Norske jenter mer samfunnsengasjerte enn gutter

Norske elever har fått mer kunnskap om demokrati fra 2009 til 2016. Sammenlignet med det internasjonale snittet skårer de høyt på kunnskap om og forståelse av demokrati, samfunnssystemer og demokratiske prinsipper.

– Vi er glade for å se at norske elever har høy kunnskap om demokrati, og at dette har økt siden 2009.  Over halvparten av norske 14-åringer er nå på det øverste kunnskapsnivået og dette er langt over det internasjonale snittet, sier divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Sissel Skillinghaug.

Norge gjør det noe svakere enn de andre nordiske landene, men er etter Sverige det landet i Norden som har hatt størst fremgang. Mye tyder også på at skolen er en spesielt viktig demokratisk arena for elever i Norge.

– Denne undersøkelsen viser at skolene jobber godt med å inkludere demokrati og medborgerskap i undervisningen. Skolen skal bidra til at elevene blir aktive samfunnsborgere, og det er ingen liten oppgave, sier kunnskapsminister Henrik Asheim.

Den internasjonale demokratiundersøkelsen ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) har undersøkt 14-åringers kunnskap om og engasjement i demokratiske og samfunnspolitiske spørsmål. Målet er å finne ut hvordan denne aldersgruppen kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn. I alt deltar 24 land i ICCS 2016.

Økte kjønnsforskjeller bekymrer

Forskerne bak den norske rapporten Unge medborgere har undersøkt om elevenes kjønn, minoritetsspråklige bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå har betydning for deres demokratiforståelse.

– Det har vært en betydelig framgang for elever som har foreldre uten høyere utdanning, forklarer Sissel Skillinghaug.

Fra 2009 har imidlertid kjønnsforskjellene i Norge økt både når det gjelder demokratiforståelse og samfunnsengasjement. Selv om det har vært en fremgang for alle elever har jentene økt sitt forsprang, og kunnskapsgapet har økt.

Flere jenter enn gutter deltar i demokrati- og medborgerskapsrelaterte aktiviteter. Jenter har også mer positive holdninger til politikk, demokrati og medborgerskap.

– Jeg er bekymret over at vi ser økende kjønnsforskjeller når det gjelder elevenes demokratiforståelse. Vi ser en tendens til økende kjønnsforskjeller på flere områder i skolen, og det er bakgrunnen for at regjeringen har satt ned et utvalg som skal se nærmere på akkurat denne problematikken, sier Asheim.

Nedgang i sosial ulikhet

Elever med foreldre uten høyere utdanning har svakere kunnskap om demokrati enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Slik er det i alle land som deltar i undersøkelsen. Det samme gjelder for elever fra minoritetsspråklige familier. Norge skiller seg imidlertid ut ved at disse forskjellene har minket kraftig fra 2009 til 2016.

– Elever fra minoritetsspråklige familier har hatt langt større fremgang når det gjelder demokratikunnskaper enn andre elever. Det er veldig bra, og viser at vi er på rett vei når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller i skolen, sier kunnskapsministeren.

Norske elever oppgir også at de i større grad enn før snakker med foreldre om politikk, samfunnsspørsmål og det som skjer i andre land. Undersøkelsen viser at langt færre 14-åringer enn før får informasjon fra tradisjonelle medier som TV og aviser.

Mer pliktorienterte

Å alltid følge loven, å stemme ved nasjonale valg og å ha respekt for regjeringen er holdninger som står enda sterkere blant norsk ungdom i dag enn i 2009. Elevenes tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner som regjeringen, politiet og forsvaret har også økt. Lavest tillit har ungdommene til sosiale medier som Facebook, bloggere og YouTube.

– Norske 14-åringer ser ut til å være mer pliktorienterte nå enn for syv år siden. Det er bra at de er opptatt av å stemme ved valg og at de har tillit til det politiske systemet, men det er også viktig at ungdom er kritiske til makthaverne og stiller spørsmål ved etablerte "sannheter", mener Asheim.

Regjeringen har startet arbeidet med å fornye alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående. I forbindelse med dette skal demokrati og medborgerskap inn som ett av tre tverrfaglige temaer i alle fag der det er naturlig.

– Vi lever i en tid med store omveltninger. Det globale trusselbildet endrer seg med hensyn til klimaendringer, terror og folkevandringer, for å nevne noe. Sosiale medier legger nye rammer for hvordan vi kommuniserer og deltar. Opplæring i demokrati og medborgerskap er derfor viktigere enn noen gang, understreker kunnskapsminister Henrik Asheim.

FAKTA

Den internasjonale studien ICCS 2016 (International Civic and Citizenship Education Study) ble gjennomført blant ungdomsskoleelever på 9. klassetrinn.

Målet er å undersøke hvordan 14-åringer både kjenner til, utøver og forberedes til rollen som demokratiske medborgere i dagens og fremtidens samfunn.

ICCS gjennomføres i regi av IEA, og i alt deltar 24 land. En tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2009.

6271 norske elever har deltatt i studien. De har svart både på en kunnskapstest og en spørreundersøkelse om holdninger og deltakelse. I tillegg har lærere og skoleledere svart på spørsmål om demokratiopplæringen i skolen.

Den norske rapporten Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9. klassinger i Norgeer skrevet av forskere ved NOVA i samarbeid med Institutt for grunnskole- og faglærerutdanningen ved HiOA.

De norske resultatene i ICCS 2016 kan du lese her.     

Den internasjonale rapporten kan du lese her.