Nytt lovforslag forenkler innkrevingsprosessen
Pressemelding | Nr: 63/2024 | Dato: 13.12.2024 | Finansdepartementet
Regjeringen har i dag vedtatt å fremme forslag til en ny innkrevingslov for Skatteetaten, som legger til rette for programmet Fremtidens innkreving. Det foreslås nye regler for innkrevingen hos Skatteetaten og alminnelig namsmann, og å etablere en ny og helhetlig ordning for utleggstrekk. Den nye ordningen vil gi betydelige forenklinger og forbedringer for både skyldnere og arbeidsgivere, samtidig som den sikrer en effektiv og rettferdig innkreving. Lovendringene er utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det nye regelverket legger til rette for det viktige digitaliseringsprosjektet Fremtidens innkreving i Skatteetaten. Dette vil gi betydelig forenklinger for både skyldnere og arbeidsgivere, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Fremtidens innkreving er en tverrsektoriell satsning som startet i 2022, og gjennomføres i tre steg. Programmet legger til rette for å samordne og modernisere IT-systemer, prosesser og regelverk på innkrevingsområdet. Programmet er ledet av Skatteetaten, som samarbeider med politiet, Nav, Lånekassa og Brønnøysundregistrene om å utvikle sammenhengende tjenester i perioden 2022-2028.
Målet er bl.a. å utvikle tjenester som henger bedre sammen for brukerne, uavhengig av hvilken offentlig etat som tilbyr tjenesten. Innkreving av skatter, avgifter og andre pengekrav skal effektiviseres gjennom datadeling, og moderniserte og integrerte løsninger. Seks regnskap og fem innkrevingssystem skal samles i et nytt felles regnskaps- og innkrevingssystem.
Fremtidens innkreving gir store gevinster for landets innbyggere, næringsdrivende, samfunnet i stort, og saksbehandlere i flere etater. Programmet vil blant annet gi betydelig besparelser for arbeidsgivere når de håndterer lønnstrekk, i tillegg til effektivisering i statlige etater som er involvert i innkreving. Programmet vil også gi næringsdrivende og privatpersoner bedre oversikt over krav fra det offentlige, og bidra til at det ikke bygges opp gjeld over tid.
Bakgrunn for ny trekkordning
Utleggstrekk innebærer at arbeidsgiver pålegges å trekke en del av lønnen til dekning av et krav mot arbeidstakeren. Dagens ordning, hvor både alminnelig namsmann, Skatteetaten og kommunene kan beslutte utleggstrekk, har vært lite samordnet og krevende for både skyldnere og arbeidsgivere. Arbeidsgivere må i dag forholde seg til flere ulike trekkpålegg fra forskjellige myndigheter. Det gjør administrasjonen av utleggstrekk tidkrevende og komplisert. Samtidig kan skyldnere oppleve dagens ordning som lite fleksibel, spesielt hvis deres økonomiske situasjon endrer seg og det blir behov for å justere trekkets størrelse.
– Dagens ordning kan føles som en ekstra byrde for folk som står i en vanskelig situasjon hvor de skylder penger. Derfor har det vært viktig å finne bedre løsninger for å hjelpe folk med å få kontroll på økonomien igjen, sier finansministeren
Den nye trekkordningen
For å møte disse utfordringene, har moderniseringsprogrammet Fremtidens innkreving utviklet en ny, helhetlig ordning for utleggstrekk. Denne ordningen innebærer nye arbeidsprosesser og IT-støtte som skal gjøre det enklere å administrere utleggstrekk. Lovforslagene som nå fremmes, gir de nødvendige reglene for denne nye ordningen.
Den nye ordningen vil samordne utleggstrekk fra ulike innkrevere, slik at det bare vil løpe ett trekk mot samme skyldner. Dette vil forenkle prosessen for skyldnere og arbeidsgivere, og sikre en mer rettferdig og effektiv innkreving. Skatteetaten vil ha ansvaret for kommunikasjonen med arbeidsgiverne og for å videreformidle trekkbeløpet til kreditorene. Den nye trekkordningen vil gi:
- Bedre samordning: Ett samlet utleggstrekk for alle krav mot en skyldner.
- Økt fleksibilitet for skyldner: Mulighet for namsmyndighetene til å justere trekkets størrelse ved endringer i skyldnerens økonomi.
- Forenkling for arbeidsgivere: Arbeidsgivere trenger bare å forholde seg til ett trekkpålegg og én innkrevingsmyndighet.
- Bedre personvern: Arbeidsgivere får kun informasjon om beløpet som skal trekkes, ikke om det bakenforliggende kravet.
Mer om lovendringene
I tillegg til skatter og avgifter krever Skatteetaten inn krav for om lag 50 statlige etater, samt bidragskrav og voldserstatninger. Den nye innkrevingsloven samler regelverket for denne innkrevingen i én lov. Departementet foreslår også endringer i saksbehandlingsreglene for alminnelig namsmann. Sammen legger disse lovendringene til rette for en vellykket modernisering av innkrevingsarbeidet hos Skatteetaten og alminnelig namsmann. Det vil gi en mer effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldnerne. De nye reglene er også enklere å forholde seg til for skyldnerne og andre brukere.
Lovforslagene var på høring i 2023, og de fleste av høringsinstansene støttet de overordnede prinsippene i lovforslaget. Lovforslaget som nå fremmes, er justert etter konkrete innspill i høringen, og vil tre i kraft fra 1. januar 2026.
Les mer: