Norge leder Sikkerhetsrådet i januar

Gjennom presidentskapet vil Norge fremme en tydelig utenrikspolitikk basert på norske interesser og verdier. Norge skal lede Sikkerhetsrådets arbeid for å ivareta internasjonal fred og sikkerhet. I samarbeid med andre rådsmedlemmer skal vi finne frem til gode fellesløsninger.

– Vi skal være en troverdig og konsistent støttespiller for FN, folkeretten og multilaterale løsninger i en regelbasert verdensorden. Flere krevende landsituasjoner skal drøftes av Sikkerhetsrådet i januar, ikke minst Syria, Afghanistan og Libya. Vi vil også følge utviklingen nøye i Myanmar og Etiopia, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Møtene i norsk regi, de såkalte signaturarrangementene, tar utgangspunkt i flere av de norske prioriteringene for sikkerhetsrådsperioden vår. Det inkluderer temaer som kvinner, fred og sikkerhet, og beskyttelse av sivile.

Åpenhet og inkludering er viktig for Norges arbeid i Sikkerhetsrådet. Det har vært færre innledere fra sivilt samfunn de siste årene. Vi vil invitere representanter fra sivilt samfunn, særlig kvinner, til å orientere Sikkerhetsrådet. Det er viktig at Norge er med å gi en tydelig stemme til de som er mest berørt av vold og konflikt, sier Huitfeldt.

Les mer om resultatene av norsk innsats i Sikkerhetsrådet i året som har gått.

Program

Både statsministeren og utenriksministeren planlegger å besøke FNs hovedkvarter i New York i forbindelse med presidentskapet. De legger opp til å lede noen av de norske signaturarrangementene og andre møter i Sikkerhetsrådet.

Statsministeren vil lede en åpen debatt om behovet for å beskytte sivile når kriger utkjempes i byer og tettbygde strøk. Moderne kriger utkjempes i stor grad i slike områder med store og langvarige skader for sivile. Rådsmedlemmene er invitert til å delta på politisk nivå.

Utenriksministeren vil lede en åpen debatt om kvinner, fred og sikkerhet. Møtet retter søkelyset på behovet for å styrke sammenhengen mellom kvinners deltakelse i politiske prosesser og beskyttelse av kvinner mot trusler og represalier på grunn av slik deltakelse. Utenriksministeren vil også lede den åpne debatten om den israelsk-palestinske konflikten. For de to åpne debattene som utenriksministeren skal lede er rådsmedlemmene invitert til å delta på politisk nivå.

Som president vil Norge også arrangere en uformell samling for Sikkerhetsrådets ambassadører og FNs generalsekretær for å diskutere forebyggende diplomati og fredsmekling. Samlingen utenfor FNs hovedkvarter tar utgangspunkt i Norges prioritering av fredsdiplomati og egne erfaringer med fred og forsoningsarbeid.

– Sikkerhetsrådet er en arena for stormaktspolitikk. Geopolitiske spenninger mellom stormaktene gjør seg gjeldende også her. Men hittil har ikke Norge som valgt medlem opplevd å komme i skvis mellom stormaktene. Vi har gode samarbeidsrelasjoner med alle, sier Huitfeldt.

Programmet for januar godkjennes av medlemmene i Sikkerhetsrådet 4. januar. Det kan likevel komme justeringer i arbeidsprogrammet i løpet av måneden.

Dersom smitteverntiltakene tillater det, vil Norge starte måneden med å invitere de 14 andre rådsmedlemmenes til en arbeidsfrokost om bord på den norske seilskuta Statsråd Lehmkuhl, som ligger til kai i New York. Det er også tradisjon for at presidentskapet markerer oppstarten av måneden med å gi en symbolsk gave til de andre medlemmene. Norge vil gi noen norske kulturmarkører, som melkesjokolade, brunost og ostehøvel.

Fakta om å lede Sikkerhetsrådet

• Vervet som president for Sikkerhetsrådet roterer hver måned. Det går på rundgang i alfabetisk rekkefølge blant de 15 medlemmene.
• Den viktigste oppgaven for presidenten er å lede Sikkerhetsrådet gjennom arbeidet og sakene som kommer på dagsorden i løpet av måneden. Presidenten former dagsorden og kan også ta initiativ til møter i egen regi, såkalte signaturarrangementer.
• Det er FN-ambassadøren som leder Sikkerhetsrådet og er president, med unntak av de møtene som ledes av enten statsministeren eller utenriksministeren.
• Norge har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i januar 2022. Det er Norges eneste i denne medlemsperioden.
• Deltakelse fra sivilt samfunn i Sikkerhetsrådets arbeid er viktig for Norge. Norge vil invitere representanter fra sivilt samfunn, særlig kvinner, til å orientere Sikkerhetsrådet.

Norge vil arbeide for økt åpenhet og inkludering i Sikkerhetsrådets arbeid, både overfor det øvrige FN-medlemskapet, sivilt samfunn og den globale offentlighet. Derfor er de fleste møtene åpne, og kan følges på FNs nett-tv.