Norges Energidager 2022

Sjekket mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Takk til NVE som samler oss her på Norges Energidager.

I en tid hvor energisystemet er under press, om det er i Norge eller utenlands – og for å gi økt innsikt i de utfordringene og mulighetene vi står ovenfor.

Derfor er det viktig for meg å være her.

Jeg vil gjerne ta utgangspunkt i dette bildet av Herøya industripark som henger på kontoret mitt.

Bildet er daglig påminnelse av at den jobben min, som olje- og energiminister har en betydning og er et ansvar.

Dette er et sted hvor folk gjennom generasjoner har utviklet gode liv – og forutsetningen har vært rimelig og ren fornybar kraft.

Alle dere i dette rommet, uansett hvor i Norge dere kommer fra, så er jeg sikker på at dere også har et «Herøya» der hjemme - som skaper arbeidsplasser, aktivitet og inntekter.

Og de aller fleste av dere har den betydningsfulle jobben hvor dere skal legge til rette for kraft til hus og bedrifter.

For nå er kanskje den jobben vi gjør viktigere enn noensinne.

Vi står i en krevende situasjon med svært høye strømpriser i Sør-Norge – og på sikt skal større deler av samfunnet elektrifiseres.

I tillegg opplever vi usikkerhet om hvordan kraftsituasjonen vil utvikle seg framover.

De viktigste årsakene til utfordringene vi nå ser, er den dramatiske situasjonen i Europa med Russlands angrepskrig i Ukraina, og bruk av gassleveranser som økonomisk våpen overfor europeiske land.

Samtidig med dette har vi hatt perioder der været ikke har vært på vår side. Det er et lyspunkt at det har regnet godt de siste ukene, og vi ser nå gode effekter i magasinene av det, som vi ser her fra NO1.

Jeg ønsker meg - mer enn alt annet - fred på jord og fulle vannmagasiner. Men dessverre kan man ikke alltid få det man ønsker seg. Det er ikke alt man kan gjøre noe med.

Så er det noe man ikke bør gjøre. For eksempel velge kortsiktige løsninger som i verste fall kan gi større usikkerhet om forsyningsikkerheten i det lange løp.

Vi politikere må vedta det som virker.

For forsyningssikkerheten, og for å avlaste og hjelpe folk og finne gode løsninger for bedrifter som bidrar til å opprettholde arbeidsplasser.

Og for å nå det målet regjeringen har satt seg i regjeringsplattformen – det jeg vil kalle en kjærlighetserklæring til industri og energi.

Vi skal ha tilstrekkelige mengder med rimelig energi og dette skal fortsatt være et konkurransefortrinn, og et grunnlag for grønn industrivekst og lavere klimagassutslipp i Norge.

Så er det kanskje det viktigste på kort sikt akkurat nå: Å begrense effekten av de høye strømprisene.

Vi har allerede tatt flere grep for å redusere husholdningenes strømkostnader og trygge kraftforsyningen gjennom den kommende vinteren – vi ser at disse virker, men vi ser også behovet for ytterligere tiltak.

Regjeringen har rettet innsatsen på tre innsatsområder for å motvirke konsekvensene av høye strømpriser og sikre god forsyningssikkerhet, og tiltak som over tid vil være med på å styrke vannkraftsystemet vårt:

Vi skal trygge forsyningssikkerhet i en periode der energi- og kraftmarkedene står ovenfor store utfordringer.

Regjeringen har innført en obligatorisk rapporteringsordning for store vannkraftprodusenter, og bedt disse holde igjen på vannet. Det har virket. Magasinfyllingen øker, og vi har et historisk lavt nivå på produksjonen for denne årstiden.

Samtidig må vi være rustet for at de kommende årene vil være preget av mer usikkerhet enn normalt. Nå arbeider vi med tiltak for å sikre at vi sparer mer vann i magasinene ved lave magasinnivåer og at eksporten av kraft i slike tilfeller begrenses.

Vi tar sikte på å ferdigstille dette arbeidet i løpet av høsten.

Vi må huske på at energisamarbeidet og overføringsforbindelsene våre har vært og er en del av den grunnleggende tryggheten for norsk kraftforsyning, særlig i perioder i med lave tilsig.

Men samtidig er det en selvfølge at vi må kunne sikre vår egen forsyning, på samme måte som Europa fyller sine gasslagre for vinteren.

Regjeringen skal finne en god balanse på kraftutvekslingen, men norske innbyggere skal være trygge på at de skal ha lys og varme i husene sine gjennom hele året.

For det andre, vi skal trygge folk og sikre husholdningene.

Det er dessverre lite som tyder på annet enn at vi går en vinter med svært høye kraftpriser i møte. Vi er derfor tydelige på at vi vil stille opp for folk så lenge denne situasjonen vedvarer.

Regjeringen har allerede gjort mye for å avhjelpe de økonomiske konsekvensene av høye strømpriser. I 2022 vil vi bruke om lag 44 mrd. kroner på målretta tiltak, som:

• Kutt i elavgiften.
• Økt bostøtte og ekstra stipend til studenter.
• Ordninger for idrettslag og jordbruket.
• Vi legger til rette for et enklere og ryddigere sluttbrukermarkedet for strøm og bedre fastprisavtaler som kan gi større forutsigbarhet.
• ENOVA styrker innsatsen for å hjelpe husholdninger som vil spare eller produsere egen energi.
• Vi gir bedre rammevilkår for næringsbygg og borettslag som vil installere solpanel på taket.
• Vi bruker opptil 10 milliarder kroner av Statnetts merinntekt for å forhindre en betydelig økning av nettleien til strømkunder i Sør-Norge.

Listen er lang, men kanskje det viktigste er etableringen av strømstøtteordningen, som vi har styrket og forlenget ut 2023.

Det er en effektiv og kraftfull ordning som virker. En familie med normalt strømforbruk på Sørlandet vil få dekket om lag 45 600 kr. av sine strømkostnader i år.

Og sist, men ikke minst, vi skal sikre næringslivet.

Vi har lagt frem en pakke for næringslivet på til sammen 3 milliarder kroner. Den er treffsikker, avgrenset og skal hjelpe strømintensive bedrifter og bidra til lavere energiforbruk, raskere omstilling og trygge arbeidsplasser. 

Vi har foreslått å opprette en midlertidig energitilskuddordning for næringslivet. For å hjelpe til i omstillingen med høye strømpriser, og stimulere til investeringer i energisparing og produksjon.

I tillegg vil vi foreslå endringer i grunnrenteskatten for fastprisavtaler. For at kraftleverandørene skal tilby gode og forutsigbare fastprisavtaler.

Og når jeg kan komme med noen utfordringer til energibransjen, la meg si følgende: Dere vil få det dere ba om – nå må dere levere på fastprisavtaler for å sikre næringslivet større forutsigbarhet!

Vi vil fortsette å treffe tiltak etter hvert som situasjonen krever det av oss. Men om det er energipolitikk eller finanspolitikk, handler det om avveininger.

Tiltakene må balanseres opp mot situasjonen i norsk økonomi, hvor det er klare tegn til overoppheting.

Det betyr at tiden for å bruke mer oljepenger for å løse utfordringer er over, vi må nå bruke mindre oljepenger, ellers vil det ramme vanlige folk og bedrifter i form av høyere priser og raskere renteøkning.

Dette gjenspeiler seg også i skattepolitikken vår.

Regjeringen ønsker mer lønnsom kraftproduksjon.

Alt i alt mener vi at vi med de nye skatteforslagene har funnet en balanse mellom å hente inn en større andel av den avkastningen kraftprodusentene oppnår gjennom bruk av våre felles ressurser, og at det fortsatt skal være attraktivt å investere i kraftproduksjon i Norge.

Investeringen i ny kraftproduksjon skjer på grunnlag av forventninger om den langsiktige utviklingen i kraftprisen, og anleggene som bygges ut vil være i drift i mange tiår.

Høyprisbidraget kan isolert sett svekke lønnsomheten av nye investeringsprosjekter, så lenge vi har kraftpriser over 70 øre/kWh.

Men høyprisbidraget er tilpasset den spesielle situasjonen vi er i, og er ikke et varig element i skattesystemet.

Investeringer i økt effekt øker ikke nødvendigvis produksjonskapasiteten over tid, men gir mulighet til å styre produksjonen til timer med høye priser.

Slike prosjekter baserer fortjenesten sin på prisdifferansen og kan derfor med høyprisbidraget gå fra å være lønnsomme til å ikke være det.

Det er likevel ikke gitt hvor stor vekt aktørene vil og bør legge på et kortsiktig, situasjonsbestemt tiltak når de tar langsiktige investeringsbeslutninger.

Jeg er trygg på at produsentene opptrer ansvarlig.

Det var kort, og det var mellomlang sikt. Dessverre, så må vi være forberedt på at perioden med stor uro i energimarkedene kan bli lang, og at dette også vil påvirke oss.

Det viktigste vi kan gjøre er å styrke vår egen kraftforsyning: mer effektiv bruk av energien, mer strømnett og mer fornybar kraft.

Vi vil sikre at energien brukes på en effektiv måte for å unngå unødige naturinngrep, bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og ikke minst sikre at frigjort energi kan brukes til andre viktige samfunnsmål.

Derfor skal vi legge til rette for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, og i alle deler av samfunnet.

I statsbudsjettet presenterte vi ytterligere tiltak og virkemidler for at flere skal kunne ha mulighet å delta i denne dugnaden.

Vi stiller flere milliarder kroner til disposisjon i dette arbeidet.

Dette vil være et taktskifte i arbeidet med mer energieffektive bygg, som vil gi folk lavere strømregning og Norge et mer konkurransekraftig næringsliv.

Målet vårt er å redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh i 2030.

Tiltakene for å få til dette er å:

• Styrke Husbanken, med 480 mill. kroner i årlig satsing på energitiltak.
• Bedre informasjon om strømsparing, for å gjøre flere i stand til å redusere egen energibruk. Her vil NVE ha en sentral rolle.
• I tillegg utnevner vi NVE til ENØK-koordinator, for å koordinere på tvers av sektorer og rapportere på status med dette arbeidet.
• Spare strøm i statens bygg.
• Fra 2021 til 2024 vil Enova totalt stille til disposisjon 1,1 milliarder kroner som i hovedsak vil brukes til energitiltak for husholdninger og forbrukere.

Vi trenger mer nett.

Som tidligere energimontør synes jeg master og kraftledninger er noe av det vakreste jeg vet.

Og grunnen til at dette er noe av det vakreste jeg vet, er at dette knytter kraftproduksjon sammen med lokalsamfunn, arbeidsplasser, folk og verdier.

Hvis kraft er blodet, da er nettet blodårene. Begge deler er like viktig!

Derfor er en av våre hovedoppgaver den nærmeste tiden å følge opp innspillene fra strømnettutvalget – hvor målet er å sikre kortere tid fra nettbehovet oppstår til masta er på plass.

Regjeringen har allerede styrket saksbehandlingskapasiteten i NVE, og har også foreslått en betydelig styrking av konsesjonsmyndighetene i årets statsbudsjett. Mitt klare mål er en raskere behandling av nettsakene som står i kø, slik at kundene får tilknytning i tide.

Jeg har også bedt NVE om å gjennomføre tiltak for å få ned konsesjonsbehandlingstiden. NVE skal blant annet vurdere økt bruk av et hurtigspor for å behandle mindre nettanlegg og nettanlegg der konfliktene er små.

Og sist, men ikke minst, vi trenger mer fornybar kraft.

I en tid hvor kraftsystemene går mot en stadig større andel væravhengig produksjon, blir den regulerbare vannkraften stadig viktigere.

Vi har fortsatt et potensial gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk – regjeringen ønsker en forsvarlig utnyttelse av dette potensialet.

I konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft vil vi i større grad legge vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

Etter en pause på tre år har vi åpnet opp for behandling av konsesjoner for nye vindkraftprosjekter igjen. Derfor er det nå slik at kommunene skal samtykke til behandling av konsesjonssøknadene.

Framover skal vindkraftsatsingen skal skje basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag og på lag med vertskommunene.

Regjeringen jobber også for at lokalsamfunn som stiller sine naturressurser til disposisjon for vindkraftutbygging, får mer igjen og blir sikret en rettmessig del av verdiskapingen.

Og ikke minst, vi har lagt fram en ambisiøs plan for utbyggingen av havvind.

Vårt mål for havvindsatsingen er industriutvikling, tilrettelegging for innovasjon og teknologiutvikling, samt at havvind skal bidra til økt utslippsfri kraftproduksjon i Norge.

Regjeringen har våren 2022 satt en ambisjon om å tildele arealer med potensial for 30 GW havvindproduksjon på norsk sokkel innen 2040, en ambisjon jeg har til hensikt å gjennomføre.

De første arealene for havvind i Norge vil etter planen bli utlyst i første kvartal 2023 og tildelt i løpet av samme år. Olje- og energidepartementet planlegger neste runde med en mer omfattende tildeling av areal til havvind i 2025, og har gitt NVE i oppdrag å identifisere nye områder for havvindproduksjon.

Vi snur nå hver stein for å se hvordan vi kan sikre raskere utbygging av fornybar energi, men det må likevel skje på en måte der konsekvensene blir utredet tilstrekkelig.

Det er det to gode grunner til:

Det ene er at hvis ikke vi får opp tempoet, mister vi muligheter for grønn verdiskaping, etablering av nye industribedrifter, arbeidsplasser og flere nullutslippsløsninger drevet av strøm.

Får å få til dette temposkiftet må vi gjøre ting bedre og smartere, men vi må også få flere hender og hoder i arbeid – også i forvaltningen.

Når vi skal utvikle neste generasjons kraftsystem må norske energimyndigheter rigges for å følge behovene til samfunnet, ikke motsatt.

Derfor vil vi i statsbudsjettet prioritere en betydelig forsterking av energimyndighetene. Det blir en historisk styrking, 165 millioner kroner, som gjør det mulig å øke takta for utbygging av mer fornybar kraft og mer nett.

Den andre grunnen er at den langsiktige utviklingen av kraftforsyningen ikke er uten vanskelige valg. All produksjon av kraft innebærer krevende avveininger mellom miljø, kostnader og verdi av produksjonen. Nye nettutbygginger tar tid og har også konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser.

Etter min mening hadde den politiske debatten blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene vi står overfor.

Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm.

Det er dessverre ikke mulig å få både ny og rimelig fornybar kraft i en skala som monner, uten at det får noen konsekvenser for natur og andre interesser. Disse dilemmaene møter vi særlig når vi kommer til enkeltsakene, der disse avveiningene blir tydeliggjort og hvor vi alle må jakte løsninger – ikke konflikter.

Kjære venner.

La det ikke være noen tvil. Vi står ovenfor en tøff vinter og vi står ovenfor vanskelige valg også i den langsiktige energipolitikken.

Men på tross av utfordringer og dystre overskrifter vil jeg si at vi er ganske heldige i Norge.

Vi har et direktorat, NVE, som gjør at beslutningsgrunnlaget vårt er best mulig i en tid hvor energimarkeder og teknologi er i rivende utvikling.

Vi har et næringsliv og en kraftbransje som med sin virksomhet, sine investeringsvilje og ansattes kompetanse gir oss noen unike forutsetninger til å gjennomføre det grønne skiftet, utvikle kraftsystemet og skape velferd, verdier og arbeidsplasser.

Som gjør at vi som politikere kan nå de målsetningene vi har satt oss:

At industri og strømkunder i Norge fortsatt skal ha rikelig tilgang på ren og rimelig fornybar energi. Og at kraften skal frem dit den brukes, når den brukes.

At vi skal komme oss ut av denne tiden uten at forskjellene mellom folk får vokse seg større.

At vi skal komme ut av denne situasjonen bedre rusta for framtida. Med et samfunn som har større og bedre forutsetninger for vekst, for nye, grønne industriarbeidsplasser og for lavere utslipp.

At vi skal komme ut av denne situasjon med et kraftsystem som produserer mer fornybar kraft, og er bedre rustet til å håndtere framtidas utfordringer.

Og, for at Norge fortsatt skal være industriens førstevalg.

Tusen takk for oppmerksomheten!