NTP 2025-2036: En grønnere transport som tar bedre vare på klima og natur

De største gjenstående klimagassutslippene i transportsektoren kommer fra tunge kjøretøy, fra anleggsmaskiner og fra skipsfarten. Derfor vil regjeringen innføre flere målrettede tiltak for å få ned disse utslippene. Dette kommer i tillegg til viktige virkemidler som CO₂-avgift, omsetningskrav for biodrivstoff og Enova-støtte.

Vil ta vare på de veiene vi har – og unngå tap av natur

I tillegg til at utslippene skal ned, vil regjeringen også ta bedre vare på veiene våre og spare inngrep i natur.

– Vi vil bruke mer penger på utbedring av de veiene vi allerede har. Det sparer ikke bare kostnader, men også inngrep i natur og dyrket mark. Regjeringen vil så langt som mulig unngå å planlegge samferdselsprosjekter gjennom områder med store klima- og miljøverdier. Nedbygging av arealer er den viktigste årsaken til tap av natur. Det aller viktigste grepet denne planen tar for å unngå å skade naturen er gjennom vår prioritering av utbedringer og gjenbruk av infrastruktur, sier Nygård.

For første gang presenterer også Nasjonal transportplan et anslag for arealbeslaget som følger av prosjektporteføljen. Anslaget gjelder både nedbyggingen av spesielt verdifull natur, og nedbygging av henholdsvis skog, myr, ferskvann og dyrka mark.

Der hvor det vil være nødvendig å bygge ny vei, skal det gjøres på en mer skånsom måte enn tidligere. Regjeringen har tidligere tatt grep ved å endre veinormalene som bidrar til redusert arealbeslag.

– Den nye veinormalen åpner for å bygge motorveier med lavere fartsgrenser, blant annet for å kunne gjenbruke mer eksisterende vei. Den åpner også for å bygge tofelts- og trefeltsveier på veier med mer trafikk enn det tidligere veinormal gjorde, noe som muliggjør mindre arealbeslag, sier Nygård.

Enklere lading av tungbil med flere og bedre rasteplasser

Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimagassutslipp.

– Jeg tror det er mulig å få til en tilsvarende utvikling for tunge biler som den vi har sett for personbiler, men det forutsetter at lastebiler som skal dekke lange strekninger kan lade underveis. Lading må dessuten kunne kombineres med sjåførenes lovpålagte pauser, sier Nygård.

I Nasjonal transportplan vil regjeringen legge bedre til rette for lading av tunge kjøretøy.

– I tillegg til å bygge ut selve ladeinfrastrukturen for tunge biler, er en viktig oppgave å bygge ut nye døgnhvile- og rasteplasser, og legge til rette for lading på eksisterende plasser. Regjeringen vil derfor bruke totalt 3,7 milliarder kroner i planperioden til utbygging og drift av døgnhvile- og rasteplasser, og annen innsats for tungbil-lading innenfor Statens vegvesens ansvarsområde, sier Nygård.

Regjeringen vil også vurdere reduserte takster for store nullutslippskjøretøy på ferjer, og vil videreføre dagens praksis med fritak for bompengebetaling for tunge nullutslippskjøretøy i en periode frem til 2030.

En grønnere skipsfart

Også skipsfarten skal bli mer grønn.

– Vi vil legge til rette for reduserte utslipp fra skipsfarten. Derfor vil vi utrede hvorvidt havner, som selv ønsker det, kan stille krav om at fartøy skal benytte elektrisitet eller andre lav- eller nullutslippsdrivstoff for å kunne anløpe og benytte havnen, og avvise fartøy som ikke oppfyller kravet. Vi vil også utrede om krav til drift av havn for å ivareta miljø kan benyttes som et virkemiddel for å redusere klimagassutslipp, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

Regjeringen jobber med å følge opp nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Dette følger egne prosesser og er ikke vurdert spesielt i forbindelse med NTP.

Viderefører pilotprosjektene for utslippsfrie anleggsplasser

For å redusere utslippene fra anleggsplasser, vil regjeringen legge til rette for teknologiutvikling som kan redusere utslippene fra anleggsmaskiner gjennom å videreføre pilotprosjektene for utslippsfrie anleggsplasser ut 2027. Regjeringen vil også vurdere om det kan settes mål eller stilles krav til anleggsplassene.

– Gravemaskiner, hjullastere, dumpere og andre store maskiner står for store utslipp av klimagasser. Derfor vil vi fortsette å gi støtte til pilotprosjekter for å teste ut ulike løsninger for på sikt å få anleggsplassene til å bli utslippsfrie, sier Nygård.

1 milliard kroner til å framskynde null- og lavutslipps luftfart

Regjeringen vil også legge til rette for en omstilling av luftfarten, og fremskynde innfasingen av null- og lavutslippsluftfart i Norge.

– Luftfarten må gjennom en utfordrende og omfattende omstilling for å utvikle seg i tråd med nasjonale og internasjonale klimamål. Regjeringen har derfor prioritert 1 milliard kroner i Nasjonal transportplan til en fremskyndet innfasing av null- og lavutslippsluftart i Norge. På denne måten skal vi legge til rette for en grønnere luftfart og samtidig videreutvikle et tilgjengelig og effektivt flyrutetilbud i hele landet, sier Nygård.

Byvekstavtaler og andre tilskudd til byområdene

Byvekstavtalene er viktig for å få til en samordnet areal- og transportplanlegging i byområdene. Det kan bidra til mer effektiv arealbruk, redusere transportbehovet og gjøre det enklere å reise kollektivt, sykle og gå.

– Med byvekstavtalene får vi mer klima- og miljøvennlig transport, bedre mobilitet og fremkommelighet og mindre forurensning og støy i byområdene. En viktig prioritering nå er å reforhandle og forlenge byvekstavtalene i de fire største byområdene. Det vil gi bedre forutsigbarhet for lokale myndigheter. Det vil også bli mer lokal frihet i bruk av midlene, som har vært ønsket av byene.

Med byvekstavtalene følger betydelige midler til byområdene.

– I planperioden vil regjeringen prioritere 88 milliarder kroner til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Dette er en sterk og langsiktig satsing på klima- og miljøvennlig transport for å nå nullvekstmålet i byområdene, sier Nygård.

For flere opplysninger – se:

• Nasjonal transportplan 2025-2036