Ny kunnskap om hvorfor barn og unge ikke deltar i kulturaktiviteter

Kultur- og likestillingsdepartementet har tidligere kartlagt barrierer for deltakelse i idrett, men vi vet ikke nok om barrierene i andre kulturaktiviteter – som for eksempel korps og orkester. Dette er nesten like store fritidsarenaer for barn og unge som idretten. Derfor har Institutt for samfunnsforskning – på oppdrag fra departementet - utarbeidet en rapport om økonomiske barrierer for deltakelse i kulturfrivilligheten.

– Det er utrolig viktig å ha et mangfold av aktiviteter som barn og unge kan delta i. Idretten er viktig for mange, men kulturaktiviteter er like viktig. Jeg vet hvor mye det betyr å få spille i korps, sammen med vennene sine. Sånne fellesskap må være tilgjengelig for alle, sier Jaffery.

Rapporten viser at de økonomiske barrierene er størst i områdene med gjennomsnittlig lav inntekt. Her opplever flere foreninger at deres medlemmer har utfordringer med å betale kontingent. Rapporten peker også på at flere unge faller fra mellom 13-19 år. Det er da det blir dyrere å drive med kulturaktiviteter i forhold til idrett og andre fritidsaktiviteter.   

– Det er ikke gratis å drive med kulturaktiviteter, selv om det billigere enn idretten. Kostnadene går opp etter hvert som barna blir eldre, og flere foretrekker andre aktiviteter. Jeg vil gjøre mitt for å bidra med støtte som kan gjøre kulturaktiviteter til attraktive og tilgjengelige tilbud som unge ønsker å være med i. Vi har blant annet foreslått 6 millioner kroner i støtte til Norges musikkorpsforbund sitt prosjekt Ungdomsløftet, som skal gi økt og varig aktivitet for unge, sier Jaffery.

• Økonomiske barrierer for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten – rapport fra Institutt for samfunnsforskning

Rapporten konkluderer blant annet med at: 

• Den viktigste årsaken til at barna ikke deltar på kulturaktiviteter er at barna foretrekker andre fritidsaktiviteter.
• Innen kulturfrivillighet har korps og orkester, dans og teater, revy og spel de gjennomgående høyeste kostnadene.
• Kostnadene for korps og orkester er de høyeste innen kulturfrivilligheten, og er på nivå med det det koster å delta i idrett med lave eller middels kostnader.
• Organisasjoner i kommuner med en høyere andel barn i lavinntektshusholdninger opplever oftere familieøkonomi som en hindring for barn og unges deltakelse.
• Generelt sett er det billigere for barn enn ungdom å delta i kulturfrivilligheten.
• Kontingent og/eller deltakeravgift er en driver av totalkostnaden i kulturaktiviteter, mens utstyr ofte er basert på utlån eller innebærer lave kostnader.