Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt 2019

Sjekkes mot framføring

 

Deres kongelige høyhet, lieber Herr Direktor Jürgen Boos, liebe Freunde aus Deutschand, forfattere, forleggere og agenter, oversettere, kunstnere, entreprenører og tilretteleggere, kjære alle sammen.

Det er en stor glede for meg å åpne Norlas innspillskonferanse for Norge som gjesteland på bokmessen i Frankfurt 2019. Norge og norsk litteratur skal stå i fokus på verdens største internasjonale bokmesse i fem hele dager. Et stort løft for forlag, forfattere, agenter, Norla og mange flere. En unik mulighet til å gi norsk kvalitetslitteratur ytterligere muligheter internasjonalt.

Deltakelsen som gjesteland i Frankfurt i 2019 vil være den største norske utenrikskulturelle satsingen i manns minne. Den vil gi svært gode muligheter for langsiktig profilering av norsk kultur og verdifullt kultursamarbeid, i Tyskland, og i verden for øvrig. Regjeringen gir betydelig støtte til prosjektet og er opptatt av at potensialet prosjektet rommer, utnyttes til fulle.

Vi har et meget godt utgangspunkt. Nordmenn er et lesende folk. Det norske litterære systemet med innkjøpsordning, et godt utbygd bibliotekvesen, fast bokpris, sterke organisasjoner, et godt avtaleverk og gode stipendordninger danner fundamentet som gjør det mulig for litteraturen å blomstre.

Vi er i en blomstringstid for norsk litteratur, nasjonalt og internasjonalt. Norsk litteratur erobrer stadig nye lesere. Jo Nesbø er bestselger fra Seattle til Singapore, en ny utgivelse av Karl Ove Knausgård får oppslag i storaviser som New York Times og Frankfurter Allgemeine Zeitung.

Men det er bredden i gjennomslaget for norsk litteratur som er aller mest slående. I fjor ga Norla støtte til 499 oversettelser til 46 språk. Det gjelder litteratur for voksne og ikke minst barn – det gjelder sakprosaen. Lars Mytting og Morten Strøksnes, Agnes Ravatn leses  på BBC; Maja Lundes oversettes til 19 språk, Håkon Øvreås og Eivind Torseter fikk Die Zeits og Radio Bremens Luchs des Jahres-prisen. Vi kunne fortsette.

Tyskland har alltid vært det viktigste utlandet for norsk litteratur, porten mot verden. Når en bok blir oversatt til tysk, blir den også sett i andre land. Jeg var nylig på bokmessen i Leipzig og fikk oppleve hvor sterkt norsk litteratur er representert i utlandet og hvilken oppmerksomhet våre forfattere får.

Det var spennende å se hvor godt Norla,  hvordan forlagene, agentene og oversetterne jobber. Resultatene vi ser i dag er tuftet på et solid, systematisk og langvarig arbeid for å få de sterke stemmene vi har i Norge ut i verden. Også bokbransjen opplever utfordringer og krav til omstilling i en mer digitalisert og internasjonalisert verden – dette blir en av utfordringene som ledsager prosjektet fremover.

Tyskland utgjør også det viktigste nedslagsfeltet for nesten alle andre kulturelle næringer. Frankfurtprosjektet er derfor et unikt prosjekt for alle kunstbransjer.  Interessen for samarbeid med norske kulturaktører i forbindelse med gjestelandsprosjektet er allerede stor og lover godt. Det er viktig at hele kulturlivet, alle kunstformer, får mulighetene, og benytter mulighetene, som skapes gjennom denne satsningen.

Bokmessen i Frankfurt er en markedsplass hvor bøker og rettigheter kjøpes og selges. Men bokmessen i Frankfurt er også en av de viktigste symboler og representanter  for de  grunnleggende demokratiske verdier  -  ytringsfrihet og  skaperfrihet. Dermed kommer også menneskerettighetsagendaen, troen på det skapende menneskes verdi,  inn som et viktig element i dette prosjektet..

Litteraturen er  ytringsfrihet , kunsten er skaperfrihet , og dette er i dagens verden viktigere enn noen sinne. Kunsten og litteraturen lar seg ikke lett stoppe av grenser eller murer, den bygger broer på tvers av religion, nasjon, kultur  og politikk. Den bygger ned frykten for „de andre“ og den er en motkraft mot autoritære og populistiske tendenser.  

Og nettopp ytringsfriheten er under press på flere fronter –i deler av verden forfølges og fengsles forfattere, journalister og kunstnere.. Å forsvare og spre det frie ord og den frie kunsten er viktig i vår tid.

Vi forbereder oss derfor på gjestelandsengasjementet i en tid med mange utfordringer. Det er da også en tid hvor vi vil ha en unik mulighet til å synliggjøre hva som kjennetegner vårt samfunn og våre verdier. Hva Norge er og hva vi står for, gjenspeiles også i norsk litteratur og andre kunst- og kulturuttrykk.

Denne konferansen inviterer til innspill og ideer om hvordan bokbransje og det øvrige kulturliv kan få maksimalt ut av satsingen frem til  2019, i 2019 og i tiden etterpå. Dette blir et stort og bredt prosjekt. Regjeringen vil være en stabil støttespiller hele veien.  Vi har en stor utenrikstjeneste – det er hele landets utenrikstjeneste – ikke minst kulturens.  Ambassadene og konsulatene vil være kulturlivets partnere i prosjekter der ute. De gleder seg. At vi er vant til å spille på lag kommer godt med nå. Vi gleder oss til dette!

Men, så skal dette brede laget toppes. Og det er en stor glede for meg å kunne fortelle her at HKH kronprinsesse Mette Marit har sagt ja til å være en del av det store Frankfurt-laget. Kronprinsessen påtar seg nå å ha en særlig rolle i arbeidet med å fremme norsk litteratur internasjonalt. Som ambassadør for norsk litteratur i utlandet vil hun delta i sentrale arrangementer i forbindelse med gjestelandsprosjektet 2019 – både i forberedelse og under selve bokmessen i 2019.  Kronprinsessens store personlig engasjement for litteratur og for betydningen av økt leselyst, blir nå også et veldig verdifullt bidrag i arbeidet for å styrke norsk litteraturs posisjon i utlandet.

Jeg ser frem til å høre kronprinsessens tale og ønsker dere og oss alle lykke til med konferansen og de videre forberedelser av gjestelandsprosjektet.