Norsk utenrikstjeneste blir unyansert fremstilt. Det er svært uheldig

Aftenposten har de siste dagene publisert flere artikler om betingelsene for våre utsendte tjenestekvinner og tjenestemenn på Norges utenriksstasjoner. Vi hilser velkommen kritiske spørsmål om Utenriksdepartementet (UD), men må utdype og nyansere det bildet som avisen tegner.

Aftenpostens sak om betingelsene til våre utstasjonerte er ikke en like stor avsløring som avisen fremstiller det. Særavtalen som omhandler tillegg, ytelser og godtgjørelser for utstasjonerte ligger lett tilgjengelig på regjeringens nettsider. Avtalen er forhandlet frem mellom UD og fagorganisasjonene Akademikerne, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Parat.

Særavtalen inneholder ikke frynsegoder, men virkemidler for å dekke merutgifter og kompensere for ulemper ved å være stasjonert i utlandet på vegne av Norge i flere år om gangen, og for de fleste diplomater over gjentatte perioder.

Dette må til for å bemanne Norges 100 utenriksstasjoner med kompetente og motiverte medarbeidere.

Får ikke betalt for overtidsarbeid

Å jobbe i utenrikstjenesten er mye og hardt arbeid, ofte utenom ordinær arbeidstid. Utsendte diplomater får ikke betalt for overtidsarbeid eller for å være i beredskap utenom arbeidstid. Vi skal ivareta og fremme Norges interesser og gi bistand til norske borgere og norske virksomheter i utlandet.

Vi skal analysere og rapportere om utvikling på områder som direkte og indirekte påvirker Norge. Dette kan være sikkerhetspolitikk, klima, energi, migrasjon og humanitære katastrofer. Vi skal forvalte norsk bistand.

Vi åpner dører for norsk kultur og næringsliv.

En kjerneoppgave for utenrikstjenesten er konsulær bistand til norske borgere. Da pandemien brøt ut i 2020, hjalp UD mange norske borgere med å komme hjem fra utlandet. Dette hadde vært langt vanskeligere uten utsendte norske diplomater som arbeidet intensivt for å bistå norske borgere.

I løpet av et år er det mange, både norske borgere og utlendinger, som får bistand fra utenrikstjenesten. Et eksempel: På et normalt år utsteder utenrikstjenesten rundt 21.700 pass. Vi behandler over 223.000 søknader om visum og opphold.

Det er ansvarsfulle og krevende stillinger som skal fylles. Våre utsendte må ha bred kompetanse, internasjonal erfaring og gode språkkunnskaper.

De må evne å få gode kontakter og løse kompliserte problemer. Og ikke minst: Våre utsendte må tåle å stå i kriser, slik de har gjort i blant annet Kabul , Yangon, Kyiv og Shanghai det siste året. I ytterste konsekvens må våre diplomater være beredt til å evakuere hjem, arbeidsplass og egen familie og samtidig bistå andre norske borgere i samme situasjon.

Dyrt å etablere seg i utlandet

For å bemanne utenriksstasjonene med kvalifiserte diplomater må vi sikre at de har gode arbeidsforhold og betingelser. Det er dyrt å etablere seg og familien i utlandet. Særavtalen skal blant annet dekke merutgiftene som følger med utetjeneste, inkludert hjemreiser, og kompensere for de ulempene våre ansatte og deres familier har ved å ha et yrkesliv med stadige skifter av arbeidssted.

Vi vil legge til rette for at flest mulig av våre ansatte kan og vil reise ut i verden med familien sin. Våre diplomater har vanligvis en ektefelle eller samboer som også har god utdanning og en yrkeskarriere hjemme i Norge. En del steder kan partneren jobbe, men ofte i stillinger med lavere lønn enn de ville ha fått i Norge.

Mange medfølgende ektefeller, samboere og kjærester må forlate arbeidslivet de årene deres partner jobber for Norge i utlandet. Det kan ha en betydelig kostnad for de familiene dette gjelder. Vi kompenserer ikke for bortfall av en partners inntekt og opptjening i folketrygd og tjenestepensjon, utover en begrenset ektefellepensjonsordning for medfølgende med mange år ute.

Betingelsene våre må dermed være gode nok til at våre ansatte skal ønske å jobbe flere år på en utenriksstasjon, ofte etterfulgt av et nytt opphold på en annen stasjon før de returnerer til Norge – for deretter å reise ut igjen noen år etterpå.

Vi prioriterer derfor høyt arbeidet med å legge enda bedre til rette for at ektefeller og samboere ønsker og kan følge våre diplomater til utlandet.

Ingen avsløring

I sin dekning av UD har Aftenposten viet oppmerksomhet til kompensasjonen for boligskatt som våre og andre statlige utsendte tidligere mottok, dersom de leide ut boligen her hjemme mens de jobbet for Norge i utlandet. Det har hele veien vært full åpenhet om ordningen. Den ble utarbeidet i samarbeid med skattemyndighetene.

Ordningen ble omtalt i mediene da den i sin tid ble innført, også i Aftenposten. 17. november 2007 skrev for eksempel Aftenposten at det skulle innføres en kompensasjonsordning for å dekke UD-ansattes skatt på fordelen av bolig i utlandet.

Prislappen ble den gang anslått til i underkant av 20 millioner kroner. I 2011, det første året ordningen var fullt i bruk, var kostnaden for departementet 19,9 millioner kroner. I 2021 var kostnaden også 19,9 millioner kroner.

Det er altså ingen avsløring at UD har en særavtale, eller at denne avtalen inntil nylig kompenserte for boligskatt. Når partene i 2022 ble enige om å avvikle denne kompensasjonen, var det fordi de ønsket å endre til det som ble ansett å være viktigere: Å styrke kompensasjonen for ulempen tilknyttet utenlandsopphold.

Denne kompensasjonen ble vurdert å treffe behovet for våre utsendte og deres partnere bedre.

Bildene gir et feilaktig inntrykk

For å illustrere hvordan norske diplomater bor, har Aftenposten valgt å vise bilder av residensene til flere av våre ambassadører. Sett utenfra gir bildene et feilaktig inntrykk av våre utsendtes boligforhold. Residensene har en lokalisering, størrelse og standard som skal gjøre det mulig å bruke dem til å representere Norge og norske interesser.

Her er det typisk mange store arrangementer og fortrolige diplomatiske møter og samtaler i løpet av et år.

Det aller meste av boligen benyttes til representasjon. Den private boligdelen for en ambassadør og familie utgjør en mindre del av bygget og er mer nøktern enn hva man ser fra utsiden.

Det er stasjonssjefer, altså ambassadører og generalkonsuler, som bor i en privat del i residensen. Det store flertall av våre utsendte, de rundt 500 som ikke er stasjonssjef, har vanligvis boliger med nærmest mulig norsk standard.

Variasjonen og boligkvaliteten er stor mellom tjenestestedene. Mange steder er sikkerhet en avgjørende faktor. Våre utsendte i Stockholm og København kan bo relativt likt det man gjør i Oslo, mens forholdene på steder som Kabul, Bamako og Khartoum er annerledes.

Global og profesjonell utenrikstjeneste

Det er uheldig at fremstillingen av norsk utenrikstjeneste blir så unyansert som det Aftenposten de siste dagene har presentert. Norge har en global, profesjonell og døgnåpen utenrikstjeneste. Vi jobber for norske borgere, norske interesser, norsk næringsliv og norske myndigheter.

For å sikre at utenrikstjenesten er forsvarlig bemannet må vi ha konkurransedyktige arbeidsforhold og betingelser, men vi er ikke lønnsledende.

Vi må vi sørge for at våre utsendte har et trygt og godt sted å bo. Vi må også ta hensyn til at det ofte følger med partner og barn som også skal starte en ny tilværelse i nytt land, når den ene i familien reiser utenlands for Norge.