Ny frihandelsavtale med Storbritannia gir avklaring om handel med landbruksprodukter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 04.06.2021
Frihandelsavtalen mellom Norge og Storbritannia er svært omfattende og gjelder mange sektorer, og omfatter også handel med landbruksvarer.
– I denne viktige frihandelsavtalen for Norge har vi klart å ivareta distriktsjordbruket og de grasbaserte produksjonene, - kua, sauen og geita, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad
Ikke nye kvoter for ost, storfekjøtt og kjøtt av sau og lam
– Til tross for offensive krav fra britisk side er det ikke gitt nye kvoter for import av sensitive norske jordbruksvarer som storfekjøtt, sau/lam og meierivarer. Dette er produksjoner som er avgjørende for å nå regjeringens mål om et landbruk over hele landet, sier Bollestad.
– Dette er produksjoner som ikke bare skaffer viktige arbeidsplasser i landbruket, men også bidrar til sysselsetting i matindustrien og andre virksomheter som er avhengig av sektoren, sier Olaug V. Bollestad.
Importkvoter der Norge har et importbehov
– For importkvotene som inngår i avtalen, er det gjort grundige vurderinger av hvordan de vil slå ut for landbruket og matindustrien, sier Bollestad.
Utgangspunktet har vært å gi kvoter for varer der Norge allerede har et importbehov eller der kvotene kommer utenfor norsk sesong, og der importen ikke vil komme til erstatning for norsk produksjon. Dette gjelder blant annet kvotene for råvarer til kraftfôrindustrien og konservesindustrien, der det i dag er en betydelig import.
Storbritannia har utelukkende fått kvoter som EU allerede har. Noen av kvotene som er gitt Storbritannia, er kvoter som EU i dag utnytter i liten grad på grunn av begrenset interesse i det norske markedet
Må gi noe for å få til en avtale
– Så er det slik i alle forhandlinger at vi må gi noe for å få til en avtale, sier landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad.
Det er gitt kvoter på 100 tonn svinekjøtt og 100 tonn skinke. I tillegg er det gitt 50 tonn ribbe for desember måned når det vanligvis er import. Det er gitt 120 tonn pølser og 158 tonn fjørfekjøtt. Samlet utgjør disse kvotene under to promille av norsk produksjon av kjøtt.
Det er gitt mindre kvoter på egg, jordbær, såfrø, epler (utenfor norsk sesong), isbergsalat (til industri), potet- og potetprodukter og planter.
Storbritannia fikk ved inngåelse av den midlertidige handelsavtalen med Norge en ostekvote på 299 tonn, mot en tilsvarende reduksjon i EUs ostekvote. Denne kvoten blir videreført i den permanente avtalen.
Ved omlegging til prosenttoll for faste oster fra 1. januar 2013 ble det besluttet at 14 EU-oster, skulle unntas fra omleggingen til prosenttoll og fortsette med kronetoll. Avtalen med Storbritannia innebærer at fire britiske oster med geografisk opprinnelsesmerking tilføyes lista over faste oster med kronetoll.
Eksportkvoter fra Norge
Avtalen omfatter fire eksportkvoter fra Norge, blant annet en ostekvote på 513 tonn.
Eksisterende tollregime mellom Norge og Storbritannia videreføres i hovedsak både for basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer.
Kontaktperson i Landbruks- og matdepartementet: Kommunikasjonsrådgiver Ståle Norang. Tlf 41 43 80 11.
Nærings- og fiskeridepartementet har lagt ut en pressemelding om avtalen som helhet.