Norge slutter seg til Haagkonvensjonen 1996

- Barnevernstjenestene får nå virkemidler som vil lette håndteringen av barnevernssaker med tilknytning til andre land. Sentralmyndigheten vil kunne bistå den kommunale barnevernstjenesten i dialogen med utenlandske myndigheter. Dette gir verktøy som gjør at flere saker kan løses til barnets beste, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP).

Norge slutter seg til Haagkonvensjonen 1996 om internasjonal privatrett og samarbeid når det gjelder foreldremyndighet og beskyttelsestiltak for barn. Konvensjonen legger til rette for samarbeid og informasjonsutveksling mellom konvensjonsstater om enkeltsaker. Hver stat utpeker en sentralmyndighet som har en nøkkelrolle i det løpende samarbeidet om enkeltsaker etter konvensjonen. Bufdir er utpekt som sentralmyndighet. Konvensjonen har over 40 tilsluttede medlemmer, inkludert alle EU-landene.

Barne- og likestillingsministeren er glad for at Norge slutter seg til konvensjonen. Konvensjonen gir økt beskyttelse av barn ved å forebygge og løse internasjonale foreldrekonflikter og barnevernssaker. For eksempel vil en barnevernssak kunne overføres fra Norge til en annen konvensjonsstat dersom en slik løsning er til barnets beste.

- Konvensjonen legger til rette for at forelder og barn fortsatt kan ha samvær og kontakt selv om barnet og den andre forelderen flytter til et annet land. Konvensjonen bidrar også til å forebygge barnebortføring ved at konflikten om foreldreansvar, bosted og samvær kan løses, slik at barnet kan få en mer stabil langvarig omsorgsløsning, sier Horne.

Foreldreansvar og beskyttelsestiltak

Konvensjonen gjelder beskyttelsestiltak i form av rettslige eller administrative avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted, samvær, vergemål, plasseringer i fosterhjem og institusjon, samt forvaltning av barnets formue. Den gjelder også foreldremyndighet som følger direkte av en lovbestemmelse.

Konvensjonen regulerer hvilken stat som kan treffe beskyttelsestiltak for barn. Hovedregelen etter konvensjonen er at staten der barnet har vanlig bosted, kan treffe beskyttelsestiltak. Staten som barnet oppholder seg i, kan likevel treffe midlertidige tiltak og tiltak i hastesituasjoner. En sak kan unntaksvis overføres til en annen stat som barnet har tilknytning til når dette er til barnets beste. Konvensjonen har også regler om hvilken stats lovverk som skal brukes, og regler om anerkjennelse og gjennomføring av beskyttelsestiltak for barn truffet i andre stater.

Ikrafttredelser

Konvensjonen får virkning fra 1. juli 2016. Fra samme dato vil lov om Haagkonvensjonen 1996 og tilknyttede endringer i barneloven, barnevernloven og ekteskapsloven tre ikraft. Endringene vil sikre at lovgivningen er godt tilpasset konvensjonen og ivaretar konvensjonens formål.

Endringer i barneloven og barnevernloven

Endringer i barneloven som trer i kraft 1. juli innebærer blant annet at det nå er presisert at samtykke fra forelder med foreldreansvar skal innhentes der et avtalt opphold i utlandet for barnet forlenges eller endres, inkludert der barnet etterlates. Det innføres også krav om samtykke fra barn over 12 år for å kunne flytte ut av landet, ta opphold utenfor landet eller foreta utenlandsreiser – når dette skjer uten forelder med foreldreansvar. Foreldre gis videre rett til å reise sak for domstolen om flytting med barnet ut av landet.

Endringer i barnevernloven som trer i kraft 1. juli innebærer blant annet at barn kan plasseres i fosterhjem eller institusjon i et annet konvensjonsland som et frivillig tiltak. Det er et vilkår at foreldre og barn over 12 år samtykker.