Setter Norges sikkerhet først

I krisetider er det viktig at vi står sammen. Jeg er derfor glad for at det i hovedsak er bred oppslutning om regjeringens utenrikspolitikk. Samtidig trenger vi debatt og kritiske spørsmål om norske utenrikspolitiske prioriteringer. Å motta kritikk med taushet, bidrar ikke til et konstruktivt ordskifte om utenrikspolitikken. Det vil jeg bidra til ved å svare på kritikk, og ved å forklare hvilke muligheter og begrensninger vi har. 

Venstres leder Guri Melby hevder i Dagbladet at regjeringen er for passiv med hensyn til å beskytte norske interesser i nord. Det er en kraftig beskyldning som Melby begrunner med at vi ikke har utforsket handlingsrommet for å nekte russiske fiskefartøy i nord. 

Siden denne krigen startet, har vi endret lover og regler med en helt annen hastighet enn tidligere. Mitt viktigste ansvar er å sikre at vi tar kloke beslutninger og iverksetter tiltak som er basert på fakta, norsk lov og våre internasjonale forpliktelser. Det innebærer at jeg ikke alltid kan være først ute i media, og at jeg ikke alltid kan komme med umiddelbare reaksjoner på alle utspill. Samtiden vil dømme meg på om jeg tar raske nok beslutninger for å imøtekomme krisen. Det skal jeg gjøre mitt ytterste for å bidra til. Men ettertiden vil vurdere meg på om jeg tok opplyste valg og at jeg ikke gjorde uopprettelige feil.

Rett etter at jeg i fortrolighet hadde informert Stortinget om at en stor våpenleveranse til Ukraina var på vei, gikk Guri Melby ut i media og krevde at Norge skulle sende mer våpen. Fordi det var helt avgjørende at våpenleveransen ikke ble utsatt for sabotasje, kunne verken forsvarsministeren eller jeg bekrefte i mediene at leveransen faktisk var på vei.

I et demokrati, og i en rettsstat, er det helt grunnleggende at vi som sitter med ansvar og regjeringsmakt tar den tiden vi trenger før vi tar viktige beslutninger. Det er vår plikt og vår jobb å sikre at saker er tilstrekkelig belyst og at vi har den informasjonen som trengs til å forsikre at nye tiltak er i tråd med norske lover og våre internasjonale forpliktelser. Derfor tok det 22 dager fra EU vedtok de mest omfattende sanksjonene noensinne, til sanksjonspakken ble innført i norsk rett.

Å iverksette unntakslover og bestemmelser som strider med norsk rett og våre internasjonale forpliktelser, er ikke veien å gå; verken i fredstid eller i krisetider. De dyktige juristene i Utenriksdepartementet og andre departementer jobbet på spreng for å få dette på plass. Det gjør de fortsatt. For jevnlig stiller krigen oss overfor nye problemstillinger og behov som krever juridisk fortolkning og bearbeiding.

Også når det gjelder russiske forskningstokt gjør regjeringen sammen med etterretnings- og sikkerhetstjenestene og andre etater grundige vurderinger. Stortinget holdes godt informert om dette arbeidet og vurderingene vi gjør.

Venstre er derfor godt kjent med at havretten er til hinder for å nekte forskningsskip å seile i farvann utenfor tolv nautiske mil fra norsk kyst. Hun er også kjent med at havretten gir oss mulighet til å sette visse begrensninger for forskningsskipenes aktivitet. Det har vi gjort når søknaden har vist at den planlagte aktiviteten berører våre rettigheter etter havretten. Vi kan samtidig avslå forskningstokt som skal foregå i områder som er innenfor tolv nautiske mil fra norsk kyst, som er grensen for norsk territorialfarvann.

Som en stor havnasjon er det ikke i vår interesse å tøye regelverket som har tjent oss godt og ivaretatt norske rettigheter i flere tiår.   

Norske myndigheter, våre etterretnings- og sikkerhetstjenester følger nøye med på hva som skjer i Norge og i våre nærområder. Vi har satt i verk flere forebyggende tiltak og vi er klare til å innføre nye tiltak dersom det blir nødvendig. Det har vi gjort flere ganger de siste månedene, og det skal vi gjøre igjen dersom det blir nødvendig.