Kunnskapsministerens tale på Norsk Lektorlags landsmøte 2023

Kjære alle sammen,

God morgen! Så kjekt å se dere!

Og tusen takk for at jeg får lov til å komme hit til et av landets viktigste landsmøter!

Jeg har nå vært kunnskapsminister i nøyaktig 38 dager.

Allerede har jeg sett det enorme engasjementet som gjør skole-Norge så spesielt.

Det har jeg ikke minst opplevd i møtene med Helle og dere i Lektorlaget den siste måneden - nå senest på tirsdag.

Jeg har lyst til å si tusen takk til dere i Norsk Lektorlag og det dere gjør for medlemmene deres.

Tusen takk for at dere tar på dere ansvaret som ligger i det å være tillitsvalgt.

Og takk for at dere går inn i skoledebatten med erfaringer, dedikasjon og kunnskap.

Nå er det jo sånn at vi kunnskapsministere ofte skryter av dere lektorer og lærere.

Og det gjør vi med rette.

Men jeg vil bare nevne at jeg faktisk har gått ett skritt lenger. Jeg har nemlig også giftet meg med en av dere.

Nå skal det sies at mannen min ikke har lektortittelen. Men han er lærer, så jeg håper det fortsatt gir meg et lite pluss i boken.

*

Før jeg kom hit, forhørte jeg meg litt rundt om dere i Norsk Lektorlag.

Og svarene jeg fikk, var ganske så entydige.

Norske lektorer er rett og slett en gjeng med dyktige mennesker.

Dere er folk som brenner for faget deres. Som brenner for formidling. Og som brenner for elevene deres.

Og så er det, ifølge mine kilder, visstnok også en «ganske høy nerdefaktor» blant dere.

Det er et stort kompliment i min bok – bare så det er sagt.

Dere ser tross alt på en som hadde «Kunnskap er makt» på russekortet sitt.

Så høy nerdefaktor passer meg bra.

*

Kjære lektorer,

det er mye vi ikke vet om samfunnet elevene våre skal ut i de neste årene.

Men to ting kan vi være sikre på.

Dagens unge vil møte et høykompetent arbeidsliv.

Og de vil møte en verden der de må tilpasse seg endringer raskt. 

Da må norsk skole være en plass der vi utdanner gode problemløsere. Bevisste samfunnsborgere. Og trygge, hele mennesker.

Der kunnskap ligger til grunn når elevene våre lærer å skape, utforske og utfordre.

*

I 1939 gikk vi vekk fra den såkalte «bokskolen».

Da skulle ikke elevene lenger pugge seg i hjel. De skulle ikke passivt ta imot monologer oppe fra kateteret.

Nå skulle de være med å utvikle, reflektere og være kreative.

Flere skolepionerer bidro til dette.

En av dem var Johan Hertzberg, rektor på Stabæk skole, litt utenfor Oslo.

Han innførte elevdemokrati og jobbet under fanen «frihet under ansvar».

Det var en radikal ide den gang – det at elevene ikke bare skulle gjøre det de ble fortalt, men finne ut av ting på egen hånd.

Men skulle det fungere, så måtte lærerne også ta seg tid til å bli kjent med elevene sine, mente Hertzberg.

Fikk ungene tillit og følte seg sett, ville de også vokse på ansvaret.

Johan Hertzbergs prinsipper har vi fortsatt med oss i norsk skole. Det skal vi være stolte av.

 

For dere vet – akkurat som meg – at noe av den viktigste læringen skjer i relasjonen mellom elevene og lærerne våre.

Og noe av det beste i norsk skole, er nettopp at elevene våre føler de har støtte fra og tillit til lærerne sine i skolehverdagen.

Min viktigste oppgave blir å gi dere støtte og tillit i deres hverdag.

Jeg ønsker å gi dere best mulig rammer.

Og sørge for at dere får forvalte kompetansen deres med pedagogisk handlingsrom i ryggen.

*

For det er mye som går bra i norsk skole.

Mye takket være dere og deres kollegaer.

Likevel er det flere trekk som bekymrer meg. 

Flere elever sier de er blitt mindre motiverte. Flere kjeder seg.

Flere opplever mer stress, press og mobbing.

Og skoleresultater som burde gått opp, går ned.

Derfor skal vi gjøre noen prioriteringer framover.

Vi skal fortsette å styrke fellesskolen og videregående som en viktig fellesarena

– der ungene våre møter hverandre på tvers av bakgrunn, interesser og foreldrenes lommebok.

*

Vi skal gjøre skolen mer praktisk, variert og relevant - der elevene får bruke mer av hele seg gjennom skoledagen.

*

Vi skal sette inn et krafttak på grunnleggende ferdigheter, som lesing og regning.

Det betyr blant annet flere fysiske lærebøker inn i skolen. 

Og at vi skal finne en bedre balanse mellom skjerm og papir – mellom penn og tastatur.

*

Vi skal også stille krav til elevene våre.

Vi skal ha klare forventninger om at de møter på skolen. Og at de gjør det de skal når de er der.   

Selvfølgelig med en forståelse i bunn om at hver enkelt har ulike forutsetninger og behov.

*

Vi skal se på hvordan vi vurderer, og hva vi måler i skolen.

Vi har nå fått en rapport fra utvalget for kvalitetsvurdering.

Her vet jeg dere i Lektorlaget er bekymret for utvalgets anbefaling om å fjerne eksamen i grunnskolen.

La meg si dette - jeg kommer til å ha høy terskel for å fjerne eksamen.

Samtidig må jeg få sette meg inn i utvalgets forslag og begrunnelse. Deretter skal rapporten ut på høring.

*

Videre, skal vi i enda større grad legge vekt på økt konsentrasjon og læring i klasserommet.

Ett grep vi gjør, er å unngå mobilbruk som forstyrrer læringen.

Her vet jeg mange av dere lektorer har etterlyst klare føringer fra nasjonalt hold.

Jeg har nå bedt Udir om en tydelig anbefaling om hvordan vi skal gjøre dette.

Forhåpentligvis er denne på plass om ikke altfor lenge.

Forskningen er som dere vet, tydelig:

Når man kaster ut mobilene, går de faglige resultatene opp og mobbing går ned - særlig blant jentene.

Det sosiale miljøet blir bedre og forstyrrelsene færre.

*

Kjære lektorer,

det digitale vil prege mye av debatten om skolene våre framover.

La meg være klar - jeg tror på teknologi som en positiv kraft for skolen og ungene våre.

Men jeg tror på teknologien når den brukes med kunnskap.

Når vi er bevisste på kvalitet og når vi skal bruke hva.

Og at teknologien setter menneskene den skal hjelpe i sentrum.

*

Dette skal være våre førende prinsipper, når vi nå diskuterer kunstig intelligens i skolen.

KI er allerede i ferd med å forandre hvordan vi lærer, underviser og vurderer.

Flere lærere bruker i dag KI til kreativ læring, tilpasset læring og å gi raskere tilbakemelding.

Dette er bra.

Vi skal være åpne og nysgjerrige på mulighetene KI gir oss.  

Samtidig skal vi vise sunn fornuft.

Kunstig intelligens må møtes med svært bevisste vurderinger rundt kvalitet, personvern, inkludering og etikk.

Noen har kalt det å bruke KI i skolen som å hoppe på et tog i fart.

I så fall må vi sørge for at vi legger togskinnene i retningen vi ønsker.

Det krever at vi har bred og oppdatert kunnskap.

Allerede er vi i gang med å utarbeide veiledere til dere ledere og lærere.

Vi har laget kompetansepakker til skolene om hvordan dere kan bruke KI.

Disse oppdateres fortløpende med ny kunnskap og erfaring.

Ikke minst, ser vi på hvordan vi sikrer at eksamen gjennomføres på en god måte.

*

Men kjære lektorer, la meg likevel få avslutte med dette budskapet.

Tenkende maskiner kommer til å bli stadig smartere.

Men selv da, må det være det som skjer mellom oss mennesker, som betyr mest.

Jeg tror den viktigste læringen i skolen fortsatt vil skje i relasjonen mellom eleven og lærerne våre.

Når tillit og trygge relasjoner møter kompetanse og kvalitet i klasserommene våre.

Akkurat som rektor Johan Hertzberg mente det skulle være.

I en slik skole trenger vi kompetente fagfolk, gode pedagoger og engasjerte formidlere. Vi trenger dere.

Takk for meg.