Massiv og langsiktig norsk støtte til Ukraina
Tale/innlegg | Dato: 05.12.2022 | Utenriksdepartementet
Av: Tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (innlegg i VG, 5. desember)
Norge er helt i front med vår støtte til Ukraina – både når det gjelder hvor mye vi gir og hvor raskt vi bidrar. Og om kort tid vil regjeringen annonsere nye bidrag.
Dette vil komme i tillegg til de 14,4 milliardene vi har gitt eller har gitt løfte om å gi i år og til neste år. Dermed vil Norge fortsatt være blant de fremste bidragsyterne til Ukraina.
I VG på torsdag skriver flere engasjerte forskere og debattanter at Norge må gi mer og raskere støtte til Ukraina. Jeg setter stor pris på disse viktige innspillene og benytter anledningen til å fortelle om Norges svært omfattende bidrag til Ukraina.
For det første: Vinteren har kommet til Ukraina, og det ukrainerne trenger aller mest akkurat nå er gass. Da jeg sammen med mine nordiske og baltiske kolleger besøkte Kyiv på mandag, så jeg med egne øyne hvordan Putin bruker kulda som våpen. I Kyiv er 70 prosent av befolkningen uten strøm. I store deler av Donetsk- og Luhansk-regionen, vil folk i verste fall mangle varme hele vinteren.
Nettopp derfor er avtalen som regjeringen signerte i forrige uke med Den europeiske utviklingsbanken (EBRD) – hvor vi forplikter oss til å bidra med to milliarder kroner til kjøp av gass - så viktig. Den norske støtten er allerede overført banken. Gjennom denne avtalen vil Norge finansiere elleve prosent av Ukrainas importbehov for gass denne vinteren.
For det andre: Ukraina kan ikke vinne denne krigen uten våpen. Vi har så lang gitt 3,4 milliarder i militær støtte til Ukraina. Pengene har blant annet finansiert innkjøp av artilleriskyts, 4000 panservernvåpen, opplæring av ukrainske soldater, støtte til internasjonale fond for Ukraina og vinterutrustning til ukrainske soldater.
Vi har i tillegg gitt store mengder utstyr fra Forsvarets lagre og satt av en milliard kroner til militær støtte til Ukraina for neste år.
For det tredje: 18 millioner ukrainere trenger humanitær bistand. Det vil si 40 prosent av befolkningen. Under besøket i Kyiv forrige uke møtte jeg noen av de 6,5 millioner ukrainerne som er internt fordrevet i sitt eget hjemland. De fortalte om sårede soldatfedre, barn som ikke får skolegang og mødre som sliter med å skaffe nok mat og medisiner til familien.
Norge har så langt bidratt med 8,4 milliarder kroner i humanitær og sivil støtte til Ukraina. Dette bidrar til å redde liv og at kvinner, barn, unge og eldre får nødvendig beskyttelse. Støtten omfatter husly, mat, vann og sanitær, utdanning, medisiner og helsehjelp, samt støtte til drift av den ukrainske staten og landbrukssektoren.
Det gjør oss til en av de største giverne av humanitær og sivil bistand til Ukraina, i absolutte tall. Vi har også evakuert 559 ukrainske pasienter gjennom den europeiske Medevac-ordningen. Det gjør oss til det landet som har evakuert flest ukrainere som trenger akutt helsehjelp.
I tillegg til den medisinske evakueringen til andre land har 134 pasienter kommet til Norge for å få behandling her. Vi har så langt gitt tilbud om behandling i Norge til om lag én av fire av alle pasienter det er anmodet om evakuering for.
For det fjerde: Den russiske angrepskrigen har gjort store ødeleggelser på viktig infrastruktur, og behovet for gjenoppbygging er enormt. Neste uke skal vi undertegne en avtale med Verdensbanken om et bidrag på en milliard til gjenoppbygging av viktig infrastruktur som strømnett, sykehus og skoler.
Det ukrainske samfunnet er helt avhengig av at denne typen infrastruktur fungerer. Samtidig viser vi det russiske krigsmaskineriet at ukrainerne har vår fulle støtte og at vi uansett hvor mye som bombes og ødelegges, vil bidra til å gjenoppbygge.
For det femte: Vi må stanse pengestrømmene som gjør det mulig for det russiske regimet å finansiere krigføringen. Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om.
Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Sanksjonene blir stadig strengere, og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt begrenset.
Vi ser effekten på russisk økonomi, som er i sterk tilbakegang, og det blir stadig vanskeligere å få tak i vestligproduserte varer.
For det sjette: Vi støtter Ukraina også ved å ta godt imot ukrainske flyktninger i Norge. Vi har så langt tatt imot over 30.000 ukrainske flyktninger. Norge har aldri tatt imot så mange mennesker på så kort tid. Norske kommuner, skoler, arbeidsgivere, lokalsamfunn og frivillige gjør en enorm jobb med å gi ukrainere som flykter fra krigen, et hjem i Norge. Vi er klare til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger også neste år.
Selv om vi har gitt og gir svært mye, er behovene nærmest uendelige. Det er grunn til å frykte at denne krigen kan vare lenge. Vi er forberedt på å måtte bidra over lang tid. Vi må gjøre kloke og strategiske valg slik at våre bidrag gjør en reell forskjell.
Det har derfor ikke alltid vært mulig å agere like raskt som enkelte har ment at vi burde. Men for å sikre at våre bidrag treffer og er effektive, må vi ta oss tid til å gjøre vurderinger og til å koordinere - med ukrainske myndigheter, med andre giverland og med de ulike organisasjonene som arbeider i Ukraina.
Russland forsøker å skape splittelse – både internt i mange land og mellom allierte land. Men gjennom vår massive støtte til ukrainernes forsvarskamp, viser vi at Russland mislykkes også på dette området. Aldri før har vi stått nærmere hverandre, aldri før har viljen til å beskytte og støtte vært større.