Norsk verdensarvutstilling åpnet på Vega

Dette innholdet er mer enn 1 år gammelt.

24. april åpnet statsråd Espen Barth Eide utstillingen «Vår Verdensarv» på Vega. Utstillingen viser verdensarven, dens betydning og arbeidet med å ta vare på den. Det er en ambisjon å etablere utstillingen på alle de åtte norske verdensarvområdene.

Vegaøyene
Vegaøyene. Bilde fra ankomst Hysvær. Foto: KLD

Verdensarven er områder av så stor verdi for menneskeheten at verdens land har gått sammen om å bevare dem for fremtidens generasjoner. I dag består verdensarvlisten av 1157 steder, åtte av dem i Norge. Vegaøyene fikk plass på listen i 2004 på grunn av sitt helt spesielle natur- og kulturlandskap. Et landskap som har utviklet seg gjennom menneskets samspill med naturen over flere tusen år.

- Jeg unner alle å komme til Vega og se dette unike landskapet og møte dem som tar vare på det. Jeg er imponert over hvordan vegasamfunnet tar vare på natur- og kulturverdiene her og samtidig bruker verdensarvstatusen til å utvikle øyene videre, sier klima og miljøm inister Espen Barth Eide.

Nyskapende utstilling

Utstillingen «Vår verdensarv» er utviklet av Norges Verdensarv og Riksantikvaren, på initiativ fra Klima- og miljødepartementet. Den er interaktiv, flerspråklig og med et unikt visuelt uttrykk, der bilder og filmer beveger seg over installasjonene i rommet. Det er en ambisjon at alle de åtte norske verdensarvområdene skal ha en tilsvarende utstilling. Utstillingen er foreløpig etablert på Vega og i Alta, og under oppføring i Geiranger. Åpningen på Vega var den offisielle åpningen av konseptet. Et mål med utstillingen er å bidra til forståelse for verdensarv på tvers av kulturer og landegrenser og til å skape engasjement for å ta vare på verdensarven.

- Dette er en stor satsing, og jeg er begeistret over resultatet. Noe av det viktigste vi gjør for å beskytte verdensarven er å spre kunnskap om den. Vi er også forpliktet til dette som part i verdensarvkommisjonen. Med denne utstillingen gir vi flere mulighet til å oppleve verdensarvstedene, forstå betydningen av dem og engasjere seg i arbeidet med å beskytte dem, sier Eide.

Øytur og møter på Vega

I forkant av åpningen besøkte klima- og miljøministeren flere av værene i verdensarvområdet med båt sammen med representanter fra de norske verdensarvområdene, fuglevoktere, Vega kommunestyre og Riksantikvaren. Under befaringen og gjennom egne møter møtte klima- og miljøministeren mennesker med interesse for å ta vare på natur- og kulturlandskapet og utvikle næringsaktivitet i verdensarvområdet. Statsråden fikk en innføring i arbeidet til fuglevokterne på øyene, og fikk blant annet være med på å lage reir til ærfugl i spesielle hus oppført for å beskytte fuglen i hekketiden.

Under selve åpningsseremonien på Verdensarvsenteret deltok Einar Steinsholm og Leon Chislari som har tatt tradisjonen med fuglevokting videre til neste generasjon på Vega. Neste generasjon var også sterkt representert gjennom Vega barnekor som sang under åpningsseremonien.

Åpning av utstillingen Vår verdensarv
Klima og miljøminister Espen Barth Eide åpnet utstillingen "Vår Verdensarv" i Vega 24. april. Her blant annet sammen med de unge fuglevokterne Einar Steinsholm og Leon Chislari og Riksantikvar Hanna Geiran

- Verdensarven er hele menneskehetens arv. Statusen som verdensarvområde gjør at Vega settes på kartet sammen med flere av verdens mest unike reisemål, som Taj Mahal i India, Galapagosøyene i Stillehavet, Great Barrier Reef i Australia og den kinesiske mur. Dette er en status jeg opplever at folk her er glade for og stolte av. Verdensarvstatusen gir veldig mye verdi tilbake til lokalsamfunnet, men fører også med noen begrensninger, fordi utvikling innenfor verdensarvområdet skal skje på verdensarvsverdienes premisser, sier Eide.

Fuglevoktere og Espen Barth Eide ved ærfuglhus på Vega
Fuglevoktere Øystein Ludvigsen og Snefrid Jakobsen viser klima- og miljøminister Espen Barth Eide hvordan bygging av ærfuglhus og prepping av reir basert på tang gir ærfuglen trygghet i hekketiden. Når ærfuglen og ungene forlater husene ligger det dun igjen i reirene som deretter renses og brukes til dunprodukter. Klima- og miljøministeren fikk selv prøve å lage reir til ærfuglene. Foto: KLD