Ny industrimelding og ny minerallov

Kjære alle sammen,                                                      * Sjekkes mot fremføring

Jeg har gledet meg til å invitere dere hit i dag.

For nå skal vi presentere to nyheter som gjør at vi er bedre rustet for tiden vi er inne i, og for tiden som kommer.

Den ene av disse er den nye mineralloven.

Det er en nødvendig oppdatering av et viktig lovverk.

Oppdateringen handler om å sikre at vi virkelig utnytter potensialet vi har som leverandør til morgendagens lavutslippssamfunn.

Det handler også om sikkerhetsinteresser.

Det skal jeg si mer om senere.

Men aller først skal jeg presentere den nye industrimeldingen: «Industrien – konkurransekraft for en ny tid».

Den forrige industrimeldingen ble lagt fram i 2017.

Det høres kanskje ikke ut som det er så lenge siden. Men vi snakker altså likevel i meldingen om en «ny tid».

Det mener jeg vi har god grunn for.

Det er jo mye som har skjedd siden s2017. Storbritannia har gått ut av EU. Det er krig i Europa. Tollmurene reiser seg.

**

Den nye tiden er preget av tre hovedutfordringer.

• Geopolitisk utvikling og økt oppmerksomhet om kritiske verdikjeder.
• Klima- og miljøutfordringer
• Teknologisk utvikling

Eller, sagt på en annen, litt forenklet og folkelig måte: Krig, klimakrise og KI.

Dette er elementer som i stor grad påvirker industriens rammevilkår, og som vi mener god industripolitikk må bygges rundt.

De krever mest av alt at industrien evner å omstille seg.

Og det vet vi at norsk industri kan. Det er blant de mest nyskapende og nytenkende miljøene vi har.

Omstilling og utvikling er vi rett og slett gode på her til lands.

Det finnes det mange eksempler på. Ett av dem er Framo i Bergen, som jeg besøkte på onsdag.

Det som begynte for snart 90 år siden med import av marint utstyr, ble etter hvert til en bedrift som utviklet og produserte egne varer.

Onsdag møtte jeg Ronald, som for 50 år siden, gikk inn fabrikkportene på Framo for første gang. Da var maskinene og arbeidsmetodene enklere.

Men kulturen var god. Fagorganiseringen høy. Bedriften satset på kompetansen til de ansatte.

Med gode folk som Ronald, evnet Framo å omstille seg.

Kunnskapen de hadde opparbeidet seg etter å ha laget forskjellige innovative pumpeløsninger til frakteskip, ble så videreutviklet for bruk offshore.

Utvikling, omstilling, stadig på jakt etter nye løsninger - denne typen historier er det flere av i Norge.

Og man kan si at meldingen i dag er laget for at man også 90 år fram i tid skal kunne fortelle mange slike historier om den hjemlige industrien.

**

Vi vil skape forutsigbarhet rundt det vi kan kontrollere, som er de politiske rammevilkårene vi legger her i Norge.

Denne meldingen beskriver det viktigste for industrien, som er bredden av rammevilkår.

Samtidig er det viktig å gjøre de rette prioriteringene.

Vi har seks industripolitiske hovedprioriteringer.

**

Vi når ingen av prioriteringene våre hvis vi ikke har nok kraft.

Historisk sett har ren og rimelig kraft vært et fortrinn for den norske industrien.

Og vi har fortsatt et stort kraftoverskudd i Norge. Det fortrinnet ønsker vi å beholde.

Regjeringens politiske hovedgrep for at industrien skal ha tilgang på ren og rimelig kraft er:

• Flere tiltak for økt produksjon fra vannkraft, vindkraft på land og solkraft. Vi legger også til rette for jevnlige utlysninger av areal og støttekonkurranser for havvind.

• Min kollega energiminister Terje Aasland annonserte nylig at vi vil forenkle konsesjonsprosessen for nye, store kraftledninger.

• Den kraften vi har, må prioriteres til de viktigste tingene. Vi arbeider med hvordan forsvars- og sikkerhetspolitisk hensyn, herunder forsvarsindustri, skal prioriteres ved tilknytning til kraftnettet.

• Energiministeren annonserte også forrige uke flere tiltak som skal sikre at ren kraft er et konkurransefortrinn for industrien, ved å redusere de negative virkningene av opprinnelsesgarantiordningen. Dette er gjort sammen med Norsk Industri, Fellesforbundet og Styrke.

På tross av urolige tider, står jeg her i dag som optimist på vegne av norsk industri.

For i det store går det veldig bra med industrien i Norge.

Omsetningen nådde en ny topp i 2024, og industrien selv venter omsetningsvekst, eksportvekst og økt sysselsetting i år.

En annen grunn til optimisme er alle de ivrige, kunnskapsrike og engasjerte fagarbeiderne jeg møter når jeg reiser land og strand rundt.

Lærlinger, fagarbeidere, spesialister og ingeniører. De skaper nye løsninger, innovasjon, gründerskap.

Det skjer ute i bedriftene hver eneste dag.

På Framo møtte jeg mange av dem. De er unge og har tro på en lang fremtid i industrien.

Det er et eksempel på en bedrift som satser på kompetanse. Det må politikken også gjøre.  

**

Regjeringen har satset på en mer praktisk rettet skole, vi har løftet yrkesfag.

Og forrige uke kom nyheten om at rekordmange vil gå yrkesfag: 54 prosent av alle som søkte videregående skole i år, hadde yrkesfag som førsteønske. Det lover godt!

Så er det samtidig viktig at man får påfyll på kompetansen. Og at etter- og videreutdanningstilbudet er bra.

Derfor la forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland frem en ny fagskolemelding der vi styrker statusen til fagskolen som en høyere, yrkesfaglig utdanning.

**

For å bygge videre på denne grunnmuren, satser vi på:

• Starte en kompetansereform i arbeidslivet med et pilotprosjekt i industrien.

• Fortsette satsning på fag- og yrkesopplæring slik at flere fullfører, som kan bidra til å sikre rekrutteringen til industrien.

• Og videreutvikle trepartsbransjeprogram for kompetanseutvikling.

**

Norge har en stolt industrihistorie.

I starten var det dampdrevne tekstilfabrikker og oppbygging av treindustrien.

For litt over 120 år siden startet vi i stor skala å utnytte vannkraften til nye elektrokjemiske og metallurgiske industrieventyr.

Nå står vi ovenfor nye revolusjonerende endringer i industrien. Vi snakker automasjon, digitalisering, KI, roboter, programvarer og 3D-printere.

Dette handler ikke om å bytte ut mennesker med maskiner, men om at mennesker kan gjøre mer ved hjelp av maskiner, og arbeide tryggere.

Slik kan vi mennesker bli enda mer produktive.

Vi skal henge med her – ja, helst vil jeg jo at vi skal gå i front.

Et norsk firma som virkelig har grepet mulighetene her, er AutoStore i Rogaland.

Deres teknologi for automatisering sørger for bedre og mer effektiv utnyttelse av lagerkapasitet verden over. De har i dag mer enn 1600 systemer installert i nærmere 60 land.

Slike historier vil vi ha flere av, så våren 2024 la regjeringen frem «Strategi for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling.»

Selv om vi har satt et mål for næringslivets forskningsinnsats, vil den faktiske innsatsen være et resultat av beslutninger tatt av bedriftene.

** 

Vi har følgende hovedgrep for å holde norsk industri helt i spydspissen av den teknologiske utviklingen:

• Legge til rette for økt deltakelse fra næringslivet i EUs programmer for forskning, innovasjon, utvikling og implementering på IKT-området.

• Styrke veiledningsarbeidet for ansvarlig utvikling og bruk av KI.

• Legge til rette for innovasjon basert på KI i næringslivet gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet.

• Vi vil invitere partene til å lage en strategi for vareproduserende industri.

**

Vi vil at industrien skal bidra til at vi når klimamålene våre. Vi må kutte utslipp og skape jobber.

Her har vi mye god erfaring å bygge videre på.

Norsk industri har alltid vært bygget på fornybar kraft, lenge før klimamål ble et tema.

Derfor er norske bedrifter i mange industribransjer allerede blant de mest klimaeffektive i verden.

Fastlandsindustrien har i tillegg kuttet utslipp med rundt 40 prosent siden 1990.

Mye kan gjøres med videre elektrifisering, men ulike deler av industrien vil ha ulike muligheter og utfordringer.

Sementproduksjon, for eksempel, er helt nødvendig – men medfører også store klimagassutslipp.

Brevik sementfabrikk i Porsgrunn blir den første i verden som kan tilby sement med null netto-utslipp når deres fullskala karbonfangstanlegg står klart.

Det kan redusere utslipp med 400.000 tonn CO2 i året.

Det er viktig å påpeke at omstillingen til lavutslippssamfunnet også åpner for store forretningsmuligheter.

En verden som skal omstille seg etterspør mye av den kompetansen vi har utviklet i Norge i eksisterende næringer.

**

De viktigste grepene som støtter prioriteringen om å bidra til lavutslippssamfunnet, er:

• Utvikle havvind på norsk sokkel, som vil gi mer fornybar kraft, og legge til rette for et hjemmemarked for leverandørindustri til havvind.

• Legge frem en strategi for leverandørindustrien til havvind.

• Fortsette å legge til rette for CO2-fangst i norsk industri og avfallsforbrenning.

• Følge opp det maritime klimapartnerskapet, klimapartnerskapet med prosessindustrien og med byggenæringen, som sentrale verktøy for samarbeid og dialog med næringslivet om grønn omstilling.

Vi bygger ny industri på skuldrene av det etablerte.

Ingen havvind uten olje og gass.

Ingen hydrogen uten kompetansen fra prosessindustrien.

**

I det siste har mye handlet om dette neste punktet.

Rundt oss ser vi at der man tidligere bygget bro, setter man nå opp tollmurer.

Utviklingen var allerede i gang før Trump 2, og har satt fart etter det.

Hver femte jobb her til lands er knyttet til eksport.

Vi er rett og slett helt avhengig av å ha en åpen økonomi som gir industrien vår tilgang til andre markeder.

Et eksempel er GE Healthcare. De produserer viktige produkter for helsesektoren.

Anslaget er at det hvert sekund undersøkes mer enn fire pasienter med produkter fra fabrikken deres på Lindesnes.

Fra helt sør i Norge konkurrerer de med sterke aktører fra India og Kina.

Sånt går altså an – så sant man har adgang til de samme markedene, på like vilkår.

**

Vi vil jobbe for å:

• Holde fast ved EØS-avtalen og kjempe for det regelbaserte handelssystemet.

• Styrke nærings- og handelssamarbeidet blant annet gjennom strategiske partnerskap med utvalgte handelspartnere, herunder EU, EUs medlemsland, USA og Storbritannia.

• Fortsette det målrettede eksportarbeidet inn mot viktige markeder.

Jeg var i Brüssel så sent som for to uker siden, hvor jeg deltok på møter med Europakommisjonen og møtte EUs kommissær for handel og økonomisk sikkerhet, Maros Šefčovič. 

Jeg har også hatt samtaler med mange av mine europeiske ministerkolleger.

De skjønner Norges posisjoner på dette temaet.

Her hjemme holder vi tett kontakt med LO, NHO og norsk næringsliv, og da særlig eksportrettede bedrifter.

**

Den siste hovedprioriteringen handler om at næringspolitikk er sikkerhetspolitikk.

Næringslivet, inkludert alle deler av industrien, spiller en viktig rolle for vår sikkerhet og beredskap.

Norge er, og skal fortsatt være, en åpen og forutsigbar samarbeidspartner og leverandør av viktige varer og tjenester til våre samarbeidspartnere og allierte.

Jeg har åpnet missilfabrikk på Kongsberg, og vi har en veldig god dialog om hva denne næringen trenger for å kunne bidra til Norges og Europas sikkerhet.

Det er samtidig behov for grundigere analyser av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske verdikjeder.

**

Regjeringens hovedgrep for at industrien skal støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk er:

• Legge frem oppdatering av forsvarsindustriell strategi.

• Økonomisk støtte til kapasitetsutbygging i forsvarsindustrien.

• Gjennomføre en helhetlig kartlegging av norsk industris rolle i norske og alliertes strategiske og kritiske verdikjeder.

Politikkens rolle er å lage gode rammevilkår for næringslivet slik at vår fremste ressurs, folkene, kan ha trygge og gode arbeidsplasser å gå til. 

Denne uken gikk Ronald ut av fabrikkporten på Framo for siste gang.

De manuelle dreiebenkene han jobbet med da han først gikk inn porten er erstattet av det fremste som finnes innen ny teknologi.

Men en ting er likt: det satses på kompetanse, det tas inn lærlinger og samarbeidet mellom de ansatte og bedriften er godt.

Det er sånn norsk industri skal klare seg i den harde internasjonale konkurransen.

Det handler om den fremste fordelen og som Ronald er et glimrende eksempel på: Folkene.

Da går vi over til den nye mineralloven, som jo på flere vis henger sammen med industrimeldingen.

**  

Vi kan ikke snakke om morgendagens industri uten mineraler.

Mineraler er byggesteinene i den teknologien som skal omstille industrien.

Mineralutvinning er en av landets eldste eksportindustrier.

Stein på stein har man i hundrevis av år utvunnet viktige råvarer.

Det har vært svært krevende arbeid, men har også bidratt til oppbygging av lokalsamfunn i nord og sør.

Historien viser hvor viktig mineraler har vært, men nå i dag skal jeg snakke mest om det som nøkkelen til morgendagens lavutslippssamfunn, i Norge og i verden. 

Vårt potensial som leverandør av mange av disse grønne byggesteinene er udiskutabelt.

Derfor legger regjeringen i dag også frem forslag om en ny minerallov.

Forrige minerallov var fra 2009.

Som jeg var inne på tidligere, verden forandrer seg raskt nå.

Derfor må vi ha et lovverk som er best mulig tilpasset tiden vi lever i.

Som kan sikre våre interesser i dag, også i et sikkerhetspolitisk perspektiv.

Og gjøre veien til en grønn fremtid kortere.

**

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være en bærekraftig, stabil og langsiktig leverandør av mineraler.

Og tiden vi lever i viser hvor viktig det er at Norge kan fylle denne rollen internasjonalt.

Da må vi ha rammer som gjør dette mulig.

**

Noe av det viktigste med dette lovforslaget er å modernisere mineralloven.

Med søknadsprosesser som er mer effektive og bedre koordinert med annet regelverk, legger vi til rette for mer bærekraftig og effektiv utnyttelse av mineralressursene i Norge.

Helt konkret foreslår vi blant annet å styrke samordningen av de ulike saksbehandlingssporene på mineralfeltet, og innfører et rekkefølgekrav.

Målet er å unngå at prosesser drar unødvendig ut i tid fordi næringen blir pålagt motstridende krav i tillatelser, og fordi de samme forholdene utredes flere ganger.

Et annet viktig grep er forslaget om å innføre en felles, eksklusiv undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller.

En felles tillatelse gjør at også rettighetene i større grad er på samme hånd når det skal startes undersøkelser og senere utvinning.

Dette vil skape mer forutsigbarhet og gjøre det enklere å få igangsatt mineralprosjekter.

Et tredje viktig grep vi tar er å gi bærekraftsperspektivet større plass i loven.

Vi innfører en rapporteringsplikt for overskuddsmasser som er i omløp.

Dette skal bidra til god ressursforvaltning.

**

Det har vært helt sentralt for regjeringen at forslaget om en ny minerallov også skal ivareta andre samfunnsmessige hensyn på en god måte.

Ikke minst handler dette om våre folkerettslige forpliktelser.

Det innebærer blant annet å styrke vernet av samiske rettighetshavere.

Vi foreslår at den som utvinner statens mineraler i de tradisjonelle samiske områdene skal betale et vederlag til de samiske aktørene som berøres av aktiviteten.

Dette er i tråd med våre folkerettslige forpliktelser og vi mener dette skaper forutsigbarhet for de aktørene som ønsker å drive med mineralutvinning i de tradisjonelle samiske områdene.

Og anvendelsesområdet for særregelen som gjelder samiske forhold utvides fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

**

Vi lever i en tid der nasjonale sikkerhetsinteresser blir en viktigere del av all politikkutforming.

Det har vi tatt høyde for i den nye loven. Vi skal fastsette regler for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Fornybar energi, digital omstilling, rom- og forsvarsektoren – på alle disse feltene ser vi en voldsom satsning globalt, og et stort behov for mineraler.

Det å være selvforsynt med det viktigste, er høyt på dagsorden hos våre venner og allierte.

Da må Norge - med våre naturressurser, vår fremtidsrettede industri, vår kompetanse og vårt omdømme som et trygt land å gjøre forretninger med - ta ansvar.

Derfor annonserer vi i dag at regjeringen har bestemt at vi ønsker å inkludere EUs lovgivning for kritiske råvarer i EØS-avtalen.

EUs Critical Raw Materials Act, også kjent som CRMA, skal styrke europeisk uavhengighet på råvarefeltet. 

Ved å ta CRMA inn i EØS-avtalen viser vi at Norge er klare til å spille en viktig rolle som leverandør til det europeiske markedet.

Og understreke at vi ønsker å knytte oss enda tettere til Europa. 

**

Industri og mineraler henger sammen.

Norge og Europa henger sammen.

Med ny industrimelding og ny minerallov styrker vi disse båndene.

Takk for oppmerksomheten.

***