Hilsningstale til Norsk Sjømannsforbunds landsmøte 2022

Kamerater

Kjære landsmøte

Norge er en lilleputtnasjon i folketall, og i landareal ligger vi midt på treet.

Det er som havnasjon vi regnes som ei stormakt.

Det handler både om de enorme havområdene vi rår over, men også om de stolte tradisjonene vi har som sjøfolk og sjøfartsnasjon.

Det er kunnskapen om havet, det at vi lærte oss å mestre havet og Arktis, som gjorde oss i stand til å bli først til både Sydpolen og Nordpolen.

At vi utforsket Island og Grønland.

Som gjør at vi finner spor etter vikinger ved både Onegasjøen og Ladogasjøen.

Og – ikke minst – at våre forfedre oppdaget Amerika nesten 500 år før Columbus.

*

Jeg har levd hele mitt liv ved havet.

I nabobygda reiste halvparten av ungdommene på min alder til sjøs.

Havet har alltid vært framtida på Helgelandskysten.

Samtidig har jeg stor respekt for havet.

Jeg har vært i to forlis, det ene enda mer alvorlig enn det andre.

Men jeg kjenner alltid på ei dragning til havet.

Det er en del av identiteten til oss som er kystfolk.

Hver helg, når jeg er hjemme, må jeg en tur ned på odden.

Det er noe eget med havet.

Enten det er blankstille eller stormfullt.

Jeg kan ikke leve uten av og til å høre lyden og kjenne lukta av havet.

Fra kjøkkenbordet kan jeg stille klokka etter nordgående Hurtigruta kl. 0640.

Tre og en halv time senere seiler sørgående forbi.

Jeg ser cruisebåtene som tar turen inn Aldersundet – Helgelands Hardanger - eller som har satt kursen inn under Svartisen.

Og de store lasteskipene som skal inn til Jernverksbyen.

Langt der ute i horisonten, ser jeg øysamfunnet Træna, 50 km fra land.

Norges eldste fiskevær.

En påminnelse om at vi var et folk av sjøfolk før vi ble fiskere for ni tusen år siden.

De svømte jo ikke ut dit.

*

Det er få ting jeg setter mer pris på enn å møte sjøfolk som jobber på norske skip.

Norsk sjømannskap er i verdensklasse.

Dere utfører en veldig viktig jobb, dere kommer fra hele landet.

Enten dere seiler på verdenshavene, frakter milliardverdier på land fra lakseslakteriet på Lovund eller går i skytteltrafikk mellom Moss og Horten.

Dere er avgjørende for å skape de store verdiene i skipsfartsnæringa, flere titalls milliarder kroner.

Norges store og rike havområder har til alle tider gitt grunnlag for arbeid, vekst og verdiskaping.

Sjøfolk på norske båter er kjent for å være dyktige fagfolk, som er godt skolerte, de er pålitelige og kjent for godt kameratskap om bord.

Kanskje er det utferdstrangen som forener sjøfolk.

Lengselen etter å komme ut på havet, seile inn i fremmede havner over hele verden.

Holde stø kurs i de røffeste farvann.

Ikke bare for at lasten skal trygt frem. Også menneskene om bord.

Alt det her kommer ikke av seg selv.

Godt sjømannskap bygger på et godt trepartssamarbeid - der arbeidsfolk, arbeidsgivere og myndighetene tar et felles ansvar for et godt og trygt arbeidsliv til havs.

Selv om havet kan være grovt og rufsete, skal lønns- og arbeidsforholdene til sjøs være ryddige, rettferdige og respekterte, som på land.

Det skjer ikke over alt.

Derfor er den storrengjøringa vi hadde lovet – og er godt i gang med – like viktig på havet som på land.

For skal vi sikre norsk maritim kompetanse for framtida, må vi sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann.

I dag er det en høy andel utenlandske skip hvor de ansatte har et lønnsnivå som ligger betydelig lavere enn norsk nivå.  

I dag kan skip seile mellom norske havner og tilby maritime tjenester på internasjonale lønninger.

Det skal det bli en slutt på.

Vi kan ikke godta sosial dumping i norske havområder.

Det gjør vi heller ikke på land.

Det handler ikke bare om å gi den enkelte en anstendig lønn.

Det handler om å ta vare på verdigheten til ei hel næring som gjennom generasjoner har bidratt til nasjonal stolthet.

Sikrer vi gode vilkår for sjøfolk, legger vi også til rette for enda mer aktivitet i den maritime verdikjeden.

Regjeringa mener prinsipielt at utenlandske arbeidstakere på skip som utfører tjenester i Norge og på norsk sokkel, skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med norske arbeidstakere.

Det betyr at alle skip som seiler i norske farvann, uavhengig av hvor de er flagget, må betale norske lønninger.

Det er viktig av flere grunner:

For det første vil norske lønns- og arbeidsvilkår fjerne mye av årsaken til stor sosial ulikhet om bord på skip i norske farvann.

Sjøfolk som jobber i samme farvann, i samme type jobber, har store lønnsforskjeller.

Vi vil ikke tillate sosial dumping i norske farvann.

Dere skal ikke bli utkonkurrert på heimebane fordi utenlandske sjøfolk blir avspist med 34 kroner for hver hundrelapp norske sjøfolk tjener.

For det andre vil norske lønninger fremme et mer rettferdig arbeidsliv.

Likeverdige vilkår for arbeidstakerne betyr noe for konkurransen om oppdrag i norske farvann og på norsk sokkel.

I dag konkurrerer ikke rederier og sjøfolk om oppdrag og arbeidsplasser på like vilkår.

Uakseptabelt lave lønninger skal ikke være et konkurransefortrinn.

Det aksepterer vi ikke på land.

Og det er ingen grunn til å akseptere det i norske farvann.

For det tredje vil det skape forutsigbarhet, og gjøre maritim næring mer attraktiv som yrkesvei for norske ungdommer.

Vi må sikre norsk maritim kompetanse for framtida for å trygge den frontposisjonen vi har også gjennom det grønne skiftet.

Norsk rekruttering er avgjørende for å opprettholde og øke norsk sysselsetting og kompetanse i næringa.

Med det her grepet forsterker vi Norges posisjon som sjøfartsnasjon.

Jeg tror ikke ungdommer i Norge vil velge maritime fag, om ikke arbeidsplassene er attraktive.

Vi er ikke mot konkurranse.

Men konkurransen bør foregå på grunnlag av kvalitet, effektivitet, ferdigheter og produktivitet. Ikke lønnsnivå.

Til syvende og sist handler det om hvorvidt næringa har ei framtid i Norge med norske sjøfolk.

Konkurranse om lønnsnivået fører lett til en nedadgående lønnsspiral, med press på lønninger.

Vi vil at uakseptabelt lave lønninger skal fjernes som mulig konkurransefortrinn.

Så enkelt. Så viktig.

Et rettferdig arbeidsliv skaper forutsigbarhet for norske arbeidsplasser.

De skal ikke utkonkurreres av lønnsnivået som hører hjemme i lavkostland.

*

Holmefjordutvalget ga en tydelig anbefaling om å innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår til sjøs.

Det har vi fulgt opp!

Norsk sjømannsforbund og LO har arbeidet for norsk lønn i norske farvann i lang tid.

I løpet av åtte år klarte den forrige regjeringa å få satt ned et utvalg.

Det tok oss åtte uker å konkludere med at et lovforslag skulle utarbeides.

Sjømannsforbundet har vært en viktig pådriver for lovforslaget, og vi sto sammen om offentliggjøre saken i mediene da saken ble sendt på høring.

Det her sier noen om tilliten mellom oss.  

At LO-lederen danset på kaia den dagen sier også noe om stemninga vi kan skape i lag.

For meg er akkurat dette svært enkelt.

Jeg har vært folkevalgt og tillitsvalgt i Arbeiderpartiet hele mitt voksne liv.

Jeg meldte meg inn fordi jeg ville være med i interessepartiet for vanlige arbeidsfolk.

Norsk lønn i norske farvann er ikke en enkel sak.

Men ikke desto mindre viktig.

Vi merker godt et stort press fra de som ikke ønsker lovforslaget velkommen, og som mener det vil svekke konkurransekraften.

Jeg mener de tar feil.

Skal vi bygge turisme, reiseliv i Norge og transport langs kysten på lavlønnskonkurranse?

Nei!

Verdens vakreste kyst skal ikke selges på billigsalg!

Arbeid i Norge skal foregå på norske vilkår.

Det samme gjelder for de som får tjene store penger på å utnytte norske naturressurser på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone.

Alle som er opptatt av næringa bør se at det her også betyr noe for omdømmet til næringa, og for den framtidige rekrutteringa.

*

Regjeringa står skulder ved skulder med arbeidsfolk.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet driver ikke med tomt prat.

Lovforslaget vil ta vår stolte sjøfartshistorie inn i ei ny tid.

Det her er en klar beskjed om at vi ikke vil tillatte sosial dumping og uakseptabelt lave lønninger på skip i norske farvann og på norsk sokkel.

*

Høringsfristen gikk ut 31. august.

Vi er glad for alle høringsinnspillene vi har mottatt, med ris og ros.

Nå arbeider vi videre med lovforslaget, og saken har høyeste prioritet.

*

De fleste av oss tar for gitt at de er medlemmer i folketrygden.

Sånn er det ikke for alle.

I dag er de som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, ekskludert fra medlemskap i folketrygden.

Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg mener at det er både urimelig og uheldig at vi i norsk arbeidsliv har en kategori arbeidstakere som er fullstendig utelukket fra trygdedekning.

Det er en viktig likestillingssak.

Vi vet at det er stor overvekt av kvinnfolk i hotell- og restaurantvirksomhet.

Vi vil at de endelig skal få like trygderettigheter som mannfolkene om bord.

Det skulle bare mangle.

Marte Mjøs Persen har allerede satt Arbeids- og inkluderingsdepartementet i sving med å utarbeide et høringsnotat, for å få opphevet den aktuelle bestemmelsen i folketrygdloven.

Vi har jobbet godt i lag.

Jeg har også igangsatt arbeidet med en likestillingsstrategi for maritim næring.

Vi har en vei å gå, og jeg forventer samme respons fra sjøfartsnæringa som jeg fikk fra fiskerinæringa da vi tok tak i det som måtte tas tak i.

I Norge skal alle ha det trygt på arbeid, vi må sikre likestilling ombord på norske skip, og vi må slå ned på alle former for trakassering når det finner sted.

*

Kamerater,

Lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsfolk skal være like bra til havs som på land.

Nå er vi nærmere målet enn noen gang.

Tusen takk for oppmerksomheten!

 

***