Norge vil ha en ambisiøs og forpliktende naturavtale

Den 19. desember 2022 skal et globalt politisk rammeverk om bevaring, bærekraftig bruk av naturen og genressurser vedtas på partsmøtet under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Forhandlingene har pågått siden 2018, men er blitt forsinket grunnet pandemien. Naturavtalen er ikke rettslig bindende.

Naturmangfold og velfungerende økosystemer er grunnleggende forutsetninger for å nå bærekraftsmålene og klimamålene. Naturen gir menneskene mat og rent vann, hindrer fattigdom, bedrer helsen, stabiliserer klima, skaper arbeidsplasser og gir økonomisk vekst. Ifølge Naturpanelet kan vi være på vei mot kollaps av viktige økosystemer, og en million arter står i fare for å dø ut. Dette skyldes først og fremst at naturareal, både på land og i sjø, ødelegges eller endres i et drastisk tempo, men også overhøsting, klimaendringer, forurensing og fremmede arter. Areal som forvaltes av urfolk er i bedre stand enn andre områder.

Norge vil ha en ambisiøs naturavtale

Norge skal ha en aktiv rolle i forhandlingene. Vi ønsker en avtale med høyt ambisjonsnivå som angir en tydelig ny kurs for verden.

Vi trenger mer natur globalt, ikke mindre. Norge støtter et overordnet tallfestet mål som skal markere en retningsendring for verdens natur, både i areal, sammenheng og kvalitet. Vi støtter også et ambisiøst tallfestet mål for naturrestaurering.

Klima og natur må ses i sammenheng. Vi når ikke klimamålet hvis vi ikke stanser og reverserer naturtapet. Og vi løser ikke naturkrisen hvis ikke vi får utslippene til å gå ned. Naturbaserte løsninger, altså løsninger som er bra for både natur og klima, bør være et nøkkelord i avtalen, med utgangspunkt i den definisjonen FNs miljøforsamling ble enige om i mars i år. Gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ har Norge hatt en ledende rolle for å se klima og natur i sammenheng. Vi vil bygge på disse erfaringene.

Havspørsmål er viktige for Norge. Norge arbeider for at den nye naturavtalen innrettes så den får stor betydning for miljøet i havet. Det er også viktig å sikre en effektiv beskrivelse av økologisk eller biologisk viktige havområder over hele verden som kunnskapsgrunnlag for beslutninger om bruk og bevaring av livet i havet. Norge skal se på på hvordan Havpanelet kan bidra inn i gjennomføringen av naturavtalen.

Norge er pådriver for 30% bevaring av hav og land innen 2030

Norge er medlem av høyambisjonskoalisjonene som arbeider for et mål i avtalen om minst 30% bevaring av hav og land innen 2030. Koalisjonene har over 100 medlemmer. For Norge er det viktig at målet skal bidra til reell bevaring. Derfor må bevaringen være representativ og ta utgangspunkt i de viktigste områdene for natur.

Bevaring og bærekraftig bruk er virkemidler som skal støtte opp under hverandre, og økosystembasert forvaltning står sentralt. Et sentralt tema for Norge er bærekraftig bruk, og det er viktig at konvensjonen forsterker denne dimensjonen som et verktøy for å få bukt med naturkrisen.

Finansiering til natur må komme fra mange kilder

Det er viktig å få mobilisert nødvendige ressurser over hele verden og fra alle kilder, herunder privat sektor og finansinstitusjoner, for å få snudd den negative utviklingen for natur. Norge støtter en effektiv, kunnskapsbasert plan for ressursmobilisering. Subsidier som er skadelige for biologisk mangfold må fjernes eller reduseres vesentlig og de globale pengestrømmene tilpasses målene i avtalen. Det er viktig at avtalen gir en klar retning for og støtter opp under næringslivets arbeid med å minske påvirkningen på natur.

Bruk av genetisk informasjon fra naturen må komme alle til gode

Norge leder sammen med Sør-Afrika forhandlingsstrømmen Naturens databank, eller «DSI». Dette dreier seg om rettferdig fordeling av fordelene ved bruk av informasjon fra denne åpne gen-databanken. Åpen tilgang til informasjonen er viktig for forskning, innovasjon, folkehelse, miljø og matsikkerhet. Samtidig er mange land opptatt av at de med denne databanken mister kontroll og oversikt over sine naturressurser, mens andre tjener på dem, og ønsker en effektiv måte å sikre at en del av naturverdiene tilfaller dem, selv om de er i elektronisk form. Norge skal bidra til å løse spørsmålet ved å få på plass et system med en multilateral innretning.

Norge foreslår en løsning for å sikre nasjonal oppfølging av avtalen

Norge har foreslått en ny struktur for å sikre gjennomføring av det nye rammeverket. Norges forslag er inspirert av Parisavtalen og legge opp til at landene gradvis skal styrke sin innsats mot de globale målene. Forslaget innebærer sterkere føringer på landenes utforming av handlingsplaner. Blant annet gjennom tydelige krav til formatet på handlingsplanene og klare tidsfrister. Det vil videre innebære at landene tydeliggjør hvordan deres nasjonale innstas bidrar til oppnåelse av de globale målene i avtalen. Hvert 4. år vil landene møtes for å se på sin samlede innsats mot de globale målene gjennom en «naturvareopptelling», etterfulgt av en styrking av landenes innsats mot de globale målene. Disse grepene skal medvirke til at ambisjoner og tiltak forsterkes over tid.

Oppfølging av naturtoppmøtet i Norge

Nasjonale naturhandlingsplaner er det sentrale verktøyet for å ta vare på natur og oppnå målene i naturavtalen. Norges eksisterende handlingsplan er naturmangfoldmeldingen «Natur for livet» fra 2015. Regjeringen vil legge frem en oppfølging av det globale rammeverket for naturmangfold for Stortinget på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket er på plass.