Norsk fiskeripolitikk – salgslagenes rolle

Kjære alle sammen,

Takk for invitasjonen.

Det er veldig hyggelig å være tilbake på årsmøtet deres.

*

Mye har skjedd det siste året. På vei ut av pandemien, ble det krig Europa.

Det har satt matforsyning og matsikkerhet enda høyere på agendaen.

Og her står Norge i en særstilling. Med god tilgang på fisk.

Og vår regjering gjør noe våre forgjengere ikke gjorde – og som dere har etterlyst:

Vi gir sjømat en tydeligere plass i vår beredskap.

*

Den store utenrikspolitiske uroen påvirker Norge i høyeste grad. Tilstedeværelse langs grensene våre - særlig i nord - blir stadig viktigere.

Det samme blir samarbeidet mellom forsvar og næringsliv.

For fiskerinæringa bidrar til tilstedeværelse i viktige havområder, langs fjorder og skjærgård, som få andre ferdes i.

*

Jeg skal ikke legge skjul på at det er krevende tider. På alle bauer og kanter.

Men selv om det fortsatt er stor usikkerhet, er det også optimisme i norsk økonomi.

Vi ser at Norge på mange områder klarer seg bedre, enn mange andre land i Europa.

*

De siste tallene fra Sjømatrådet viser at Norge – så langt i år – har eksportert 70 tusen tonn torsk til en verdi av 4,9 milliarder kroner.

Selv om kvantumet har gått ned sammenlignet med samme periode i fjor, så er altså den totale verdien den samme.

Kiloprisen har ligget på nesten 70 kroner – 29 prosent høyere enn i fjor. Noe som i hovedsak skyldes prisvekst i tillegg til en svak krone.

Men, det viser likevel at det er god etterspørsel etter norsk sjømat og at Norge har et godt omdømme.

Det skal vi arbeide for å ta vare på – og utvikle.

*

Gode handelsavtaler er selvfølgelig viktig i denne sammenheng. Spesielt i denne tida som vi er inni i nå.

Vi bruker derfor mye tid på handelsrelaterte spørsmål.

Og jobber på flere fronter samtidig:

I WTO

Gjennom EFTA- og EØS samarbeidet.

Og bilateralt.

Dette arbeidet har aldri vært viktigere enn nå. Og jeg kan som sagt love dere at vi prioriterer dette arbeidet høyt.

*

Så har det jo vært en litt spesiell vintersesong. Med mye dårlig vær. Skreien kom sent inn til kysten. Det har vært mange små fangster. Og fisk har ‘kommet og gått’

Mye tyder på at fiskens vandringsmønster er i endring. Og at retninga går i én retning: Nordover. For i 2020 ble det landa mest fersk torsk i Lofoten. Året etter var fisket best utenfor Vesterålen. I fjor var det Troms som dominerte. I år kommer Vest-Finnmark best ut. Og i fremtida vil kanskje skreien gå enda lenger nordøstover.

Utviklingen skjer raskt, og gir grunn til bekymring.

For hva sier dette oss?

Jo, det sier oss at vi er nødt til å ta bedre vare på havet og de enormt verdifulle ressursene som lever der.

Fiskekriminalitet, plast i havet og annen forurensing, er utfordringer vi som nasjon både kan og gjør noe med.

Og som vi får andre land til å gjøre noe med. Vi legger ned betydelige ressurser i det.

Men over dette står verdens kamp mot klimaendringene.

Fiskerinæringa vår kan ikke leve med at den kampen ikke vinnes. Samtidig jobber vi også med å utarbeide næringsplaner for havområdene våre.

De skal bidra til å skape god sameksistens mellom de ulike havnæringene våre.Samtidig med at de marine økosystemene blir godt ivaretatt. 

*

En av de nye havnæringene det har vært en del diskusjon rundt den siste tida, er havvind.

Havvind er en viktig prioritering for regjeringa. Vi har store ambisjoner. Ikke bare for Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Men for hele Norge.

*

Men vi skal gå varsomt fram. Ta steg for steg. For det er utfordringer. Som vi må løse.

Samtidig er mulighetene mange om vi gjør ting riktig, og ikke lar næringer som allerede bruker havet, fortrenges.

*

Fortrenges skal heller ikke fisken i havet. God bestandsforvaltning er selve ryggraden i norsk fiskerinæring, og noe vi i Norge kan være veldig stolte av.

Bærekraft skal vi ha i hele næringa. I hele verdikjeden.Fra A til Å.

Det er da, og bare da vi kan snakke om at vi har en bærekraftig fiskerinæring.

*

I usikre tider er det viktig å føre en ansvarlig økonomisk styring og skape trygghet for folk.

Trygghet og ikke minst forutsigbarhet er ikke minst viktig for næringslivet vårt.

For det jo er det som skaper det viktigste grunnlaget for velferden vår.

*

Noe av det viktigste med den nye kvotemeldinga vi jobber med, er nettopp forutsigbarhet.

En forutsigbar politikk, som har bredest mulig politisk tilslutning og som står seg over tid.    

Det er store og viktige spørsmål vi skal ta stilling til. Og i jakten på de gode løsningene må vi ta oss tid til å gjøre en skikkelig jobb, og være trygge på at de løsningene som foreslås, er noe som kan sikre næringen gode rammebetingelser. Slik jobbet vi med spørsmålene rundt havdeling, og reaksjonene fra næringa viser hvor viktig det er å ha en balansert politikk - selv om det tar litt tid. Vi må være helt trygge på at de tiltakene vi foreslår er gode, og at de oppnår de målene vi har satt oss.  

Vårt mål er, og har alltid vært, å gjøre dette så raskt som mulig. Det gjør vi fortsatt, og jeg kan forsikre om at det jobbes godt med meldingen. Den kommer så fort den er klar.

*

Det jeg midlertidig kan si, er at kvotesystemet skal sørge for at vi tar godt vare på de fiskeressursene vi har, og bidra til å skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten – på havet og på land.

Uansett hvordan den nye innretningen blir, er det det som er hovedformålet.

I tillegg til at det skal være gode muligheter for lønnsomhet på både små og store fartøy.

Og for å nå disse målene trenger vi salgslag.

Vi trenger dere.

*

Fiskesalgslagene er helt unike i Norge.

Med monopol på omsetning av fisk i første hånd, har salgslagenes samfunnsansvar - både historisk og tradisjonelt - vært å sikre fiskerne et rettferdig oppgjør for fisken sin.

De seinere årene har en tilleggsdimensjon blitt lagt til: Nemlig å sørge for en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning gjennom hele verdikjeden.

*

Salgslagene har også viktige oppgaver når det kommer til ressurskontroll, og sørger for at vi tar vare på de verdifulle marine ressursene i havet.

Salgslagene har med andre ord en sentral rolle i å styrke samfunnskontrakten mellom hav og land.

Denne kontrakten som sier at de som får høste av fellesskapets ressurser, også må bidra med å skape verdier på land.

Dette gjensidige avhengighetsforholdet er helt avgjørende for kysten vår.

 

*

Men, denne samfunnskontrakten handler også om bærekraft, i en bredere forstand.

Den går hele veien frem til oss som forbrukere.

Vi som til syvende og sist skal spise denne sjømaten.

For vi er også mer og mer opptatt av bærekraft.

Vi forventer at fisken vi spiser er bærekraftig.

Helt fra fisken går over ripa, til at de som fisker eller jobber med fisk har en trygg og god arbeidsplass, til den ligger på tallerkenen foran oss.

Og her har, og gjør, salgslagene en svært viktig og god jobb – særlig med ressurskontroll.

Ja, jeg vil faktisk gå så langt og si at salgslagene har en stor del av ansvaret og æren for at norsk sjømat i dag er noe av det mest bærekraftige man kan spise.

Samtidig bidrar salgslagene til matsikkerhet, det vil si sunn sjømat som er trygg og som folk ønsker å spise. 

*

Men dette må heller ikke bli noen hvilepute.

For det er alltid rom for forbedringer.

Skal norsk sjømat klare å beholde dette gode omdømmet, må næringen være en god og givende arbeidsplass for hele arbeidsstokken - både kvinner og menn.

Og da er vi over på sosial bærekraft.

Likebehandling av kvinner og menn. Det er viktig av mange årsaker.

Dessuten; skal vi klare å løse de stoe utfordringene som ligger foran oss, vil det være ganske dumt, ja for ikke å si helt fåfengt å bare slippe til halve delen av befolkningen.

Salgslagene må derfor bidra med å få flere kvinner inn i alle deler av fiskerinæringa. Også salgslagenes styrer. Det forventer samfunnet. Og det forventer jeg.

 

*

Kjære venner,

Det er mye som skjer.  Verden endrer seg i et forrykende tempo. Det påvirker Norge. Det påvirker næringslivet. Og det påvirker deg og meg.

 

*

Men det er også mye som består. Og som tåler tidens tann.

Norges Råfisklag er en av de tingene.

Dere har en lang og stolt historie.

Her ligger det mye visdom og erfaringer, ja.

Men, samtidig har dere en framtidsretta tankegang.

Dere ser nye muligheter.

Og er ikke redde for å gripe nye.

Det skal dere være veldig stolte av!

Og det er en viktig del av grunnlaget for at den modellen vi har valgt for førstehåndsomsetningen har vist seg så slitesterk.

Tusen takk for innsatsen dere gjør.

Godt årsmøte!

Takk for oppmerksomheten!

***

 

 

 

[1] Nedgang på 23 prosent

[2] 69,56 kroner i årets fire første måneder

[3] ifølge beregninger fra Havforskningsinstituttet