsyterne inkluderer det norske og amerikanske Forsvaret, satellittoperatøren Viasat og EU-kommisjonen.

  • Et norsk gjennombrudd i romfart: Satellittene opererer i høyelliptiske baner, som gjør at de tilbringer mesteparten av tiden over nordområdene, noe som sikrer stabil dekning i Arktis der geostasjonære satellitter har begrenset rekkevidde og ikke fungerer optimalt.

  • Avanserte funksjoner: Satellittene har flere nyttelaster som muliggjør militær kommunikasjon, kommersielle bredbåndstjenester og målinger av strålingsmiljøet i rommet. Sistnevnte er viktig for utviklingen av fremtidige satellittprosjekter.

  • Norskutviklet teknologi i rommet: Et av instrumentene på satellittene, utviklet av det norske selskapet Integrated Detector Electronics AS, måler strålingsnivåer i rommet. Dette bidrar til utviklingen av Galileo-systemet, som sikrer presise navigasjonstjenester verden over.

  • Lang levetid: Satellittene er designet for å levere bredbåndstjenester i opptil 15 år og støtter både sivile og militære brukere.

Bedre kommunikasjon og overvåking

Forsvaret får en pålitelig militær kommunikasjonsløsning i nordområdene for enheter som befinner seg på land, til sjøs og i luften. Dette er også viktig for å styrke evnen til alliert trening og mottak i nordområdene..

Bredbåndsdekningen har ikke bare militære fordeler. Aktører som luftfarten, forskere og fiskere vil også kunne dra nytte av bredbåndet i Arktis.

Satellittene som sikrer bredbånd i nord er en del av Norges største romprosjekt. Satellittene opereres av Space Norway og ble skutt opp fra California i sommer.

Et videoanrop med en forsamling foran to skjermer
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) ringte opp KV Bjørnøya fra Eggemoen. Anropet var det første over det nye nettet i Arktis. Foto: Emil Bremnes / FD